I år var temaet innovasjon, som for min del førte til mer matnyttige innlegg enn ellers, spesielt:

Clayton Christensen om disruptiv teknologi

Høydepunktet var en totimers keynote om innovasjon og disrupsjon av Clayton Christensen. Disruptiv (teknologi) kan forstås som teknologi, forretningspraksiser eller metoder som kommer inn fra sidelinjen på et eksisterende marked, gjerne helt nederst i markedet hvor det er vanskeligst å tjene gode penger, gjerne med løsninger som i utgangspunktet er teknisk dårligere og vanskeligere å bruke, og hvor markedslederne gjerne er likegyldige til konkurransen grunnet faktorer som dette.

I et kort perspektiv gir det ofte forretningsmessig god mening, men i et langt perspektiv er dette ting som dreper kjemper. Mye kan sies her, men heller enn å gjøre det vil jeg peke på Wikipedia, som har en ypperlig oversiktsartikkel over teorien.

Hvem faller nå?

Bilde generøst stjålet fra FAIL Blog.

Teorier er imidlertid morsomst når man kan relatere det til ting man tenker på selv, og for meg er det spennende å se på hvordan spesielt Microsoft vil måtte utvikle seg fremover. De er et firma som er truet fra mange kanter, selv om de per i dag er tilnærmet uovervinnelige i operativsystem- og kontorapplikasjon-markedet.

På én front har man kontorprogramvare med Google og andre sin satsning på webapplikasjoner (Gmail + Google Docs og Calendar. Zoho med sine tilsvarende Zoho apps etc.) Til nå har dette ikke tatt av i forretningsverdenen, og har blitt rimelig ignorert av Microsoft som heller forbedrer sine desktop-applikasjoner, men svært mange privatbrukere har nå bl.a. sin e-post på nett heller enn på maskinen sin, og mer vil følge.

..og i bakgrunnen her lusker tjenester som Facebook. Flere og flere (av den derre ungdommen nå til dags) har ikke noe forhold til mail og kalenderapplikasjoner, webbasert eller ikke, men de har derimot et sterkt forhold til meldinger og eventer på Facebook og MySpace. For meg er internett uten mail utenkelig, men det er nok mest fordi jeg er vokst opp med det.

En annen front er på billige og ultraportable datamaskiner. Asus EEE har hatt en vanvittig suksess, og flere tilsvarende ultraportable kommer med Linux som foretrukket operativsystem heller enn Windows. Hvorfor? Fordi det er kjappere, tar mindre plass, og gjør jobben vel så godt. Windows er laget for maskiner med mye og sterk maskinvare. Det har funket flott i mange år, men hva når flere og flere kunder velger fysisk lettere og billigere maskiner med dårligere maskinvare?

..og i bakgrunnen her lusker mobiltelefonen, som veldig godt kan ta knekken på de ultraportable igjen. Det er vel få som er i tvil nå om at iPhone vil kunne knekke mange leverandører både i privat- og businessmarkedet for mobiler, og hvorfor skal man ønske seg enda en liten datamaskin i tillegg til den?

Mange markeder har blitt snudd på hodet av disruptiv teknologi, og mange står i kø for å bli det, men i dag er det mest åpenbart å rette blikket mot Microsoft fordi:

• De er en kjempe på et gigantisk marked, men det er et marked som forandrer seg fort.
• Deres mest kjente og brukte satsning på webapplikasjoner er et mislykket oppkjøp av Yahoo.
• De må nå gi bort et utdatert OS for å prøve å konkurrere om de ultraportables gunst.
• De har ingen sosiale nettverk av betydning, og vil nok slite med å komme inn på dette markedet nå.
• Deres mobile plattform er under kraftig skyts, fra Apple, men også potensielt fra Googles Android.

Det er selvsagt ikke gitt at Microsoft ikke klarer dette helt fint, da de tross alt ikke er dumme, og tross alt vet hvor de bli angrepet fra, men det blir interessant å se hvilke grep de blir å ta.

..men siden det jeg skriver her er kjent stoff, i alle fall for de som trenger å vite noe om det, er det kanskje mer interessant å spekulere om de neste kjempene. Hvem vil ta rotta på Googles sitt monopol på websøk og webapplikasjoner, og hva kommer da? Og hvem skal ta Apple på senga med ting de ikke ser komme?

Bruker du Linux?

Ja. Min gamle laptop, som jeg skriver dette på, måtte reddes fra en XP i sirup til en Xubuntu på speed, og fungerer nå igjen utmerket til min daglige nettbruk. Jobbmaskinen min har dual-boot med XP og Ubuntu, men jeg bruker nesten utelukkende XP på den. I tillegg har jeg en jobbmaskin som kun kjører Ubuntu, med speilet servermiljø, backuper og tumleplass.

Hvilke åpen kildekode-applikasjoner bruker du? Privat? På jobb?

De nevnt over, Firefox som browser, og du leser dette på en blogg drevet av WordPress. På jobb er 95% av det jeg driver med basert på applikasjoner som WordPress, Drupal og Atutor, alle fri programvare.

Lager du egne åpen kildekode-programmer? Får du betalt for det?

Nei, men er avansert bruker av flere, og får betalt for å kunne dette, og lære andre det. Som Lasse deltar jeg med oversetting, support, dokumentasjon og spesifiseringer.

Har du tro på åpen kildekode som en kommersiell bærekraftig forretningsmodell?

Ingen kan påstå at det er kjempelett å tjene penger på å være tilbyder av programvare som er gratis, men det er fullt mulig, og når vi nå ser en vridning fra en produktøkonomi til en tjenesteøkonomi er det lettere å se hvordan.

Eksempelvis har vi tjenester (nettbaserte kurs, samarbeidsverktøy på nett, tilpassede websteder etc.) på jobb som vi tjener penger på å sette opp, lære folk opp i, drifte etc. Disse tjenestene er basert på produkter (CMS, LMS, servere, databaser) som er åpen kildekode, og derfor gratis å bruke for oss.

Imidlertid krever våre brukere hele tiden videreutviklinger og forbedringer på tjenestene våre, så en del av de pengene vi tjener går rett tilbake til utviklerne i form av at vi betaler for produktutvikling. De tjener på å forbedre produktet som vi bruker, som gjør at tjenesten vi selger blir bedre for våre brukere. Generelt er det lett å tjene penger på å ha kunnskap om åpen kildekode, for det er så mange som trenger det og ønsker det, men ikke kan det.

Hvordan ser du på åpen kildekode?

Jeg har i utgangspunktet et pragmatisk syn på programvare. Jeg er utålmodig og ønsker generelt at ting bare skal funke. I tillegg synes jeg faktisk folk er i sin fulle rett til å tjene penger på å selge programvare. Jeg har personlig vært skyld i at et lite norsk firma tapte en relativt stor kontrakt til fordel for en svær kanadisk institusjon som kunne tilby et bedre produkt til meg, og som jeg slapp å betale for. Det er ikke bare uproblematisk. På samme tid, jeg er utålmodig og ønsker bare at ting funker, og det kunne ikke det norske firmaet tilby. Forhåpentligvis blir alle parter skjerpet av konkurransen.

Åpne standarder er en annen sak. Det er jeg utelukkende for, og en bieffekt av fri programvare er at de åpne standardene gjerne følger med.

I de siste årene har det i tillegg skjedd mye i programvareindustrien som jeg inderlig hater, og vil kjempe mot med nebb og klør. Windows antar med sin Vista at jeg ikke eier filmene og bildene mine, Apple tvinger DRM-søl på musikken min, store firmaer med store kontoer hyrer advokater for å tvinge gjennom håpløse programvarepatenter etc. Kort sagt, jeg kan godt betale for programvaren, men hold de stinkende pølsefingrene deres unna min data som jeg ærlig og redelig har kjøpt eller laget selv!

Åpen kildekode (ok, fri programvare) har en del innebyggede mekanismer som beskytter mot dette, og skal jeg tippe er det dette som til slutt vil føre meg helt over til fri programvare for alt jeg gjør.

Bør vi kalle det åpen kildekode eller fri programvare? Hvorfor? Har du eventuelt et bedre forslag?

Kall det hva det er, som Martin oppsummerer fint, men personlig skal jeg bli flinkere til å heller si fri programvare enn åpen kildekode, da jeg har brukt sistnevnte når jeg egentlig har snakket om førstnevnte flere ganger.

Sant å si var det med litt tungt hjerte jeg heiv ut Movable Type for denne bloggen og erstattet det med WordPress, for Movable Type er ett stykk strålende programvare. Men jeg måtte uansett skifte server, og jeg hadde gått over til å bruke WordPress i arbeidssammenheng, så jeg ville heller bruke energi på å lære med ett system både for privat og arbeid, enn å vedlikeholde to.

Fordeler med WordPress: pris og organisering

Første fordel med WordPress er pris. Movable Type koster litt hvis man skal bruke det kommersielt. Jeg har ikke noe i mot å betale for god programvare, eller at folk skal tjene på programvare, og både brugeroplevelse.dk og blarock.no kjøpte lisensen uten å mukke, men det er tross alt lettere, spesielt for kunder, når programvaren er gratis til både private og kommersielle formål.

Store open source-prosjekter har også en tendens til å utvikles fortere, og får naturlig nok mer goodwill hos frivillige utviklere. Grunnet dette mistet Movable Type en rekke frivillige utviklere da de lanserte ny betalingsmodell (se bl.a. trackbacks på den posten for det hysteriet dette utløste). Og mange av disse gikk til WordPress. I dag har jeg inntrykk av at WordPress utvikles betydelig fortere.

Brukergrensesnitt og editering

Det er bare bedre. Etter å ha jobbet litt med WordPress virker brukergrensesnittet i Movable Type tungvindt og tregt.

Html-editoren til WordPress er et hav bedre enn Movable Type sin. I WordPress sin kan jeg både skrive html-kode til eksempelvis en liste, og samtidig slippe å skrive tagger for avsnitt og linjeskift, og det vil validere. Jeg kan også la være å avslutte tagger, og det blir fikset i ettertid. I Movable Type må du velge enten html (og må kode linjeskift selv) eller at du slipper å kode linjeskift, men kan ikke sette inn annen html uten at det blir feil. Dette er isolert sett en liten ting, men irriterer deg litt hver gang når det ikke funker, og gjør deg litt glad hver gang ting bare

WYSIWYG-editoren er også flott når man lager sider for andre. Så lenge ting ligner på Word blir kunder fornøyde, og koden ser fortsatt bra ut.

Jeg får mail når jeg får kommentarer, og jeg får moderere kommentarer første gang en person kommenterer, mens de vil gå rett gjennom neste gang. Grunnet dette er ikke spam et tema for meg lengre. Relatert er det mye lettere for meg å redigere både innlegg, sider og kommentarer rett fra sidene, med en enkel link som bare er synlig for meg når jeg er logget inn.

Siden WordPress er bygd på php kreves ingen “rebuild” når man skriver innlegg eller endrer på maler, noe som er et rent mareritt å vente på med Movable Type. Det er også betydelig færre maler i WordPress, som letter jobben med uttesting, redesign og annet.

Fordeler med Movable Type

Største fordel med Movable Type er at man kan ha flere blogger på en installasjon, og kombinere disse i hverandre på en utall forskjellige måter. Dette gir en fleksibilitet i det å bygge websteder som WordPress ikke er i nærheten av å klare. Bare det å lage seg en enkel linkblogg i WordPress er et mareritt hvis du ikke enten er stødig i php, eller bruker en av de mange (ofte halvgode) plugins der ute. Flere blogger kan man også bruke til å presentere bedre søkeresultater, kontrollere bedre hvem som kan editere hva, og en masse, masse mer.

Movable Type har et utall med template tags, med flere atributter og mye bedre dokumentasjon enn det WordPress har. Dette gjør at man kan bli en svært avansert Movable Type-bruker bare ved å forstå logikken i disse taggene, det er ingen vits å kunne eksempelvis php eller Perl. Hvordan taggene oppfører seg er også mer konsistent.

Det er mer fleksibilitet i måten å bygge arkiver på, selv om dette delvis er på grunn av flere maler, og jeg derfor motsier meg selv. Jeg ønsker i utgangspunktet dette: ha ett innlegg på forsiden i fulltekst, og de fire-fem neste som utdrag. Dette har jeg klart. Så ønsker jeg at månedsarkivene skal vise alle innlegg for en måned i fulltekst, mens kategoriarkivene bare skal vise utdrag. I WordPress velger du i bloggoppsettet å eksempelvis vise 10 innlegg, og det gjelder for forsiden, månedsarkivene og kategoriarkivene – og resten deles på flere sider. Når ble dét fornuftig?

Denne fleksibiliteten gir seg utslag i, tror og mener jeg, at man finner mange blogger som ser veldig forskjellige ut som er skapt med Movable Type, mens nesten alle som er skapt med WordPress er temmelig like – inkludert denne.

Oppsummering

Oppsummeringen er naturlig nok at en kombinasjonen hadde vært best. Den kjappheten og brukervennligheten WordPress tilbyr, kombinert med den fleksibiliteten og de (veldokumenterte) mulighetene man har med Movable Type.

Men alt i alt så er det altså ikke et tema å bytte tilbake.

For tiden jobber jeg med flere mindre websider og -prosjekter på jobb, og det er kanskje på tide å si noe om dem. Det som er mest ferdig er sidene for prosjektet Medical Peace Work, et (ambisiøst) EU-finansiert prosjekt som til slutt skal bunne ut i flere nettbaserte kurs for helsepersonell som skal ut i konfliktområder.

Vår rolle er å tilby et teknisk rammeverk for de som skal produsere kursene og kursinnholdet, samt å lage en offentlig webside for å informere om prosjektet, og det er altså denne.

Siden det aldri er noe budsjett å snakke om til tekniske løsninger må det ofte baseres på open source, som passer meg ypperlig. Publiseringssystem for denne siden er WordPress: veldig fint til små websteder hvor fremste mål er lett publisering og redigering av innhold, og hvor funksjonalitet begrenser seg til RSS, nyhetsbrev, kanskje et forum og andre småting. Nyhetsbrevet her er løst med Subscribe2-pluginen, og forum er tenkt løst med MiniBB eller PunBB.

Noen småting gjenstår, som å fikse litt menygrafikk, sjekke om koden er korrekt / validerer, og litt annet plukk, men vil noen lese mye mer om prosjektet kan altså medicalpeacework.org besøkes.

Jeg har jobbet med nettbasert læring tidligere også, og min erfaring var at det stort sett handler om å bruke overprisede webapplikasjoner (LMS-er) fra helvete til å presentere powerpoints i, sånn at sjefer kan bli fornøyd og si at de holder på med nettbasert læring i sin organisasjon. Dette er selvsagt unyansert, men heller ikke veldig langt fra virkeligheten.

Jeg kunne skrevet lenge om dette men skal la være. Jeg skal heller gjøre oppmerksom på at jeg har oversatt et av de LMS som tilsynelatende begynner å gjøre ting litt riktig. ATutor er et kanadisk open source-LMS som etter eget utsagn er “designed with accessibility and adaptability in mind”, som er lett å tilpasse, som setter innhold i fokus, og som ikke minst gjør det lett å jobbe med innhold. Godt innhold er nemlig, tro det eller ei, helt sentralt for at folk skal kunne lære noe over web.

I alle fall, i stille sommeruker har jeg fått tid til å oversette de nærmere 3.000 termene og meldingene i systement til bokmål, og en norsk språkpakke er nå tilgjengelig. Det er første gang jeg har oversatt en applikasjon, og jeg vet at den trenger justeringer her og der, men den skulle kunne fungere fint som en basis for å jobbe videre med.

1. I går var jeg på fagdag hele dagen, med prosjektsøknader som tema. På en rar måte er det litt fascinerende å høre om tunge tildelings- og evalueringsprosesser innenfor EUs rammeprogrammer, men stort sett er jeg glad for at søknadsskriving ikke er en del av min jobb.

2. Jeffrey Veen sa en gang: “Open source content management software sucks. It sucks really badly. The only things worse is every commercial CMS I’ve used.” Jeg jobber forøvrig lite med open-source for tiden.

3. Folksonomier, eller selvorganisering, er det nye og tøffe innenfor informasjonsarkitektur, med Flicr og del.icio.us som de tjenestene som alltid nevnes, men personlig finner jeg 43 Things mye morsommere! Jeg har kun lagt inn syv ting, men allerede brukt mye tid på å følge link etter link etter link, som i gamle dager! Og i tillegg kan man bli konspiratorisk når man ser på forholdet mellom 43 Things og Amazon! Mmm.

(Og hvorfor, hvorfor, hvorfor så jeg ikke på dette i hovedfagsoppgaven?! (ok, kanskje derfor))