<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>vaj.no &#187; Windows</title>
	<atom:link href="http://vaj.no/tag/windows/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://vaj.no</link>
	<description>Vegard A. Johansens personlige blogg.</description>
	<lastBuildDate>Tue, 06 Dec 2011 18:51:27 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.3</generator>
		<item>
		<title>Min overgang til Mac (nok en biter i sjiten)</title>
		<link>http://vaj.no/2008/10/min-overgang-til-mac-nok-en-biter-i-sjiten/</link>
		<comments>http://vaj.no/2008/10/min-overgang-til-mac-nok-en-biter-i-sjiten/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 27 Oct 2008 12:55:02 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Vegard</dc:creator>
				<category><![CDATA[Generelt]]></category>
		<category><![CDATA[Medievitenskap]]></category>
		<category><![CDATA[Apple]]></category>
		<category><![CDATA[brukeropplevelse]]></category>
		<category><![CDATA[Mac]]></category>
		<category><![CDATA[operativsystem]]></category>
		<category><![CDATA[OS X]]></category>
		<category><![CDATA[Windows]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://vaj.no/?p=400</guid>
		<description><![CDATA[Min vei fra XP til OS X, via Ubuntu Linux.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Dette skulle visst bli året for forskjellige operativsystemer for meg. Forrige juleferie fikk jeg i noen ledige øyeblikk satt opp Ubuntu på en ordentlig PC, og merket litt til min forundring at de tingene jeg tidligere hadde mislikt med Linux i stor grad var blitt borte. Og til enda større forundring fant jeg ut at <a href="http://vaj.no/2007/12/prosjekt-ubuntu-eller-brukeropplevelsens-betydning/">brukeropplevelsen jeg ble tilbudt</a> var så mye mer tilfredsstillende enn det jeg var vant med fra Windows. </p>
<p>Ikke bare så det bedre ut og var mye kjappere, men det ga meg også noen nye måter å jobbe mer effektivt på. Bare det å kunne jobbe direkte på serverne på jobb via SSH direkte i filutforskeren, heller enn å bruke FTP-programmer eliminerte mange timer totalt sett med kjedelige oppgaver. Resultatet var at jeg <a href="http://vaj.no/2008/02/en-maned-med-ubuntu/">etter en måned gikk helt bort fra å bruke Windows i mitt daglige arbeid</a>. Noen ting var verre, men tilstrekkelig mange ting var så mye bedre at det totalt sett ga mest mening. </p>
<p>Så kom en overraskende twist. En tilfeldig dag på jobb for et par måneder siden fikk jeg beskjed fra en kollega om at det var en ledig MacBook Pro på huset. Den hadde blitt levert inn grunnet en feil, orginal eier fikk ny, men så ble feilen rettet like etterpå. Så med bakgrunn i mine eksperimenteringer med andre operativsystemer sa jeg at jeg ville prøve den, og fikk den.  </p>
<p>For å ta konklusjonen først så bruker jeg nå denne maskinen i det daglige, ikke Linux-boksen, og heller ikke XP-boksen (som riktignok er samme boks). Så med bakgrunn i at jeg har jobbet med tre operativsystem i år, her er mine grunner til å skifte enda en gang. </p>
<h3>Grunnen til at jeg nå bruker Mac</h3>
<p>En grunn er jo at man ikke leverer fra seg en MacBook Pro når man får den om man ikke må. Is mine now.  </p>
<p>Ellers vil man kanskje tro at dette først og fremst er fordi OS X er så skinnende og vakkert, men det er bare delvis sant. Operativsystemet er skinnende og vakkert, funksjonibelt og intuitivt, men det var i grunnen min Ubuntu-installasjon også. Faktisk så var overgangen fra Linux til OS X temmelig liten, rett og slett fordi alt jeg var blitt vant til i Linux fungerte tilnærmet likens i OS X. Operativsystemene deler flere røtter, men i tillegg er det tydelig at Linux-desktopene i senere tid i stor grad blir modellert etter OSX, ikke etter Windows &#8211; se eksempelvis <a href="http://www.kde.org/announcements/4.0/guide.php">store deler av KDE 4</a>.  </p>
<p>Grunnen er rett og slett de små ting, som tildels ble verre da jeg jeg oppgraderte til nyeste versjon av Ubuntu, spesifikt:</p>
<ul>
<li>Lyd: Her skjedde det mye rart etter oppgradering. Mikrofonen sluttet å virke, så jeg måtte inn i XP for å bruke Skype. Flash og flashfilmer ville ikke gi meg lyd hvis jeg hadde spilt musikk i samme session. Og musikk ville ikke virke om jeg hadde sett en Youtube-film i samme session.
<li>Jeg bruker ofte mange skjermoppløsninger og skjermer på en dag. Stort sett ekstern skjerm når jeg jobber på plassen min, og laptop-skjerm eller prosjektør i møter. Dette fikk jeg til, men dette med skjermer kostet meg mange timer med plunder, og når jeg fikk en rutine på det var det ikke veldig lettvint.
<li>Hibernate / ventemodus. Det bare fungerte ikke. Det fungerte forøvrig også veldig dårlig under XP.
</ul>
<p>Dette har jeg ingen problemer med på Mac, og i tillegg er det noen småting som har med hardware å gjøre som jeg liker bedre:</p>
<ul>
<li>Selv om min PC var en av Lenovos toppmodeller (T60p), er skjermkvaliteten og lysstyrken ikke sammenlignbar i det hele tatt. Det er <em>mye</em> mer behagelig å jobbe med skjermen på MacBook Pro-en.
<li>Å kunne bruke to fingrer for å scrolle i sider, på en større trackpad, er veldig lett å bli vant til, og veldig vanskelig å venne seg av med.
</ul>
<p>Det er faktisk ikke mer. </p>
<h3>Grunnen til at jeg likevel savner Linux litt</h3>
<p>Det er veldig mye programvare til Linux som er fritt og gratis, og som kan gjøre mange magiske ting for deg. Det har du i mindre grad på Windows, og i enda mindre grad på Mac. I tillegg er det rørende lett å installere denne programvaren. </p>
<p>Jeg er også mye mer ideologisk nær Linux &#8211; Apple er et minst like råttent selskap som Windows når det kommer til å låse forbrukere inn i én programvare (og i tillegg nå ett sett maskinvare), og jeg kan ikke lengre stå med like hevet hode å argumentere for hvorfor fri programvare er bedre, når jeg ikke bruker det selv. </p>
<p>Relatert til dette: det er mye morsommere å følge med på hva som skjer innen Linux. Jeg leser fortsatt flere Linux-blogger, og jeg heier fortsatt. Jeg leser ingen Apple-blogger. </p>
<h3>Grunner til å savne Windows</h3>
<p>Tja, det eneste jeg faktisk kommer på er at det er alt for mange utrolig irriterende <a href="http://www.urbandictionary.com/define.php?term=fanboi">fanbois</a> i både Linux- og Epleland, som stort sett forpurrer enhver seriøs diskusjon om forskjellige operativsystemers fordeler og ulemper. Windows har ingen av disse, sett bort fra Steve Balmer da, som i seg selv jo er en god grunn til å bruke noe annet enn Windows: </p>
<p><embed id="VideoPlayback" src="http://video.google.com/googleplayer.swf?docid=1274983729713522403&#038;hl=en&#038;fs=true" style="width:400px;height:326px" allowFullScreen="true" allowScriptAccess="always" type="application/x-shockwave-flash"> </embed></p>
<p>Utfallet av mine eksperimenter er altså en knepen seier til Apple over Linux, og Windows tapte denne runden også. Fortsettelse følger forhåpentligvis.  </p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://vaj.no/2008/10/min-overgang-til-mac-nok-en-biter-i-sjiten/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>5</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Disruptiv teknologi og neste fallende kjemper</title>
		<link>http://vaj.no/2008/06/disruptiv-teknologi-og-neste-fallende-kjemper/</link>
		<comments>http://vaj.no/2008/06/disruptiv-teknologi-og-neste-fallende-kjemper/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 11 Jun 2008 14:16:01 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Vegard</dc:creator>
				<category><![CDATA[Medievitenskap]]></category>
		<category><![CDATA[Web og webutvikling]]></category>
		<category><![CDATA[Android]]></category>
		<category><![CDATA[Apple]]></category>
		<category><![CDATA[disruptiv teknologi]]></category>
		<category><![CDATA[Facebook]]></category>
		<category><![CDATA[Google]]></category>
		<category><![CDATA[Hardware]]></category>
		<category><![CDATA[innovasjon]]></category>
		<category><![CDATA[iPhone]]></category>
		<category><![CDATA[Linux]]></category>
		<category><![CDATA[Microsoft]]></category>
		<category><![CDATA[mobiltelefon]]></category>
		<category><![CDATA[MySpace]]></category>
		<category><![CDATA[open source]]></category>
		<category><![CDATA[operativsystem]]></category>
		<category><![CDATA[social networking]]></category>
		<category><![CDATA[Teknologi]]></category>
		<category><![CDATA[ultraportable datamaskiner]]></category>
		<category><![CDATA[webutvikling]]></category>
		<category><![CDATA[Windows]]></category>
		<category><![CDATA[XP]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://vaj.no/?p=385</guid>
		<description><![CDATA[Clayton Christensen om disruptiv teknologi og snubling av kjemper. ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://www.telemed.no/ttec2008/">TTeC</a> er Nasjonalt senter for telemedisin sin årlige konferanse. Den ble avsluttet i dag, og jeg er derfor ferdig med min årlige jobb som powerpoint-switcher, AKA teknisk stab. </p>
<p>I år var temaet innovasjon, som for min del førte til mer matnyttige innlegg enn ellers, spesielt: </p>
<h2>Clayton Christensen om disruptiv teknologi</h2>
<p>Høydepunktet var en totimers keynote om innovasjon og disrupsjon av <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Clayton_M._Christensen">Clayton Christensen</a>. Disruptiv (teknologi) kan forstås som teknologi, forretningspraksiser eller metoder som kommer inn fra sidelinjen på et eksisterende marked, gjerne helt nederst i markedet hvor det er vanskeligst å tjene gode penger, gjerne med løsninger som i utgangspunktet er teknisk dårligere og vanskeligere å bruke, og hvor markedslederne gjerne er likegyldige til konkurransen grunnet faktorer som dette. </p>
<p>I et kort perspektiv gir det ofte forretningsmessig god mening, men i et langt perspektiv er dette ting som dreper kjemper. Mye kan sies her, men heller enn å gjøre det vil jeg peke på Wikipedia, som har en <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Disruptive_technology">ypperlig oversiktsartikkel over teorien</a>. </p>
<h2>Hvem faller nå?</h2>
<div style="padding: 5px;  background: #eee;border: solid 1px gray; width: 510px; text-align: center;">
<img src="/grafikk/fail-row-your-boat.jpg" /><br />
Bilde generøst stjålet fra <a href="http://failblog.org/">FAIL Blog</a>.
</div>
<p>Teorier er imidlertid morsomst når man kan relatere det til ting man tenker på selv, og for meg er det spennende å se på hvordan spesielt Microsoft vil måtte utvikle seg fremover. De er et firma som er truet fra mange kanter, selv om de per i dag er tilnærmet uovervinnelige i operativsystem- og kontorapplikasjon-markedet. </p>
<p>På én front har man kontorprogramvare med Google og andre sin satsning på webapplikasjoner (<a href="http://mail.google.com/">Gmail</a> + Google <a href="http://docs.google.com/">Docs</a> og <a href="https://www.google.com/calendar">Calendar</a>. Zoho med sine tilsvarende <a href="http://www.zoho.com/">Zoho apps</a> etc.) Til nå har dette ikke tatt av i forretningsverdenen, og har blitt rimelig ignorert av Microsoft som heller forbedrer sine desktop-applikasjoner, men svært mange privatbrukere har nå bl.a. sin e-post på nett heller enn på maskinen sin, og mer vil følge. </p>
<p>..og <strong>i bakgrunnen her</strong> lusker tjenester som Facebook. Flere og flere (av den derre ungdommen nå til dags) har ikke noe forhold til mail og kalenderapplikasjoner, webbasert eller ikke, men de har derimot et sterkt forhold til meldinger og eventer på Facebook og MySpace. For meg er internett uten mail utenkelig, men det er nok mest fordi jeg er vokst opp med det. </p>
<p>En annen front er på billige og ultraportable datamaskiner. <a href="http://eeepc.asus.com/global/">Asus EEE</a> har hatt en vanvittig suksess, og flere tilsvarende ultraportable kommer med Linux som foretrukket operativsystem heller enn Windows. Hvorfor? Fordi det er kjappere, tar mindre plass, og gjør jobben vel så godt. Windows er laget for maskiner med mye og sterk maskinvare. Det har funket flott i mange år, men hva når flere og flere kunder velger fysisk lettere og billigere maskiner med dårligere maskinvare? </p>
<p>..og <strong>i bakgrunnen her</strong> lusker mobiltelefonen, som veldig godt kan ta knekken på de ultraportable igjen. Det er vel få som er i tvil nå om at <a href="http://www.apple.com/iphone/">iPhone</a> vil kunne knekke mange leverandører både i privat- og businessmarkedet for mobiler, og hvorfor skal man ønske seg enda en liten datamaskin i tillegg til den? </p>
<p>Mange markeder har blitt snudd på hodet av disruptiv teknologi, og mange står i kø for å bli det, men i dag er det mest åpenbart å rette blikket mot Microsoft fordi:</p>
<ul>
<li>De er en kjempe på et gigantisk marked, men det er et marked som forandrer seg fort.
<li>Deres mest kjente og brukte satsning på webapplikasjoner er et mislykket oppkjøp av Yahoo.
<li>De må nå <a href="http://www.idg.no/computerworld/article93500.ece">gi bort et utdatert OS</a> for å prøve å konkurrere om de ultraportables gunst.
<li>De har ingen sosiale nettverk av betydning, og vil nok slite med å komme inn på dette markedet nå.
<li>Deres mobile plattform er under kraftig skyts, fra Apple, men også potensielt fra <a href="http://code.google.com/android/">Googles Android</a>.
</ul>
<p>Det er selvsagt ikke gitt at Microsoft ikke klarer dette helt fint, da de tross alt ikke er dumme, og tross alt vet hvor de bli angrepet fra, men det blir interessant å se hvilke grep de blir å ta. </p>
<p>..men siden det jeg skriver her er kjent stoff, i alle fall for de som trenger å vite noe om det, er det kanskje mer interessant å spekulere om de neste kjempene. Hvem vil ta rotta på Googles sitt monopol på websøk og webapplikasjoner, og hva kommer da? Og hvem skal ta Apple på senga med ting de ikke ser komme? </p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://vaj.no/2008/06/disruptiv-teknologi-og-neste-fallende-kjemper/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Hva åpne standarder betyr for deg</title>
		<link>http://vaj.no/2008/04/hva-apne-standarder-betyr-for-deg/</link>
		<comments>http://vaj.no/2008/04/hva-apne-standarder-betyr-for-deg/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 09 Apr 2008 12:55:38 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Vegard</dc:creator>
				<category><![CDATA[Generelt]]></category>
		<category><![CDATA[Medievitenskap]]></category>
		<category><![CDATA[Web og webutvikling]]></category>
		<category><![CDATA[åpne standarder]]></category>
		<category><![CDATA[Apple]]></category>
		<category><![CDATA[brukeropplevelse]]></category>
		<category><![CDATA[Google]]></category>
		<category><![CDATA[HTML]]></category>
		<category><![CDATA[innovasjon]]></category>
		<category><![CDATA[Linux]]></category>
		<category><![CDATA[Microsoft]]></category>
		<category><![CDATA[teksbehandling]]></category>
		<category><![CDATA[webutvikling]]></category>
		<category><![CDATA[Windows]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://vaj.no/?p=379</guid>
		<description><![CDATA[Hva får DU egentlig ut av en åpen standard? ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>I det siste har det blåst en del rundt dokumentformater, og om hva som bør eller ikke bør sertifiseres som standard, og for oss som bare bruker programvare, klikker &#8220;save&#8221; og er ferdig med det kan det være vanskelig å få fatt i hva det egentlig betyr i praksis. </p>
<p>Lasse skrev imidlertid nylig en artikkel som <a href=" http://www.lassedahl.com/b/windows_taper_til_mac_-_hurra">klargjører det helt sentrale med åpne standarder</a>, blant annet mangfold. Og la meg legge til: innovasjon og brukeropplevelse. </p>
<p>Historien er full av eksempler på hva åpne standarder betyr, men la oss ta to nærliggende:</p>
<h3>Browserkrigen</h3>
<p>Kort sagt, det var en gang Netscape og Internet Explorer som begge ville være størst i nettlesermarkedet, og begge ville låse brukerne til seg med  sine helt særegne tolkninger og utvidelser av HTML-standarden, som er det websider lages med. </p>
<p>Webutviklere var da tvunget til å enten utvikle websider til én nettleser og gi beng i den andre, eller utvikle to versjoner av websider. Flere aktører med egne standarder ville betydd at man måtte utvikle enda flere versjoner av samme websted etc. Internet Explorer vant denne krigen, og vi som arbeider som webutviklere har plagdes med etterslepet av dette alltid siden. </p>
<p>Mange år og mye lobbyering har gått, og nå virker det som om Internet Explorer har snudd. Siste versjon er såpass god at de fleste av mine problemer er borte, og <a href="http://channel9.msdn.com/showpost.aspx?postid=367207">neste versjon skal bli enda bedre</a>. </p>
<p>Men hva betyr det for andre enn stakkars meg som må lage sider som støtter alle? Jo, det betyr først og fremst at aktørene i dette markedet har <strong>en felles slagmark å kjempe om brukernes gunst på</strong>, og da de kan ikke gjøre dette gjennom å være de eneste som støtter utvalgte sider lengre må de gjøre det på andre områder, typisk innovasjon og brukeropplevelse. </p>
<p>Som Firefox-bruker er <em>jeg</em> interessert i hvordan de arbeider med hastighet, offline-funksjonalitet og webapplikasjon-støtte (som i <a href="http://labs.mozilla.com/2007/10/prism/">Prism</a>), Explorer-brukere vil få sine nye ting i Exlorer 8, og Opera- og Safari-brukere vil få sine ting. Alle vil prøve å vinne deg som bruker, men ikke med å låse deg til ett valg. Alle vil kopiere smarte løsninger hos hverandre. og det fører kun til en bedre opplevelse for deg. </p>
<p>Hva synes jeg at du skal bruke? Helt ærlig, <em>jeg kunne ikke brydd meg mindre</em>, så lenge jeg kan lage sider som fungerer i alle. Konkurransen fører til at vi alle får det bedre. </p>
<h3>Tekstbehandling</h3>
<p>Det er her debatten har vært i det siste. Office-pakken til Microsoft har et de facto-monopol her, da alle aktører på teksbehandlingsmarkedet må kunne åpne, skrive til og vise bl.a. .doc-filer likt for å kunne ha en sjans for å hevde seg. </p>
<p>Det virker jo rimelig nok at aktører må kunne gjøre noe så basalt som å vise filer likt for å konkurrere, problemet er bare at formatet er eid av Microsoft, og de vil ikke forklare til noen andre hvordan det fungerer. Derfor er det bare de som har en <em>reell</em> sjanse til å vise alt riktig, mens andre aktører må gjette seg til det. Forslaget har derfor vært å få et nytt og åpent format, som alle har like gode sjanser til å vise riktig, da selvsagt også Microsoft. </p>
<p>Det gjenstår enda å se hva som vil skje her fremover, etter at Microsoft nylig fikk ISO-godkjent sitt OOXML-format, men sansynligvis vil det ikke bety en tøddel for deg som bruker. </p>
<p>Og det er veldgi dumt for deg. Du vil fortsatt klikke save, forsatt sende filer i mail til kollegaer, forsatt få kommentarer tilbake på mail, fortsatt plages med å lagre dette i publiseringssystemet ditt. Og så videre. </p>
<p>Konkurransen vil enda ikke foregå på en felles slagmark, og det vil derfor ikke være veldig interessant å konkurrere om din gunst med <em>bedre</em> løsninger. Du vil ikke få oppleve hva de kloke og innovative hoder hos Google, Sun, Microsoft og Apple med flere ønsker å gjøre for å hjelpe deg (og selvsagt få deg til å velge deres produkter i samme slengen). Den manglende konkurransen vil føre til at ingen av oss får det bedre. </p>
<p>Så vær så god, nyt nyutviklingene i browsermarkedet til det fulle fremover, og gjør det samme innenfor tekstbehandling som du stort sett har gjort de siste femten årene. Bare husk at grunnen til dette i begge tilfeller er muligheten til å kjempe på samme slagmark, og at det er derfor du bør bry deg om åpne standarder!</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://vaj.no/2008/04/hva-apne-standarder-betyr-for-deg/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>1</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Bruker jeg åpen kildekode?</title>
		<link>http://vaj.no/2007/12/bruker-jeg-apen-kildekode/</link>
		<comments>http://vaj.no/2007/12/bruker-jeg-apen-kildekode/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 18 Dec 2007 21:27:50 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Vegard</dc:creator>
				<category><![CDATA[Generelt]]></category>
		<category><![CDATA[Web og webutvikling]]></category>
		<category><![CDATA[Apple]]></category>
		<category><![CDATA[Atutor]]></category>
		<category><![CDATA[Drupal]]></category>
		<category><![CDATA[fri programvare]]></category>
		<category><![CDATA[Linux]]></category>
		<category><![CDATA[open source]]></category>
		<category><![CDATA[Ubuntu]]></category>
		<category><![CDATA[Windows]]></category>
		<category><![CDATA[Wordpress]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://vaj.no/2007/12/bruker-jeg-apen-kildekode/</guid>
		<description><![CDATA[Hva jeg bruker av åpen kildekode, og hva jeg synes om det. ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg tar herved opp hansken som <a href="http://www.digi.no/php/art.php?id=498801">digi kastet</a>, <a href="http://www.bekkelund.net/blogg/2007/12/18/bruker-du-apen-kildekode/">Martin plukket opp</a> og <a href="http://www.lassedahl.com/b/bruker_du_aapen_kildekode3F">Lasse sparket videre</a>.</p>
<p><strong>Bruker du Linux?</strong></p>
<p>Ja. Min gamle laptop, som jeg skriver dette på, måtte reddes fra en XP i sirup til en <a href="http://www.xubuntu.org/">Xubuntu</a> på speed, og fungerer nå igjen utmerket til min daglige nettbruk. Jobbmaskinen min har dual-boot med XP og <a href="http://www.ubuntu.com/">Ubuntu</a>, men jeg bruker nesten utelukkende XP på den. I tillegg har jeg en jobbmaskin som kun kjører Ubuntu, med speilet servermiljø, backuper og tumleplass. </p>
<p><strong>Hvilke åpen kildekode-applikasjoner bruker du? Privat? På jobb?</strong></p>
<p>De nevnt over, Firefox som browser, og du leser dette på en blogg drevet av WordPress. På jobb er 95% av det jeg driver med basert på applikasjoner som <a href="http://www.wordpress.org">WordPress</a>, <a href="http://www.drupal.org">Drupal</a> og <a href="http://www.atutor.ca">Atutor</a>, alle fri programvare. </p>
<p><strong>Lager du egne åpen kildekode-programmer? Får du betalt for det?</strong></p>
<p>Nei, men er avansert bruker av flere, og får betalt for å kunne dette, og lære andre det. Som Lasse deltar jeg med oversetting, support, dokumentasjon og spesifiseringer. </p>
<p><strong>Har du tro på åpen kildekode som en kommersiell bærekraftig forretningsmodell?</strong></p>
<p><img src="/grafikk/opensource-logo.png" alt="" style="float: right; margin: 0 0 0 4px;" />Ingen kan påstå at det er kjempelett å tjene penger på å være tilbyder av programvare som er gratis, men det er fullt mulig, og når vi nå ser en vridning fra en produktøkonomi til en tjenesteøkonomi er det lettere å se hvordan. </p>
<p>Eksempelvis har vi tjenester (nettbaserte kurs, samarbeidsverktøy på nett, tilpassede websteder etc.) på jobb som vi tjener penger på å sette opp, lære folk opp i, drifte etc. Disse tjenestene er basert på produkter (CMS, LMS, servere, databaser) som er åpen kildekode, og derfor gratis å bruke for oss. </p>
<p>Imidlertid krever våre brukere hele tiden videreutviklinger og forbedringer på tjenestene våre, så en del av de pengene vi tjener går rett tilbake til utviklerne i form av at vi betaler for produktutvikling. De tjener på å forbedre produktet som vi bruker, som gjør at tjenesten vi selger blir bedre for våre brukere. Generelt er det lett å tjene penger på å ha kunnskap om åpen kildekode, for det er så mange som trenger det og ønsker det, men ikke kan det. </p>
<p><strong>Hvordan ser du på åpen kildekode?</strong></p>
<p>Jeg har i utgangspunktet et pragmatisk syn på programvare. Jeg er utålmodig og ønsker generelt at ting bare skal funke. I tillegg synes jeg faktisk folk er i sin fulle rett til å tjene penger på å selge programvare. Jeg har personlig vært skyld i at et lite norsk firma tapte en relativt stor kontrakt til fordel for en svær kanadisk institusjon som kunne tilby et bedre produkt til meg, og som jeg slapp å betale for. Det er ikke <em>bare</em> uproblematisk. På samme tid, jeg er utålmodig og ønsker bare at ting funker, og det kunne ikke det norske firmaet tilby. Forhåpentligvis blir alle parter skjerpet av konkurransen. </p>
<p>Åpne standarder er en annen sak. Det er jeg utelukkende for, og en bieffekt av fri programvare er at de åpne standardene gjerne følger med. </p>
<p>I de siste årene har det i tillegg skjedd mye i programvareindustrien som jeg inderlig hater, og vil kjempe mot med nebb og klør. Windows <em>antar</em> med sin Vista at jeg <em>ikke</em> eier filmene og bildene <em>mine</em>, Apple tvinger DRM-søl på musikken <em>min</em>, store firmaer med store kontoer hyrer advokater for å tvinge gjennom håpløse programvarepatenter etc. Kort sagt, jeg kan godt betale for programvaren, men hold de stinkende pølsefingrene deres unna <em>min data</em> som jeg ærlig og redelig har kjøpt eller laget selv!</p>
<p>Åpen kildekode (ok, fri programvare) har en del innebyggede mekanismer som beskytter mot dette, og skal jeg tippe er det dette som til slutt vil føre meg helt over til fri programvare for alt jeg gjør. </p>
<p><strong>Bør vi kalle det åpen kildekode eller fri programvare? Hvorfor? Har du eventuelt et bedre forslag?</strong></p>
<p>Kall det hva det <em>er</em>, <a href="http://www.bekkelund.net/blogg/2007/12/18/bruker-du-apen-kildekode/">som Martin oppsummerer fint</a>, men personlig skal jeg bli flinkere til å heller si fri programvare enn åpen kildekode, da jeg har brukt sistnevnte når jeg egentlig har snakket om førstnevnte flere ganger. </p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://vaj.no/2007/12/bruker-jeg-apen-kildekode/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>

