Vi bodde på Art Hotel Navigli i bydelen Navigli, det kostet ikke mye, var utrafikkert og lå rett over gata for Rita, en eksellent bar med proff og hyggelig betjening og fabelaktige drinker. Og i umiddelbar nærhet var det en drøss andre barer og restauranter. Drar jeg til Milano igjen skal jeg bo i Navigli igjen.

Navigli betyr forresten, eh, noe med navigering eller kanaler, og ble designet av da Vinchi sjøl. I praksis betyr det at det er en bydel sentrert rundt et par-tre kanaler, og at det er kanal-idyllisk der.

Her er forøvrig utsikten fra verandaen der, og jeg som ser på den.

Her flyr en due over plassen, på vei til operaen.

Milano er kanskje mest kjent for katedralen sin, en av verdens største og flotteste kirker. Den var også mektig stor og flott! Man kan til og med gå opp på taket og nyte solen, om det ikke regner. Som det forøvrig gjorde 3 av de 4 dagene vi var der.

..i tillegg har de en enorm togstasjon, her er den.

Og her er den duen fra fire bilder opp kommet frem til operaen, og har funnet en plass med utsikt til Leonardo da Vinchi!

Grunnen til at vi var i Milano var altså at Geneve er en yderst kjedelig by, så er man der og har noen dager ekstra (og ikke står mye på ski) er det best å dra vekk. Tog til Milano tar fire timer, går ofte, og er mye mer interessant! Det var i tillegg slapsete og fælt i Geneve denne gang så jeg har ingen bilder derfra nå, men om noen ønsker kan bilder i fint vær fra forrige tur dit også beskues.

Det er to historier her, hvor den ene handler om mannen som forteller den andre. Den andre historien, hovedhistorien, er om en rekke hendelser i middelalderens Italia, om tilblivelsen av et siden forsvunnet bilde, om en ganske glemt by, ispedd noen snedige kjærlighetshistorier, litt horeri, og noen sleske forretningsfolk.

Den første historien er om bibliotekaren som finner noen gamle manuskripter i vatikanets bibliotek, og begynner å nøste opp den andre historien om det tidligere forsvunnede bildet, som nå har dukket opp igjen. Og blitt ødelagt. Den andre historien er altså historien som finnes i disse manuskriptene.

Fortsatt med? Det er ikke så farlig, for det var uansett en veldig fornøyelig bok, knakende godt skrevet, spennende så det holder, og med en avslutning som gjør at du har lyst å lese hele boka om igjen, umiddelbart. Jeg har ikke gjort det da, og vet ikke om jeg vil gjøre det heller, men det er 150 sider du ikke vil angre på å ha lest.

I år ble det italiensk ferie i ni dager, med Roma som base. Første bilde viser Øyvind og Jon-Fredrik, som henholdsvis gjør ting og spiser ting. Andre er fra Forum. Tredje fra da Italia vant fotball-VM. Fjerde fra Anzio. Femte og sjette fra Venezia, og sjuende fra Roma (Peterskirka).

Skal man oppsummere var det langt fra så varmt som alle mente det ville være i Roma i juli. Det er veldig fint i Italia. Å være i Roma når Italia vinner fotball-VM er kanskje definisjonen på “rett sted til rett tid”. Uendelig gøy. Venezia er kjisjeaktig fint, men dyrt og trengs definitivt ikke å ses mer enn én gang. Firenze er en posh by. Det er lurt å ta den times togturen det er fra Roma til byen Anzio. Ikke mest fordi det er strender der, men fordi de har fantastisk sjømat til rimelige priser. Peterskirka banker alle andre kirker jeg har sett ned i støvlene. Italiensk mat er fantastisk.

Vi kom alle hjem fornøyde, med pastaflekker på shortsen, for å bli slått i trynet med en Tromsøby innstilt på februarprogrammet heller enn juliprogrammet. Å komme hjem igjen har kanskje aldri vært kjipere!