Mine erfaringer med å bruke Ubuntu som primært OS i en måned.
……

Om det derimot er bedre med, eller det samme, med en terminal vs. et grafisk brukergrensesnitt er jeg mer skeptisk til. En terminal er per definisjon ikke spesielt brukervennlig, i den form at du må kunne det, for du vil ikke umiddelbart forstå det. Hvis du ikke vet at du må skrive cd mappenavn for å gå inn i en mappe, får du heller ingen visuelle hint (som eksempelvis en klikkbar mappe) som kan hjelpe deg. Terminalen er vanskeligere å lære, vanskeligere å huske, og derfor mye vanskeligere å bruke for folk flest.

Nå skal det også sies at her skjer det masse i Linux, og har gjort det i mange år. Jeg er jo en novise, men har stort sett ikke store problemer med å finne greie nok GUI-er til terminalapplikasjonene jeg bruker. Og man kan klare det aller meste helt uten å se et terminalvindu. Skal du ha storstilt emigrering til Linux på desktopen for folk flest tror jeg imidlertid du trenger å kunne gjøre alt uten den, samtidig som avanserte bruker selvsagt fortsatt har muligheten.

Angående friheten er jeg helt enig, og det er nok dette som vil vekte mest hvis jeg en gang skifter totalt. Man lager mye data (bilder, video, tekst etc.) og det er mer og mer viktig for meg at dette er lagret i åpne formater som sikrer at jeg kan bruke det også om 10 og 20 år, og at jeg ikke skal låses av firmaer som ser penger i å tvinge på meg proprietære og ikke-konvertible formater for mine data.

vegard@ubuntu:~$ sudo greet Lasse
[sudo] password for vegard:
sudo: greet: command not found
vegard@ubuntu:~$

Faen..

Men hvis det å unngå å lime noen kommandolinjer inn i et terminalvindu er alfa og omega, vil nok byttet bli kortvarig. Det er ikke til å unngå. Men jeg skjønner heller ikke poenget? Jeg mener, har man problemer i Windows-verdenen, går man inn i Microsoft KB og ofte får man hjelp, av typen «Klikk der, klikk der, klikk der, klikk der og klikk der. Velg det, klikk der …», ja, du skjønner tegninga. Jeg ser absolutt ingen fordeler ved slike beskrivelser framfor «Skriv sudo ditt -og -datt, så er du ferdig med det». Og du kan lime inn flere linjer i gangen. :-)

Det jeg synes er deilig med Ubuntu i tillegg til et veldig behagelig utseende, et OS som bare virker og stort sett alle de programmene jeg trenger rett fra installasjons-CDen med automatisk oppdatering etter installasjon, er friheten. Ikke nødvendigvis bare det at Ubuntu er fri programvare etter offisielle definisjoner, men at jeg kan bruke all den software jeg finner uten å tenke på om dette er personlig eller profesjonelt bruk, at jeg kan bruke den hardwaren jeg selv foretrekker, jeg kan skifte skrivebordsmiljø som jeg vil … jeg har fått tilbake kontrollen. Og jeg gir den ikke fra meg igjen!

Lykke til med Ubuntu – og hils kommandolinja fra meg :-)

Vi er / var kanskje i litt forskjellig situasjon likevel, all den tid jeg faktisk er svært produktiv i Windows allerede, anser terminaler som et nødvendig onde, og ellers lever godt med Putty for mine små terminal-oppgaver etc.

Først nå, med mer fancy desktop-verktøyer og -utseende skal jeg orke å prøve Linux mer. Og ja, siden de produktive tingene i Compiz Fusion er omtrent direkte kopi av Apple sine desktop-verktøyer, kan jeg forestille meg at dette heller kan ende i Mac-verdenen om et år eller to..

Jeg skiftet til Ubuntu (både hjemme og på jobb) i fjor høst av akkurat samme grunn som deg. Jeg fikk gjort absolutt alt jeg trengte å få gjort, og bare tilgangen til en ekte terminal med SSH istedenfor å måtte ta til takke med Putty var fantastisk. Men når man kjører Linux fast er det uunngåelig at man av og til lukter limet som vitner om at dette i bunn og grunn er masse programvare “tapet” sammen.

Og det var vel litt av grunnen til at jeg i sommer i år tok det naturlige skrittet videre å emigrere til Mac. :p Men bevares, ett år med Ubuntu gikk smertefritt. Og “må” jeg tilbake til en PC vil jeg fortsatt ha Ubuntu fremfor Windows. :) Og jeg skal vel tilstå at jeg av og til booter inn i Windows XP fortsatt…