Noen bilder tatt av dette kan ses i postene Åtte dager i Austin og To dager i San Antonio. Etter å ha brukt det et par måneder kan jeg si at det er et ok kamera, men ikke fantastisk. Jeg hadde nok forventet en større forbedring i billedkvalitet fra mitt forrige til dette. Men, det kan ta film! Etter å ha eksperimentert litt har jeg funnet ut at det er vanskelig å ta interessant film, men her er noen likevel:

Dette er en film som i litt over ett minutt handler om at jeg sitter på en Grayhound mellom Austin og San Antonio og filmer ut vinduet. Ingenting annet.

Dette er den eneste filmen fra noen av panelene på SXSWi jeg fikk noe som helst ut av, i form av at et poeng ble formidlet. Matt Mullenweg, pappaen til WordPress, snakker om å være sin egen mest lidenskapelige bruker. Eksemplet hans er at de som lager Dogster, et websamfunn rundt hunder, opplevde at tjenesten ble mye bedre da de selv fikk seg en hund. Så, få deg en hund.

Sixth Street, Austin, første kvelden etter at SXSW Music var startet. Sixth Street er en kort gate som nesten bare består av utesteder. Og under SXSW er det konserter på alle. En god fest altså.

Fra Congress Ave.

Så urbant.

Vi avbryter her billedserien med litt sekkepipemusikk (ikke spør).

En bro i Zilker park.

To frøkner i Zilker Park.

Chuy’s. Denne tilsynelatende rønna er regnet som Austins beste tex-mex-restaurant. Godt og greasy var det definitivt.

6th Street om dagen. Så rolig at du ikke forstår at det er samme gata om kvelden.

Hjørnet av 6th og Red River.

I skumringstimen samler det seg utrolig mange fugler (og flaggermus!) i byen.

Fra taket “Holiday Inn, Town Lake”. Et ærligere navn ville vært “Holiday Inn, Interstate 35″.

Jeg har som sagt vært i San Antonio, fordi jeg har vært i Austin.

Jeg var i Austin for South by South West Interactive. SXSW er av de tøffeste bransjetreffene når det kommer til film, musikk og web. Dette anerkjenner alle for film og musikk, men få har hørt om interaktiv utenom webutviklerkretser. En typisk samtale:

- “so you’re here for the film part? or are you a musician?”
- “no, I’m here for the interactive part”
- “oh.. that’s like.. film?”
- “no, interactive. web, media..”
- “oh. ah.. see you!”

Selv arrangørene finner oss så ukule at de ikke gir oss gratis kondomer, som musikk- og filmfolkene får i sin konferansebag. Som om webfolk noengang får seg noe.

Samtaler med andre deltakere kunne være sånn her:

- “so, what do you do?”
- “we work with revolutionary software, reinventing e-mail. with tags!”
- “oh..”
- “we will atleast have a 30% marked share next year”
- “ooh. how do you deal with spam?”
- “we deal with spam perfectly!”
- “oh. ah.. see you!”

Ut over at mine kulhetsfantasier ble knust var det en morsom festival, full av lysende epler. Man drakk seg gratis full på sponsede fester, latet som man hang med Zeldman, Veen og Ze Frank, var rebell og gikk på Firefox-BBQ med Opera-skjorte på, var så lenge på paneler om spill og geotjenester at man begynte å få merkelige tanker om å lage seg hus i Google Earth, hørte på designere som ble rørt av å fortelle om favorittfonten sin og så videre. Ofte inspirende, av og til lærerikt, men kanskje mest av alt morsomt.

Austin markedsfører seg selv som “a small drinking town with a live music problem”. Så ung og liberal som San Antonio var gammel og konservativt. Dette var også min første tur til hjertet av USA, og det er snodig å observere at alle kjører. Overalt. Dama på hotellet klarte ikke å holde tilbake sjokkerte blikk da vi sa at vi ikke hadde bil. Og verre, skulle ta Grayhound. Porsjonene var generøse. Spriten sterk (NB: bestillingen “make me a popular Austin drink” fører til Vodka Battery). Og vennlige og imøtekommende folk. Amerikanere i USA er stort sett det.

Kan oppsummeres som: flott tur, interessant konferanse, drar tilbake når som helst!

Jeg har nylig vært i Austin for South by South West Interactive. Vi kom noen dager tidligere, og bestemte oss for å sjekke ut nærområdet litt. Vi definerte nærområdet til å være San Antonio, halvannen time unna. Med Grayhound. Skal man ha en amerikansk opplevelse skal man jo gjøre det ordentlig.

San Antonio er kanskje mest kjent for å være hjemmet til The Alamo, hvor slaget ved Alamo sto. Hit valfarter eldre amerikanse turister for å få med seg litt ekte amerikansk historie. Alamoen selv kan best karakteriseres som en pitteliten steinkirke, med lite interessant innhold, selv om plaketten utenfor karakteriserte det som et frihetssymbol for hele verden.

Ut over det var San Antonio helt annerledes enn Austin. Det var veldig fint der, på en litt cheezy måte. De fleste menneskene var eldre. De har en elveparade, som gjør det til en gåvennlig by, og vår lett homofile kelner på en meksikansk restaurant kunne fortelle oss at byen er preget av mye gamle penger, og tradisjonelt er ansett som erkerepublikansk.

Været var upåklagelig, og turen var ellers kort men god. Det er også alltid morsomt å oppleve byer man typisk ikke velger å reise til. I alle fall ikke med mindre man er en eldre amerikansk turist på utkikk etter litt ekte amerikansk historie. Greyhound er forøvrig noe oppskrytt. Foruten en kar som tafsa meg litt i nakken mens han sov, var det bare en helt vanlig buss, med temmelig vanlige folk.