Noen bilder tatt av dette kan ses i postene Åtte dager i Austin og To dager i San Antonio. Etter å ha brukt det et par måneder kan jeg si at det er et ok kamera, men ikke fantastisk. Jeg hadde nok forventet en større forbedring i billedkvalitet fra mitt forrige til dette. Men, det kan ta film! Etter å ha eksperimentert litt har jeg funnet ut at det er vanskelig å ta interessant film, men her er noen likevel:

Dette er en film som i litt over ett minutt handler om at jeg sitter på en Grayhound mellom Austin og San Antonio og filmer ut vinduet. Ingenting annet.

Dette er den eneste filmen fra noen av panelene på SXSWi jeg fikk noe som helst ut av, i form av at et poeng ble formidlet. Matt Mullenweg, pappaen til WordPress, snakker om å være sin egen mest lidenskapelige bruker. Eksemplet hans er at de som lager Dogster, et websamfunn rundt hunder, opplevde at tjenesten ble mye bedre da de selv fikk seg en hund. Så, få deg en hund.

Sixth Street, Austin, første kvelden etter at SXSW Music var startet. Sixth Street er en kort gate som nesten bare består av utesteder. Og under SXSW er det konserter på alle. En god fest altså.

Nuvel. Jeg skal prøve å begrense min entusiasme, men dette pirrer en gammel medieviter skremmende mye, da Facebook skiller seg fra annen sosial programvare på flere måter. For det første fremstår det programvare, en applikasjon man bruker, og ikke en begrenset websidegenerator. For det andre er det dine innstillinger, og måten du vil se profiler på som er gjeldende, ikke hvordan andre vil fremstille profilen sin for deg. For det tredje handler det ikke om å ha et stort og ukjent nettverk, men et mindre og kjent publikum, som du vet hvem er. Ok, det er i alle fall dette jeg synes det burde handle om.

I tillegg et lekkert design, spesielt for oss som sverger til minimalisme. De har fått så mange små detaljer til så riktig at man blir nesten rørt, og det er det kjappeste jeg har brukt på nett på år. På mange måter fremstår Facebook som selve antitesen til helv*¤#s MySpace.

De gode tingene

Så, hva er nytt? I alle slike tjenester kan man vise profilen sin, si hvilken musikk man liker best, og dele YouTube-videoer av søte katter, men noe av det jeg finner mest apellerende med Facebook er:

Folk: Det er åpenbart, men skal slike tjenester ha en verdi må mange bruke det. Hadde bare hver andre person hatt e-post hadde det bare vært brukt en brøkdel av det vi gjør nå. Som de fleste har fått med seg har Facebook eksplodert i Norge siste par uker, og i løpet av én uke har jeg funnet venner og bekjente fra barneskole, ungdomsskole, videregående, universiteter, alle plasser jeg har bodd, familie, kolleger, tidligere kolleger etc. I motsetning til lignende tjenester virker det som om folk samler seg her.

Meldinger og vegger: Korte meldinger blir en kommunikasjonskanal som stiller seg mellom den litt for formelle e-posten man aldri orker å skrive, og den litt forstyrrende og alt for synkrone chaten som kan være litt knotete å avslutte. Meldinger er en lett, passe synkron måte å kommunisere på. Private meldinger er private, ulikt datingnettverk, hvor det gjøres et poeng av å overvåke og vise hvor mange meldinger man har fått og sendt. Halvoffentlige meldinger er en slags felles chat, og sammen med statusoppdateringer gjør Facebook i prinsippet det samme som søte, søte Twitter. Bare mer nyttig. Det fyller for meg det hullet SMS fylte mellom brev / mail og telefonsamtaler.

Felles fotoalbum: Ubegrenset lagringsplass, med mulighet for å tagge venner, og bli tagget av venner. I seg selv en morsom ting å leke med, men med den utbredelsen Facebook har i dag, skjer det plutselig noen morsomme ting. Alle har nå 1-3 digitalkameraer, med tusenvis av bilder på disk, og det er sikkert flere som meg som:

• har alt for mange bilder man aldri får sortert eller sett, og
• i grunn synes det er morsommere å se bilder av seg selv sammen med venner, heller enn hele den serien du (altså ..jeg) tok av Empire State Building i solnedgang i 2005.

I Facebook ser du bilder venner og bekjente har tatt av deg, under egen profil, og finner bilder av deg og en gitt venn i lag, under gitte venns profil. En åpenbar utvidelse er søke etter bilder hvor flere enn to venner befinner seg i samtidig.

Grupper: Grupper er kanskje det som er minst utviklet, og brukes mer som ad-hoc-nettverk. Eksempelvis har jeg gruppa for stamcaféen min, barneskolen min, og planleggingen av sommerferien min. Det mest interessante er likevel å se nivået på diskusjonsforumene, da selv islam diskuteres med relativ høy saklighet. Jeg vil tippe dette er grunnet at folk presenterer seg der med bildet sitt, viser vennene sine, og viser vennene hvor du deltar. Konsekvensene av å oppføre seg som en idiot er større enn i helt anonyme forum.

Nytteverdien: Til slutt dabber nok aktiviteten noe av, men da har man samtidig en adressebok over venner og bekjente, som oppdaterer seg selv (gitt at vennene dine gjør det). Og ved avansert tilgangskontroll kan du bestemme i relativ høy detalj hvem som skal kunne se hva. Noen vil du vise CV, arbeidserfaring og kontaktinformasjon til, noen vil du skal se bilder av deg i gjørma på Roskilde. Og alle som i ny og ne kommer hjem fra konferanser med skitne visittkort fra folk du ikke husker noe om, vil fort se at en URL til en offentlig profilside kan gjøre en mye større nytte. LinkedIn gjør det samme, men Facebook gjør det lekrere.

Potensialet og videreutviklingen: Rykter går om at Facebook sa nei til å bli kjøpt for en milliard dollar av Yahoo. Rykter sier også at Google var villig til å gi 2.3 milliarder dollar for Facebook, men de har så langt ikke solgt. Jeg håper de ikke gjør det, men tippe Google vil gjøre et nytt forsøk da det Facebook tilbyr passer alt for godt inn i det Google prøver på. Adressebok fra nettverkene dine integrert med din Gmail. Events integrert med Google Calendar. Grupper eventuelt integrert med Google Groups. Fotoalbum integrert med Picasa. Verdens 6. mest trafikkerte side, med verdens mest kjøpesterke brukergruppe, integrert med Adsense. De eier alt Orkut, så de har snust på samme før. Men Orkut er ikke kult.

Facebook er oppbygd av nettverk, hvor du kan bli med i nettverk etter region, skole eller arbeidsplass, og styre aksess for alle. Jeg er ikke med i noen, da hverken skolene eller arbeidsplassene mine er der, og da eneste region i Norge er selve Norge. Men grunnet dette gir det tjenesten et teoretisk potensiale til å kunne knytte alle mennesker på nett sammen basert på et utall variabler. Nok litt derfor det finnes en gruppe med et “Six degrees of separation”-eksepriment gående, i skrivende stund har den 487.000 medlemmer. Potensialet her er like teoretisk som Wikipedias potensiale til å samle all mennesklig kunnskap, men det er like fullt der.

Potensielt mindre gode ting

I en perfekt verden ville slike nettverksmuligheter foregått over egen åpne standarder og protokoller, som andre kommunikasjonskanaler på nett gjør, og man trenger ikke være paranoid for å skjønne at det er problematikk forbundet med å gi fra seg så mye personlig data til kommersielle firmaer. De har dog en API og lisensierer noe kode som open source.

Det vil komme mobbesaker her, spesielt gjennom grupper og tagging av bilder. Men man kan ikke drepe budbringeren heller.

Videre er det noen som samler venner, det gjør ikke meg så mye, men jeg skjønner ikke helt hvorfor. Og grunnet dette kan man som i andre sosiale settinger komme i situasjoner der noen har mer lyst til å ha kontakt med deg enn du har til å ha kontakt med dem, eller motsatt. Og å presentere noen med en limitert profil kan sikkert virke frekt. Men det får være.

Jeg kunne også ønske meg muligheter til å selv gruppere folk i interne grupper, og vise limiterte profiler basert på gruppetilhøringhet. Nå kan du kun vise folk enten én fastsatt limitert profil, eller en full profil. Å kunne presentere forskjellige limiterte profiler basert på intene grupper hadde vært veldig nyttig.

Mer, mer mer!

• Historikken til Facebook fra Wikipedia.
• Facebook – The Complete Biography fra Mashable
• Toolbar for Firefox, for de som ikke engang vil skjule sin avhengighet.