Denne bloggen ble først satt opp på Movable Type, som var all the rage på tidlig 2000-tall, og det var mitt første møte med et publiseringssystem. Jeg hadde hatt personlige websider i mange år før dette, men da bare med flate HTML-filer lastet opp med FTP. Movable Type var en programvare opprinnelig skapt av et ektepar, men gratis for alle å bruke, tukling med kildekoden var oppmuntret til, og programvaren vokste seg større med at folk som brukte den forbedret koden og skrev tilleggsfunksjonalitet for den.

På dette tidspunktet hadde ikke jeg noe spesielt bevisst forhold til åpen kildekode, annet enn at det var sånn web-en var. Jeg lærte meg som alle andre HTML ved å se på kildekoden til andre websider. Og den gang alle kun hadde flate HTML-filer var dette også alt.

i 2006 skiftet jeg bloggen over fra Movable Type til WordPress. Det var stort sett på grunn av problemer med Movable Type, men jeg hadde også blitt mye mer bevisst på betydningen av fri programvare. Movable Type hadde et par år tidligere sluttet å være gratis, og lagd en forretningsplan hvor man måtte betale for å la bloggen sin være drevet av Movable Type.

Dette var en veldig interessant historie, bloggosfæren snakket ikke om annet, og Mark Pilgrim skrev da sin smått legendariske Freedom 0-post (faktisk på denne bloggens ettårsdag!), som fikk veldig mange til å gå over til den da mye dårligere og ferske konkurrenten WordPress. I den posten skrev han:

Movable Type is a dead end. In the long run, the utility of all non-Free software approaches zero. All non-Free software is a dead end.

I dag eksisterer fortsatt Movable Type, men er ikke nær så relevant som det en gang var. De gikk på et tidspunkt over til å bli virkelig fri programvare, men da hadde de mistet mange av sine fans over til bl.a. WordPress. I dag kjøres over 5% av hele weben på WordPress, som da var en dårligere plattform enn Movable Type.

For noe over seks år siden fikk jeg jobb på Nasjonalt senter for telemedisin, hvor jeg aller først fikk inn WordPress på noen prosjekter. Så ble jeg lettere sjokkert over standarden på andre programvarer vi kjørte på web, og fikk etterhvert hele vår avdeling over på fri programvare. Det førte til en enda større bevissthet om at fri programvare var veien å gå.

I de siste årene har min avdeling på telemedisin brukt Drupal eksklusivt for våre web-satsninger. Drupal er fri programvare gjort riktig, så da jeg fikk tilbud om å bli med tre andre svært dyktige Drupal-folk i et nytt firma som utelukkende lager nettløsninger basert på Drupal takket jeg ja. Jeg jobber nå som informasjonsarkitekt i Ramsalt Lab, og jobber ikke med noe som ikke er fri programvare lengre. Det er veldig spennende, og spesielt når det kommer til web tror jeg fortsatt det Mark Pilgrim skrev over, at alt annet er en dead end!

Så bloggen fikk meg i utgangspunktet bevisst på fri programvare, og den hadde bursdag i går, og nå er det det jeg gjør hver dag, hele tiden. Gratulerer!

Bruker du Linux?

Ja. Min gamle laptop, som jeg skriver dette på, måtte reddes fra en XP i sirup til en Xubuntu på speed, og fungerer nå igjen utmerket til min daglige nettbruk. Jobbmaskinen min har dual-boot med XP og Ubuntu, men jeg bruker nesten utelukkende XP på den. I tillegg har jeg en jobbmaskin som kun kjører Ubuntu, med speilet servermiljø, backuper og tumleplass.

Hvilke åpen kildekode-applikasjoner bruker du? Privat? På jobb?

De nevnt over, Firefox som browser, og du leser dette på en blogg drevet av WordPress. På jobb er 95% av det jeg driver med basert på applikasjoner som WordPress, Drupal og Atutor, alle fri programvare.

Lager du egne åpen kildekode-programmer? Får du betalt for det?

Nei, men er avansert bruker av flere, og får betalt for å kunne dette, og lære andre det. Som Lasse deltar jeg med oversetting, support, dokumentasjon og spesifiseringer.

Har du tro på åpen kildekode som en kommersiell bærekraftig forretningsmodell?

Ingen kan påstå at det er kjempelett å tjene penger på å være tilbyder av programvare som er gratis, men det er fullt mulig, og når vi nå ser en vridning fra en produktøkonomi til en tjenesteøkonomi er det lettere å se hvordan.

Eksempelvis har vi tjenester (nettbaserte kurs, samarbeidsverktøy på nett, tilpassede websteder etc.) på jobb som vi tjener penger på å sette opp, lære folk opp i, drifte etc. Disse tjenestene er basert på produkter (CMS, LMS, servere, databaser) som er åpen kildekode, og derfor gratis å bruke for oss.

Imidlertid krever våre brukere hele tiden videreutviklinger og forbedringer på tjenestene våre, så en del av de pengene vi tjener går rett tilbake til utviklerne i form av at vi betaler for produktutvikling. De tjener på å forbedre produktet som vi bruker, som gjør at tjenesten vi selger blir bedre for våre brukere. Generelt er det lett å tjene penger på å ha kunnskap om åpen kildekode, for det er så mange som trenger det og ønsker det, men ikke kan det.

Hvordan ser du på åpen kildekode?

Jeg har i utgangspunktet et pragmatisk syn på programvare. Jeg er utålmodig og ønsker generelt at ting bare skal funke. I tillegg synes jeg faktisk folk er i sin fulle rett til å tjene penger på å selge programvare. Jeg har personlig vært skyld i at et lite norsk firma tapte en relativt stor kontrakt til fordel for en svær kanadisk institusjon som kunne tilby et bedre produkt til meg, og som jeg slapp å betale for. Det er ikke bare uproblematisk. På samme tid, jeg er utålmodig og ønsker bare at ting funker, og det kunne ikke det norske firmaet tilby. Forhåpentligvis blir alle parter skjerpet av konkurransen.

Åpne standarder er en annen sak. Det er jeg utelukkende for, og en bieffekt av fri programvare er at de åpne standardene gjerne følger med.

I de siste årene har det i tillegg skjedd mye i programvareindustrien som jeg inderlig hater, og vil kjempe mot med nebb og klør. Windows antar med sin Vista at jeg ikke eier filmene og bildene mine, Apple tvinger DRM-søl på musikken min, store firmaer med store kontoer hyrer advokater for å tvinge gjennom håpløse programvarepatenter etc. Kort sagt, jeg kan godt betale for programvaren, men hold de stinkende pølsefingrene deres unna min data som jeg ærlig og redelig har kjøpt eller laget selv!

Åpen kildekode (ok, fri programvare) har en del innebyggede mekanismer som beskytter mot dette, og skal jeg tippe er det dette som til slutt vil føre meg helt over til fri programvare for alt jeg gjør.

Bør vi kalle det åpen kildekode eller fri programvare? Hvorfor? Har du eventuelt et bedre forslag?

Kall det hva det er, som Martin oppsummerer fint, men personlig skal jeg bli flinkere til å heller si fri programvare enn åpen kildekode, da jeg har brukt sistnevnte når jeg egentlig har snakket om førstnevnte flere ganger.

Noen bilder tatt av dette kan ses i postene Åtte dager i Austin og To dager i San Antonio. Etter å ha brukt det et par måneder kan jeg si at det er et ok kamera, men ikke fantastisk. Jeg hadde nok forventet en større forbedring i billedkvalitet fra mitt forrige til dette. Men, det kan ta film! Etter å ha eksperimentert litt har jeg funnet ut at det er vanskelig å ta interessant film, men her er noen likevel:

Dette er en film som i litt over ett minutt handler om at jeg sitter på en Grayhound mellom Austin og San Antonio og filmer ut vinduet. Ingenting annet.

Dette er den eneste filmen fra noen av panelene på SXSWi jeg fikk noe som helst ut av, i form av at et poeng ble formidlet. Matt Mullenweg, pappaen til WordPress, snakker om å være sin egen mest lidenskapelige bruker. Eksemplet hans er at de som lager Dogster, et websamfunn rundt hunder, opplevde at tjenesten ble mye bedre da de selv fikk seg en hund. Så, få deg en hund.

Sixth Street, Austin, første kvelden etter at SXSW Music var startet. Sixth Street er en kort gate som nesten bare består av utesteder. Og under SXSW er det konserter på alle. En god fest altså.

Dette var noe av det aller første jeg begynte å jobbe med i ny jobb, og noe jeg er ferdig å jobbe med for en stund siden, men som jeg ikke har skrevet om før.

Eksemskolen.no er informasjonssider om eksem, først og fremst rettet mot foreldre som har barn med atopisk eksem, men som følgelig kan være til hjelp for andre med eksem. I forhold til websteder jeg har laget før er det ganske tradisjonelt: WordPress brukes som publiseringssystem og oppsettet er som jeg vanligvis lager det.

Det som gjorde det litt mer spesielt er at vi fikk med litt video, at det var to brukere med gjennom hele prosessen (et foreldrepar som hadde barn med eksem), og at det etterhvert ble bestemt at sidene skulle oversettes til samisk.

Begrensningene i WordPress blir tydelige når man ønsker flere språk. En, helt forståelig, ting er at det ikke ligger noen mulighet i systemet for å ha flere språk, en annen at det ikke finnes noen gode plugins for å løse det. Løsningen her ble å bruke Multiply, en plugin som gir deg flere blogger i én installasjon, og så bygge opp en samisk sidestruktur på nytt, med samme CSS som den norske. Det fungerer, men neste gang løser jeg det nok med et annet system.

(Om ikke WordPress før den tid klarer å gi oss mulighet til å administrere flere blogger fra en installasjon. Sukk.)

De siste dagene har jeg tatt meg tid til å fikse opp disse tingene, og derfor er følgende kommet på plass her i dag.

Mine platesamling

Det er mest nostalgiske grunner til at denne igjen er på nett. Da jeg begynte å lage hjemmesider for rundt 11 år siden gikk det fort opp for meg at jeg trengte noe innhold å flette designene mine rundt (overraskende mange har enda ikke skjønt dette). En løsning ble å publisere en liste over platene mine. Denne listen har så vært tilgjengelig på nett nesten hele tiden siden da, og nå er den igjen på plass!

Nettverksorganisering i webmediet (Min hovedfagsoppgave)

Denne lå ute, men jeg måtte dele den opp i to deler da WordPress ikke tolererer så mye tekst på én side (en databaseinnstilling jeg ikke orker å endre). Det har tatt lang tid å få den ut igjen da jeg måtte rette en del fotnotelinker og annet. Og det er kjedelig arbeid.

Konserter sett i 2003 og halve 2004

En liste jeg tidligere hadde, men ikke orket å videreføre. Men siden det er morsomt å se tilbake på hvilke konserter man har sett postet jeg den igjen. Denne eksisterte som en statisk side før, men jeg jukset den nå inn i den vanlige bloggkronologien.

Bøker lest i 2003

På samme måte som for konserter og film holdt jeg en liste over bøker jeg leste. Dette gjør jeg sånn sett fortsatt, men man finner det i litteratur-kategorien, og jeg orker ikke arkivere det på noen annen måte. Jeg hadde lister for alle år, men har bare lagt ut hva jeg leste i 2003, da flere av disse ikke ligger i litteratur-kategorien. Denne er også jukset inn i bloggkronologien.

Såh! En dag skal jeg kanskje skrive noe nytt innhold også!

Sant å si var det med litt tungt hjerte jeg heiv ut Movable Type for denne bloggen og erstattet det med WordPress, for Movable Type er ett stykk strålende programvare. Men jeg måtte uansett skifte server, og jeg hadde gått over til å bruke WordPress i arbeidssammenheng, så jeg ville heller bruke energi på å lære med ett system både for privat og arbeid, enn å vedlikeholde to.

Fordeler med WordPress: pris og organisering

Første fordel med WordPress er pris. Movable Type koster litt hvis man skal bruke det kommersielt. Jeg har ikke noe i mot å betale for god programvare, eller at folk skal tjene på programvare, og både brugeroplevelse.dk og blarock.no kjøpte lisensen uten å mukke, men det er tross alt lettere, spesielt for kunder, når programvaren er gratis til både private og kommersielle formål.

Store open source-prosjekter har også en tendens til å utvikles fortere, og får naturlig nok mer goodwill hos frivillige utviklere. Grunnet dette mistet Movable Type en rekke frivillige utviklere da de lanserte ny betalingsmodell (se bl.a. trackbacks på den posten for det hysteriet dette utløste). Og mange av disse gikk til WordPress. I dag har jeg inntrykk av at WordPress utvikles betydelig fortere.

Brukergrensesnitt og editering

Det er bare bedre. Etter å ha jobbet litt med WordPress virker brukergrensesnittet i Movable Type tungvindt og tregt.

Html-editoren til WordPress er et hav bedre enn Movable Type sin. I WordPress sin kan jeg både skrive html-kode til eksempelvis en liste, og samtidig slippe å skrive tagger for avsnitt og linjeskift, og det vil validere. Jeg kan også la være å avslutte tagger, og det blir fikset i ettertid. I Movable Type må du velge enten html (og må kode linjeskift selv) eller at du slipper å kode linjeskift, men kan ikke sette inn annen html uten at det blir feil. Dette er isolert sett en liten ting, men irriterer deg litt hver gang når det ikke funker, og gjør deg litt glad hver gang ting bare

WYSIWYG-editoren er også flott når man lager sider for andre. Så lenge ting ligner på Word blir kunder fornøyde, og koden ser fortsatt bra ut.

Jeg får mail når jeg får kommentarer, og jeg får moderere kommentarer første gang en person kommenterer, mens de vil gå rett gjennom neste gang. Grunnet dette er ikke spam et tema for meg lengre. Relatert er det mye lettere for meg å redigere både innlegg, sider og kommentarer rett fra sidene, med en enkel link som bare er synlig for meg når jeg er logget inn.

Siden WordPress er bygd på php kreves ingen “rebuild” når man skriver innlegg eller endrer på maler, noe som er et rent mareritt å vente på med Movable Type. Det er også betydelig færre maler i WordPress, som letter jobben med uttesting, redesign og annet.

Fordeler med Movable Type

Største fordel med Movable Type er at man kan ha flere blogger på en installasjon, og kombinere disse i hverandre på en utall forskjellige måter. Dette gir en fleksibilitet i det å bygge websteder som WordPress ikke er i nærheten av å klare. Bare det å lage seg en enkel linkblogg i WordPress er et mareritt hvis du ikke enten er stødig i php, eller bruker en av de mange (ofte halvgode) plugins der ute. Flere blogger kan man også bruke til å presentere bedre søkeresultater, kontrollere bedre hvem som kan editere hva, og en masse, masse mer.

Movable Type har et utall med template tags, med flere atributter og mye bedre dokumentasjon enn det WordPress har. Dette gjør at man kan bli en svært avansert Movable Type-bruker bare ved å forstå logikken i disse taggene, det er ingen vits å kunne eksempelvis php eller Perl. Hvordan taggene oppfører seg er også mer konsistent.

Det er mer fleksibilitet i måten å bygge arkiver på, selv om dette delvis er på grunn av flere maler, og jeg derfor motsier meg selv. Jeg ønsker i utgangspunktet dette: ha ett innlegg på forsiden i fulltekst, og de fire-fem neste som utdrag. Dette har jeg klart. Så ønsker jeg at månedsarkivene skal vise alle innlegg for en måned i fulltekst, mens kategoriarkivene bare skal vise utdrag. I WordPress velger du i bloggoppsettet å eksempelvis vise 10 innlegg, og det gjelder for forsiden, månedsarkivene og kategoriarkivene – og resten deles på flere sider. Når ble dét fornuftig?

Denne fleksibiliteten gir seg utslag i, tror og mener jeg, at man finner mange blogger som ser veldig forskjellige ut som er skapt med Movable Type, mens nesten alle som er skapt med WordPress er temmelig like – inkludert denne.

Oppsummering

Oppsummeringen er naturlig nok at en kombinasjonen hadde vært best. Den kjappheten og brukervennligheten WordPress tilbyr, kombinert med den fleksibiliteten og de (veldokumenterte) mulighetene man har med Movable Type.

Men alt i alt så er det altså ikke et tema å bytte tilbake.

For tiden jobber jeg med flere mindre websider og -prosjekter på jobb, og det er kanskje på tide å si noe om dem. Det som er mest ferdig er sidene for prosjektet Medical Peace Work, et (ambisiøst) EU-finansiert prosjekt som til slutt skal bunne ut i flere nettbaserte kurs for helsepersonell som skal ut i konfliktområder.

Vår rolle er å tilby et teknisk rammeverk for de som skal produsere kursene og kursinnholdet, samt å lage en offentlig webside for å informere om prosjektet, og det er altså denne.

Siden det aldri er noe budsjett å snakke om til tekniske løsninger må det ofte baseres på open source, som passer meg ypperlig. Publiseringssystem for denne siden er WordPress: veldig fint til små websteder hvor fremste mål er lett publisering og redigering av innhold, og hvor funksjonalitet begrenser seg til RSS, nyhetsbrev, kanskje et forum og andre småting. Nyhetsbrevet her er løst med Subscribe2-pluginen, og forum er tenkt løst med MiniBB eller PunBB.

Noen småting gjenstår, som å fikse litt menygrafikk, sjekke om koden er korrekt / validerer, og litt annet plukk, men vil noen lese mye mer om prosjektet kan altså medicalpeacework.org besøkes.

Jeg kunne sikkert rettet dette på en eller annen måte, men samtidig var det ytterst nødvendig å gjøre noe med bloggen og strukturen her om det i det hele tatt skulle gi mening å fortsette å skrive. Jeg bor ikke i Danmark lengre, og var uansett ikke så fornøyd med domenet vgrd.dk (da vgrd tross alt er et relikvie fra k3wlere dager), kategoriene gjenspeilet ikke helt det jeg skriver om eller holder på med nå, og jeg opprettholdt flere lister som neppe var av noen interesse for hverken for meg eller andre (sist sett film, kjøpt musikk, sett konsert, hvilken bok jeg for øyeblikket leste etc.) Og de var i alle fall ikke interessante iom at jeg ikke kunne oppdatere dem, sånn rent teknisk sett.

I tillegg, som ting har blitt, bruker jeg WordPress relativt utstrakt i jobbsammenheng, og har lært meg til å like det, ikke minst på grunn av alle plugins man finner til det.

Juleprosjektet mitt var så å portere alt innhold over, redesigne, få alt til å fungere og skape generell fryd og gammen. Det gikk selvsagt ikke. WordPress gjør noen ting jeg ikke liker, og som jeg ikke har klart å fikse enda. Redesignet tok for lang tid, og jeg fikk det ikke til, og etterhvert ble jeg lei.

Dette ble derfor løsningen i dag: et ikke-design er på plass, de fleste sider redirectes hit fra det gamle domenet, og alt er generelt ikke ferdig enda. Men nå er det i alle fall her sidene mine ligger, og her jeg vil skrive fremover, så jeg slipper å forholde meg til to blogger.

Ting igjen å gjøre:

• Få et annet utseende på sidene, dette blir nok å skje sakte men sikkert i ukene fremover.
• Finne ut hvordan jeg får vist arkivsidene mine som jeg vil (hele innlegg for måneder, indeks for kategorier)
• Legge over det innholdet som fortsatt ligger på de gamle sidene
• Lage linkbloggen min på en bedre måte enn jeg har nå, eller fikse den jeg har
• Fikse noen RSS-feeder som ikke vil fungere (argh..)
• Fikse den redirectinga som ikke fungerer enda
• Finne en plugin som viser siste kommentarer, og finne en plass til de
• Gjøre ting som datolistinger konsistent.
• Finne ut av diverse småting med WordPress

Noen ser kanskje at ting ikke heter helt det samme her som de gjorde før, men det blir jeg å skrive mer om senere. Forvent også noen innlegg på hva jeg synes om WordPress i forhold til Movable Type (noen ting er mye, mye bedre, andre ting gjør at jeg har et gryende hat mot WordPress og alt det står for). Og forhåpentligvis noen innlegg om hvordan jeg, forhåpentligvis, løser de tingene jeg plages med nå.

Domenet vaj.no kommer altså fra mine initialer, og fra at jeg har blitt et lite sovende firma. Videresending skal som sagt fungere, men oppdater gjerne lenker likevel, og finn deg en ny feed å sutt på! (vet ikke om videresending vil fungere her. Oppdatering: det virker som om i alle fall Bloglines forsto videresendingen helt fint).

Og til slutt: godt nytt år! Håper noen fortsatt finner frem hit i 2006!