For over en måned siden kom vi hjem fra Thailand, hvor vi tilbringte to uker på Koh Lanta. Grunnet indre hybelbeboer i Marie (yey!) valgte vi også å bo unødvendig fint, og nesten ikke gjøre noe mens vi var der.

Slutten av mars er kjent som den tørreste og varmeste perioden i den thailandske sesongen, så det var litt rart at det høljet ned halvparten av tiden der. Men vi fikk lest mye, badet en del, spist tilstrekkelig med curry, og hadde det veldig fint. Koh Lanta var fabelaktig for en rolig ferie, selv om det går charter dit, og jeg drar gjerne tilbake!

Bilder fra ferie hører med:

Lese bok. Dette var egentlig hovedaktiviteten vår.

Hotellet hadde en flytebrygge som man kunne bade fra ved lavvann. Da det kom uvær måtte denne tas inn, noe som sysselsatte halve Sør-Thailand i en ukes tid.

Dette har jeg valgt å kalle “Båt og bølger”.

Marie tester vannskorpa.

Siste dagene fikk vi solnedgangen, her fra hotellromverandaen vår. Du slår ikke utsikten derfra så lett.

Alt i alt, nydelig land nok en gang!

Så det ble først tre dager i Tuzla, så la vi inn et par netter i Beograd, og siden jeg reiste med en kollega som er serber la vi til slutt inn tre netter i Kikinda, hans hjemby langt nord i Serbia.

Det ble en veldig bra tur, og et kræsjkurs i dagens Balkan og tidligere Jugoslavia. Min kollega var nemlig jugoslav før han på nittitallet pluttselig var blitt serber. Fra Beograd kjørte vi til Tuzla, over fjellene hvor frontlinjen mellom Republika Srpska (i Bosnia, må vite) og resten av Bosnia gikk. I dag et område preget av ruiner og utilgjengelig mark grunnet tung minelegging.

Anyhoo, fotografier ble tatt og fremkalt, og presenteres på internettlerretet under:

Alle bildene over fra Tuzla, Bosnias tredje største by med ca 250.000 innbyggere.

Noen fun facts om Tuzla er at byen og området rundt er kjent for sitt salt, og byen ligger oppå en saltmine. Denne saltminen har man da utvinnet salt fra i lang tid, som man gjerne gjør med saltminer. Det som ikke var tenkt så nøye gjennom her var som jeg skrev at byen ligger oppå en saltmine, og når man tar saltet ut derifra så vil gjerne byen synke, for den har ikke så mye å stå på lengre.

En konsekvens av dette var at det var veldig mange skjeve hus der, og en rekke hus som ser veldig tradisjonelle ut, men som egentlig er nye hus gjenbygt i gammel stil etter at den opprinnelige bygningen hadde rast sammen – eksempelvis bygningen på nederste bilde. I dag prøver har man sluttet utvinningen og prøver heller å redde grunnen.

Tuzla var sjarmerende, men også den mest forurensede byen jeg har vært i. Plassert i bunnen av en dal hvor det for anledningen var veldig kaldt, og hvor alle fyrer direkte med kull gjorde underverker for lungene mine. Å gå de ti minuttene fra hotellet til sentrum var omtrent som å røyke en tyvepakning i et strekk.

Her busser vi over en av bruene over til Beograd.

Dagen etter ville vi gjerne ha oss litt Puk-Pok, men dessverre var det stengt.

..så vi gikk heller en tur i parken.

Siden jeg som sagt reiste med en tidligere jugoslav var det selvsagt at vi måtte dra å se Titos grav når vi først var i Titos by, så som sagt så gjort! Her vises et lite utvalg av stafettpinnene som jugoslaver sprang rundt hele Jugoslavia med i anledning Titos bursdag, hvert år!

Og her er Hotel Moskva, det fineste hotellet i Beograd! Fordelen ved å bo på Hotell Balkan som vi gjorde er at man har utsikt til dette hotellet!

(Hotel Balkan var i rettferdighetens navn et veldig bra hotell det også, bare mye billigere)

Vi fikk bare en kveld og en hel dag i Beograd, og det var i tillegg bitende kaldt. (Fun fact: det er alltid vind der!), men hu hei for en by, jeg har en svært sterk mistanke om at dette er en av de kuleste hovedstedene i Europa, og blir definitivt å dra tilbake. Kanskje bare ikke i februar.

Siste post på ruten var som sagt Kikinda, hvor de fem bildene over er fra. Kikinda er en by på ca 70.000 innbyggere, og forsåvidt ikke Balkans navle. De er vennskapsby med Narvik, i anledning Beisfjord fangeleir fra andre verdenskrig, hvor en rekke serbere fikk en tragisk død. De har også mammuten Kika.

Her bodde vi også hos min kollegas familie som var både hyggelig og interessant, og det er sjelden læringseffekten av en tur er så stor som den var denne gang: tre byer fra stor til mellomstor til liten, i to land, med lokale guider hele tiden var stas!

Vi bodde på Art Hotel Navigli i bydelen Navigli, det kostet ikke mye, var utrafikkert og lå rett over gata for Rita, en eksellent bar med proff og hyggelig betjening og fabelaktige drinker. Og i umiddelbar nærhet var det en drøss andre barer og restauranter. Drar jeg til Milano igjen skal jeg bo i Navigli igjen.

Navigli betyr forresten, eh, noe med navigering eller kanaler, og ble designet av da Vinchi sjøl. I praksis betyr det at det er en bydel sentrert rundt et par-tre kanaler, og at det er kanal-idyllisk der.

Her er forøvrig utsikten fra verandaen der, og jeg som ser på den.

Her flyr en due over plassen, på vei til operaen.

Milano er kanskje mest kjent for katedralen sin, en av verdens største og flotteste kirker. Den var også mektig stor og flott! Man kan til og med gå opp på taket og nyte solen, om det ikke regner. Som det forøvrig gjorde 3 av de 4 dagene vi var der.

..i tillegg har de en enorm togstasjon, her er den.

Og her er den duen fra fire bilder opp kommet frem til operaen, og har funnet en plass med utsikt til Leonardo da Vinchi!

Grunnen til at vi var i Milano var altså at Geneve er en yderst kjedelig by, så er man der og har noen dager ekstra (og ikke står mye på ski) er det best å dra vekk. Tog til Milano tar fire timer, går ofte, og er mye mer interessant! Det var i tillegg slapsete og fælt i Geneve denne gang så jeg har ingen bilder derfra nå, men om noen ønsker kan bilder i fint vær fra forrige tur dit også beskues.

Av de mer tematiske ting jeg pleier å oppsummere ser jeg jo at det i 2009 var en viss nedgang på alt:

Reiser

Nå er det jo ikke negativt å reise mindre i disse tider, men det er vel først og fremst tidfeldigheter at jeg reise littegranne mindre i år. Fikk uansett først en tur til Barcelona i april, som utover regn (som det var da), lommetyver (som vi gjennomskuet) og horer (som vi takket nei til) enda er en flott by. Neste tur ble en uke i Riga måneden etter, en by jeg lenge har hatt lyst til å besøke, men som jeg ble mettet på rimelig fort. En uke var i alle fall tilstrekkelig! I tillegg har jeg vært i Oslo på go-open en tur, og tre ganger i Trondheim,

Turene over var i utgangspunktet jobbturer, og første private tur ble til Stockholm, Uppsala og Hvaler. Det var knall siden jeg aldri har vært i hverken Stockholm eller Uppsala før. Min andre og siste private tur ble til Bergen for å feire min mors 60-årsdag. Jeg var i Bergen sist da jeg ble døpt der, og det tror jeg forøvrig er sist gang mamma også var der. Begge ganger ble jeg våt på hodet. Uansett en fin bursdag i en fin by!

Bøker

Å se gjennom hva jeg leste i fjor var jo litt begredelig – kun *seks* bøker! Det er det minste jeg har lest på mange, mange år. Grunnen er vel at jeg har vært litt lei og ikke funnet de store leseopplevelsene som har gitt meg lyst til å lese mye mer, umiddelbart (det er nemlig sånn det funker hos meg). Jeg leste ingen dårlige, men den eneste som er verd å ta spesielt frem er Netherland av Joseph o’Neill. Det positive er at det ikke kan bli vanskelig å slå det antallet i 2010. En god ting relatert til bøker var at noen startet bokelskere.no, så nå finnes min boksamling der. Naturlig nok er jeg ikke så aktiv der nå siden jeg ikke leser så mye, men det var et sosialt nettverk (på norsk) som var savnet!

TIng relatert til elektronisk databehandling

Bloggmessig satset jeg på et bra 2009, og feilet totalt. Jeg har faktisk bare skrevet 16 innlegg i 2009, og ikke av revolusjonerende kvalitet heller. I 2010 satser jeg på å ikke klare å skrive 16 innlegg engang.

(Ja, jeg prøver omvendt psykologi på meg selv).

På datamaskin og operativsystemfronten var det stille og rolig, etter all min tidligere eksperimentering med Linux, Windows og OS/X. Som mange andre har jeg bare trukket meg litt tilbake som fornøyd Mac-bruker så det er lite mer å eksperimentere med. På jobbfronten holder jeg heldigvis fortsatt på med open source, nå først og fremst med Drupal, som det også vil bli mye mer av fremover.

Tidligere år har det vært Facebook og Spotify jeg har blitt hektet på. Spotify har jeg blitt fornøyd betalkunde av, mens Facebook-bruken min har gått litt ned, til fordel for Twitter-bruken min som har gått noe opp.

Så da, klar for et nytt tiår, hey ho!

Men de snakker jo rart da.

I utlandet har de mange ville dyr. Her en såkalt “måse” som ser ut over Södermalm fra sin påle på Mosebacke Torv.

De er også svært religiøse. Her en kirke med en park under, også i Södermalm. Bildet tatt fra parken

Vil man ut av den grå byen, “til fargene” som de sier, kan man ta en liten båt.

Denne gikk til Fjäderholmarna, som til tross sitt navn bare var én holme så vidt jeg kunne se. Men det var fint der, husk shorts!

Södermalm var den fineste og mest interessante bydelen by far i Stockholm, selv om de aller fleste bare satt på gresset og latet seg.

I Uppsala er de veldig religiøse, og prøver å være Trondheim ved å bygge enda større kirker, ha enda flere studenter, og enda mer teknolgiutvikling. Fin by!

Uææ.

De har også en noe underlig hobbit-fetisj der.

..men selv om det er svært lærerikt å reise til andre land og oppleve andre kulturer og levesett er det jo også fint hjemme. Størstedelen av ferien tilbringte vi derfor på Hvaler i en slags komatøs tilstand uten helt å vite hva klokka var, eller på hvilken dag den var noe.

De snakker riktignok litt rart der også, men det ble en flott ferie likevel!

Her er billedbevis:

Først en oversikt, så man har kontroll.

Så en gate.

Og her hjelper jeg Latvias noe skrantende økonomi.

Disse tre husene (helt til venstre) er ganske kjente i Riga.

Her er et av torgene nede ved elven. Det var en slags Flashmob pågående, så plutselig var det masse sykler der, som det ble gjort forskjellige ting med.

En annen elv, midt i byparken. Riga har en veldig fin park.

Og Jurmala, en fin liten badeby ved kysten, 30 minutter med tog fra Riga.

Jeg har veldig lenge hatt lyst til å besøke Riga, faktisk helt siden 1996 da jeg så “Jomfruene i Riga” på Tromsø Internasjonale Filmfestival. Dette var svært ordinær norsk film med Helge Jordal i hovedrollen som jeg ikke husker noenting fra, bortsett fra at jeg altså fikk lyst til å besøke Riga av den.

I de drøye 13 årene siden da har jeg fått besøkt en del andre europeiske byer, og med dette bakteppet kombinert med å endelig få forløst mitt Riga-savn er jeg kanskje litt skuffet. Riga er fin, men mange europeiske hovedsteder er mye finere. Riga har også på mat, klær og drikke en litt lei kombinasjon av ikke kjempehøy kvalitet eller utvalg, men høye priser og en stor velvilje til at turister skal betale ekstra mye. Vi fant heller ingen de hemmelige bydeler hvor alt det kule egentlig skjer (svar på dette utbedes forøvrig i kommentarfelt).

Når det er sagt var det likevel en flott tur, mest grunnet flott selskap, nydelig vær, at det gikk fra vår til full sommer på den uken vi var der, og at jeg fikk badet i havet for første gang (kaldt). Men det er en del andre destinasjoner som skal utforskes før jeg drar tilbake.

Boka er en mer eller mindre løs samling av historier om og fra Manhattan, skrevet da Eggen og kjæresten bodde der i seks måneder. Mye er en (pop)kulturell gjennomgang av hva byen har fostret gjennom tidene, fra bebopens, hiphopens og beat-litteraturens fødsel, Malcolm X og Nation of Islam, Dylans inntreden i Greenwich, Warhol, Velvet Underground og kustscenen. Av mindre popkulturelle temaer er AIDS-epidemien, cracken og kriminaliteten, afroamerikansk og jødisk kulturen og 9/11. Og sist men ikke minst er det en del hverdagsskildringer fra Harlem, som var det området de selv bodde i.

Boka er gjennomført hyggelig å lese, og man får lyst å reise til New York umiddelbart. Jeg likte de mer personlige betraktningene best, da deler av resten kan bære litt preg av å være litt leksikalsk gjennomgang av temaer som det er skrevet side opp og side ned om fra før av. Men, Eggen kan åpenbart veldig mye, og det er ingenting galt i å friske opp og lære noe nytt om ting man har lest eller hørt om før. Anbefales som reiseskildring og kulturdokument både før og etter et besøk!

Nå hadde Barcelona imidlertid ikke lest Syden-reglementet så godt denne måneden, da det stort sett var var regn og kaldt. Det ble derfor ikke tatt så mange bilder, men her er noen.

Fra første dag, jeg dro ned til Barceloneta som jeg kjente til fra sist gang jeg var der. Først tok jeg en lunch, så gikk jeg lenge langs stranda siden jeg skulle ut på andre siden. Så stoppet et gjerde meg og jeg måtte gå helt tilbake.

Siden jeg er sta gikk jeg etterpå parallellgata av stranda, for jeg skulle jo til akvarieområdet så hjem igjen. Etter 20 minutter ble jeg stoppet av en vakt som sa jeg ikke fikk gå lengre, så på kartet, og oppdaget av jeg ikke hadde tatt hensyn til havet mellom Barcelonetta og dit jeg skulle. Lærdom: buss i Barcelona koster bare 1.35 Euro.

Dagen etter hadde jeg også en kollega på plass, så vi dro til Gaudis livsverk La Sagrada Familia, betalte for å komme inn å se at køen til heisen for å komme opp i tårnene var på nærmere to timer (mener virkelig at vi gikk trapper opp sist gang?) Gikk så ut igjen ganske fort og så det hadde begynt å regne. Ølpause.

Noen ølpauser senere trengte vi mer kultur og mat, og gikk for å finne Picasso-museet. Jeg valgte her å stole mer på noen amerikanske turister som sa hvilken retning dette lå i enn min egen magefølelse (og forsåvidt kartet jeg sto å så på). Resultat, vi gikk en timeslang tur i regnet, fant katedralen på veien, og fant til slutt Picasso-museet. Det stengte straks og vi fant ut at vi alt hadde betalt nok for å se veldig lite på en dag, så vi gikk rett til La Xampaneria som ligger rett ved. Vi hadde fått den anbefalt for tapas og cava.

De ga oss nydelig tapas (plassen er visstnok kjent for sin Basker-mat hørte vi senere). Og husets cava. En liter av den! Lærdom: ikke stort, men kan anbefale plassen både for stemning, kald Cava og kalde tapas! Og en liter Cava gjør underverker med regnvær!

Relatert bonustips: Cal Pep er en tapasplass i nærheten. Kom oss ikke dit denne gang, men den er fabelaktig! Har også flere varme tapasretter.

De to neste dagene var all meetings og regnvær, men på torsdagskvelden bestemte vi oss for akvariet. De er kjent for det, og da det er bedre å se vann inne enn ute dro vi dit. Vakta sa at de stengte 50 minutter etter, og at de anbefalte vi kom tilbake dagen etter fordi man trengte minst to timer. Dette avviste vi blankt, betalte blodprisen det kostet å komme inn, og stresset gjennom. Etter å ha stresset gjennom en gang på 20 minutter skjønte vi jo at vi kunne være der lengre, så vi tok et par runder til. Så nært stengetid hadde vi også nesten hele akvariet for oss selv.

Lærdom: hai er stilig men farlig, og 50 minutter i akvariet i Barcelona er nok. Hadde vi gått tidligere hadde vi sikkert bare brukt den resterende tiden på å bølle med andre turister.

Dagen etter dro vi opp til Gracia (metro Fontana er et godt utgangspunkt) da noen hadde anbefalt dette. En veldig behagelig bydel med få turister og få attraksjoner, men desto flere barn og barnevogner.

Her fikk jeg også kjøpt turens t-skjorte (er ganske dårlig på shopping). Escudella i carn d’olla er en suppe de spiser der, som er “so good, it’s like a medicine”, som symboliserert her.

Lørdagen var det godt vær, og vi hang litt mer i Barceloneta, hvor vi bl.a. spiste den obligatoriske paellaen. Palla er vel egentlig ikke mer enn en ok pytt-i-panne med ris, men det skal jo gjøres.

Andre erfaringer fra denne turen var: man begynner å bli noget for gammel til clubbing, de snakker ikke spansk i Barcelona, men katalansk. La Rambla er en syndens pøl med overflod av lommetyver, prostituerte og cheezy turisteffekter, men Barcelona er fortsatt vel verdt et besøk!

Reiser

Det ble noe mindre reiser i fjor enn året før, men likevel mange. Tidlig på året fikk jeg meg et par dager i Brüssel. Jeg har vært innom der noen ganger før, men aldri fått tid til å se noe nevneverdig av den.

Sommermånedene ble delt på forskjellige steder, nærmere bestemt Hvaler, København og London (og forsåvidt også Malmö). Alle stedene var veldig fine på sin måte, men det var spesielt bra å komme tilbake til København igjen for første gang på alt for lenge! Årets hovedferie ble likevel mine to uker i Argentina og Uruguay, sammen med masse kompiser. Jeg drar tilbake når som helst!

Årets siste turen var også veldig fin, selv om den hadde desidert dårligst vær! Det var sammen med kjæreste i Berlin, som er en by jeg tror jeg aldri vil bli lei av (og som jeg får et intenst behov for å flytte til hver gang jeg er der..)

Her er forøvrig den feiende flotte årsrapporten over reiser som jeg fikk fra Dopplr, hvor det står flere ting, som min gjennomsnittsfart, mitt karbon-fottrykk etc:

(klikk bildet for større versjon).

Bøker

24 ble lest i fjor, 17 i år, og da er det kanskje naturlig at jeg har færre som jeg vil trekke frem som spesielt gode. Faktisk er det bare to av dem som skal få ekstra hederlig omtale, nemlig Lolita av Vladimir Nabokov som var fantastisk fiksjon, og The Looming Tower av Lawrence Wright som var fantastisk ikke-fiksjon.

Blogging og andre datamaskinelle ting

Blogginen min har alltid den dystreste statistikken. 31 nye innlegg i fjor, mot 36 året før, mot 41 året før etc. Igjen satser jeg på et bedre bloggår i 2009! I fjorårets oppsummering pekte jeg på at jeg var blitt hekta på Facebook, mens det i fjor var Spotify som endret alt. Allerede en måned etter kan jeg si at jeg hører mye mer på musikk enn jeg har gjort de siste årene.

Fjoråret besto ikke minst av de største operativsystem-messige forandringer jeg noen gang har gått gjennom, da jeg startet året med å kun bruke Linux. Det fikk en overraskende slutt i oktober da noen lempet en MacBook Pro i hendene mine. Og er man åpen for å teste forskjellige operativsystem i utgangspunktet tester man selvsagt det også. Det gikk som det ofte går når man får velge mellom total frihet og bekvemmelighet, så dette skrives på samme MacBook Pro.

..og det er til og med verre enn det! Jeg har lenge vært på utkikk etter en ny hjemmemaskin, og da jeg endelig kjøpte nå nylig ble det en MacBook, heller enn en ny Windows-PC eller en mini-Linux-PC. Overgangen er med andre ord total, men jeg har det i grunn ganske godt med det!

De fire første nettene bodde vi i Prenzlauer Berg i gamle øst, og brukte tiden på å svirre rundt der, være småpussa på Glühwein, se på julemarkeder, ølbuler, DDR-memorabilia, caféer og enda noen julemarkeder. De fire neste nettene bodde jeg i gamle vest mens jeg var på konferanse, og vi brukte tiden utenom konferanse til å ta metro tilbake til gamle øst for mer inngående ølbuleantropologi.

Etter bildene å dømme var vi imidlertid kun på de minst interessante plassene, men jeg lover at det ikke var sånn, altså. Men det var litt grått vær, og kamera var ikke så ofte oppe.

Brandenburger Tor må med, denne gang hadde den pyntet seg med juletre foran.

Pyntet både med juletre og demonstranter faktisk!

De tre siste gangene jeg har vært i Berlin har jeg bodd på The Circus i Weinbergsweg. Dette er helt nederst i Prenzlauer Berg, og følgelig en ypperlig plassering for et Berlin-opphold. Vi flesket til med en leilighet (dvs. et rom med kjøkken og veranda), og da fikk vi utsikten over på kjøpet. For de interesserte: under 800 NOK for natta, fri wlan, klokkeradio med ipod-holder, utleie av EEE-maskiner (3 euro døgnet tror jeg), rabatterte metrobilletter i skranken etc etc.

Det slår meg stadig hvor mye, mye bedre (og billigere) det er å kjøpe et bra rom på et hostel, heller enn et middels rom på et hotell. Hotellet jobben betalte i vest senere kostet nesten det dobbelte, var som hotellrom flest, og med mulighet til å kjøpe wlan for en formue i tillegg.

Metrostasjonen Tiergarten hvor vi dro på et loppemarket. Jeg har det med å havne på disse loppemarkedene, enda jeg ikke synes det er noe særlig stas å være der.

Unter den Linden, rådhuset i bakgrunnen.

Unter den Linden, Berlinerdomen og tv-tårnet i bakgrunnen.

Litt riving må til. Dette ligner på et typisk deathstrip-område (der muren sto) i Berlin, men det er det ikke da muren jo ikke gikk akkurat her. Men sånn kan det altså se ut!

Berlin vet å pynte til jul, her utenfor Kadewe, med den litt slitne kirka i bakgrunnen.

Forrige Berlin-turer dokumentert på blogg var i mai 2006, og før det i april 2004. Det var altså på høy tid med en oppfriskning.