Det slo meg at noen økter kjedelig søking, klipping, liming og telling ville kunne besvare både mitt behov for å høre platene mine, og disse spørsmålene, så jeg spotifiserte likegodt listen over platesamlingen min;

Her, hør i vei!

Noen tall og observasjoner:

Platesamlingen min består av 245 artister, og av disse finnes 162 av dem på Spotify, eller 66%. Platesamlingen består samtidig av 461 plater (hele plater og EP-er er talt med, ikke singler), og av disse finnes 227 av dem på Spotify, eller 49%. Jeg har også rundt 70 samleplater fra plateselskap eller magasiner eller annet som ikke er talt med, og forøvrig heller ikke finnes på Spotify.

En observasjon er at jo smalere bandet er jo mindre sjanse er det for at det er på Spotify per i dag (sett bort fra noen få store unntak, som Beatles, som ikke er der i det hele tatt).

En annen er at det i noen tilfeller ikke betyr en døyt at en plate ikke er der. Eksempelvis har jeg en (kun én altså) plate av James Brown som heter “Live”. Den ene finner jeg ikke på Spotify, men ca. en million andre av han er det. Samme så jeg med mange samleplater jeg har.

En tredje er at det legges fort til nytt på Spotify. I løpet av de få dagene som har gått siden jeg ble ferdig med listen har jeg tilfeldigvis kommet over to plater jeg har som hadde blitt lagt til i mellomtiden.

En fjerde er selvsagt at selv om Spotify er fantastisk så mangler det enda en del der, for min del rundt 80 artister jeg liker, og 230 plater jeg har kjøpt, så det er enda ikke helt unødvendig å samle plast, bare nesten – for min del kan det ikke skje fort nok!

Det var en tid da jeg kjøpte rundt hundre plater i året, leste 4-5 musikkmagasiner fast, og ikke gjorde stort annet enn å bry meg om musikk. Da var jeg naturlig nok veldig oppdatert, noe jeg ikke er mer. Det er kanskje fire år siden jeg fant ut at jeg var lei ca. hele platesamlinga mi, og til min store frustrasjon klarte ikke nye plater å engasjere meg så mye som de burde gjøre.

Det siste drøye året har det begynt å komme litt tilbake til meg, på den måten at jeg igjen klarer å bli mer enn middels engasjert av musikk, og her er noen av de platene jeg har likt best siste to-tre år.

The Blueprint av Jay Z: Sist gang jeg var å besøkte min musikkredaktørende kompis fikk jeg med meg en gigabyte med hip-hop. Jeg har alltid har hatt lyst til å like hip-hop, men aldri helt klart det.

Dette er nå nærmere to år siden, og en av de platene jeg har hørt mest på siden da er denne og The Black Album. Jay Z liker jeg nå av samme grunn som jeg liker Marvin Gaye. Det er stort og flott og souly og kult. Resten av gigabyten jeg fikk fenget mindre, så tips mottas gjerne! Bonusvideo: Encore, live.

In a Silent Way av Miles Davis: Jeg har likt Miles Davis i mange år, men først og fremst Kind of Blue og Sketches of Spain. Disse to, samt denne, er de jeg liker best av han. Ikke på nært så anmasende som mange andre (gud vet hvor mange ganger jeg har prøvd å forstå Bitches Brew for eksempel), men veldig behagelig og veldig, veldig tøft.

Venice og Endless Summer av Fennesz: På samme måte som hip-hop har jeg ønsket å like elektronisk musikk i mange år, men aldri helt klart det. Har flere plater av Autechre, og prøvd meg på Matmos sine mer kritikerroste også. Stort sett har jeg klart å se at det er interessant, men ofte bare ut fra et heller kjølig og akademisk synspunkt.

Fennesz derimot, riktignok svært minimalistisk og dronende og for spesielt interesserte, har noe mer mennesklig og følsomt med i musikken som jeg faktisk klarer å sette meg ned å høre på, og like veldig godt samtidig. Bonusvideo: Fennesz – Live at the Fluc.

Summer in The Southeast av Bonnie ‘Prince’ Billy: Nå er Will Oldham / Bonnie ‘Prince’ Billy en av mine favorittartister, og har vært det i en årrekke allerede. Det hadde dabbet noe av, men da denne plata kom i forfjor skjønte jeg igjen hvorfor. Det er en live-plate og består utelukkende av tidligere utgitte låter, men i mer uptempo-versjon og mer, vel, live, og den minner meg konstant om at Will Oldham er en av de få av mine favorittartister som jeg aldri har klart å få se live. Bonusvideo: Wolf Among Wolves, live.

Det er ikke alt jeg liker på denne samleplata, men det som er bra er noe av det beste jeg har hørt innenfor pop/punk på lang tid. Da skal det også sies at jeg ikke er spesielt glad i punk, og at jeg hater det meste av melodisk lekepunk som Green Day og desslike, men få på denne siden av Pixies klarer å være mer hardtslående og melodisk briljant enn Les Savy Fav er på sitt beste. At de leverte suverent beste konsert for meg på årets Øyafestival trekker heller ikke ned. Bonusvideo: The Sweat Decends, live. Får du sjansen, se disse live!

Dette er hva jeg vil trekke frem som mest fengende de siste par år, men boblere inkluderer The Milk Eyed Mendor av Joanna Newson. Man må bli sjarmert av harpespillende jenter med skingrestemme som synger om hvordan hun dreper middagen sin med karate (bonuspromovideo). Clap Your Hands Say Yeah! sin selvtitulerte plate, som er veldig friskt akkurat da man trodde indie var helt oppbrukt (bonusmusikkvideo). Og i siste uka spesielt, Smile av Brian Wilson. Har aldri vært veldig stor Beach Boys-fan, men det er noe med ekstremproduserte og -arrangerte pop-plater som alltid gjør deg glad!

Har du plater eller artister som har engasjert mer enn gjennomsnittlig siste par år, kom med dem →

De siste dagene har jeg tatt meg tid til å fikse opp disse tingene, og derfor er følgende kommet på plass her i dag.

Mine platesamling

Det er mest nostalgiske grunner til at denne igjen er på nett. Da jeg begynte å lage hjemmesider for rundt 11 år siden gikk det fort opp for meg at jeg trengte noe innhold å flette designene mine rundt (overraskende mange har enda ikke skjønt dette). En løsning ble å publisere en liste over platene mine. Denne listen har så vært tilgjengelig på nett nesten hele tiden siden da, og nå er den igjen på plass!

Nettverksorganisering i webmediet (Min hovedfagsoppgave)

Denne lå ute, men jeg måtte dele den opp i to deler da WordPress ikke tolererer så mye tekst på én side (en databaseinnstilling jeg ikke orker å endre). Det har tatt lang tid å få den ut igjen da jeg måtte rette en del fotnotelinker og annet. Og det er kjedelig arbeid.

Konserter sett i 2003 og halve 2004

En liste jeg tidligere hadde, men ikke orket å videreføre. Men siden det er morsomt å se tilbake på hvilke konserter man har sett postet jeg den igjen. Denne eksisterte som en statisk side før, men jeg jukset den nå inn i den vanlige bloggkronologien.

Bøker lest i 2003

På samme måte som for konserter og film holdt jeg en liste over bøker jeg leste. Dette gjør jeg sånn sett fortsatt, men man finner det i litteratur-kategorien, og jeg orker ikke arkivere det på noen annen måte. Jeg hadde lister for alle år, men har bare lagt ut hva jeg leste i 2003, da flere av disse ikke ligger i litteratur-kategorien. Denne er også jukset inn i bloggkronologien.

Såh! En dag skal jeg kanskje skrive noe nytt innhold også!