Jeg har fra før av sansen for Vonnegut sine bøker, da de alltid er morsomme, alltid passe absurde, og passe mye science-fiction for meg, som egentlig ikke har noe større forhold til science-fiction. Denne boka leste jeg litt i på et par flyturer, så leste jeg en annen bok, så hvilte den lenge, så fullførte jeg den her om dagen.

I boka søker fortelleren å skrive en dokumentar om Felix Hoenikker, en av atombombas fedre, og får i den anledning tak i informasjon om professorens skumle virke, ut over å bidra sterkt til atombomba, som igjen leder han til et slags semi-vennlig diktatur på en karibisk øy. Hvor enda flere rare ting skjer.

Kanskje fordi jeg leste den så spredt så fenget den meg mindre en de andre Vonnegut-bøker jeg har lest, men på den andre siden hadde jeg neppe lest den så spredt om den hadde fenget meg mer. Fin nok, men les heller Slaughterhouse 5.

Kommentarer er lukket.