I On Beauty møter vi to familier, Belsey og Kipps, hvis fedre er i akademisk krig med hverandre, og som derfor mer eller mindre hater hverandre. Siden dette er en komedie er det neppe overraskende at familiene vikler seg overdrevet mye inn i hverandre – på mange måter – i løpet av boka.

Handlingen er i hovedsak er satt satt i Boston-området, og av mange parallelle historier går rammefortellingen mest på Belsey-familien, med ekteskapet der som rød tråd. Den spiller seg videre ut i familienes hjem, på universitetsområdet og universitetskontorene, og i sosiale sammekomster av forskjellig art. Men utover det formelle er det en historie om hvordan vi konstant gjør ting vi vet vi ikke burde gjøre, om hvor forskjellige familier og personer kan være både innad og utad, og om moderne familier.

Den største styrken i boka er imidlertid at den er morsom, godt observert, og at man får og beholder sympati med karakterene uansett hva de gjør. Sånn sett er Smith litt som Nick Hornby, bare i mye bedre form enn han har vært i det siste. Den minte meg samtidig litt om (fantastiske) Empire Falls av Richard Russo i stil og temavalg.

Både Hornby og Russo har blitt filmatisert, og jeg blir ikke noe overrasket om det samme skjer med On Beauty, men inntil da pushes boka fra alle storkiosker i landet, og er definitivt verd å lese!

1) Hvor mange bøker eier du?

Har mest skjønnlitteratur, men med faglitteratur og annet er det ca. 6-7 hyllemeter vil jeg tro.

2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?

Det var Catch 22 av Joseph Heller. På Tanum på Gardermoen for ca. akkurat en uke siden.

3) Hvilken bok var den siste du leste?

Det var En himmel full av stjerner av Knut Nærum. Jeg synes ikke så mye om den. Før det leste jeg Empire Falls av Richard Russo som jeg likte veldig godt.

4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.

Skalvise. Jeg leser nesten aldri bøker mer enn én gang, men noen er det:

• Sult av Knut Hamsun: leses stort sett annethvert år, og min favoritt av Hamsun og av norsk litteratur ellers.
• Prosessen av Kafka: nok bare lest to ganger, men husker den var ulidelig spennede første gang jeg leste den, og en av de første klassikere jeg leste.
• Tom Sawyer og Hucleberry Finn av Mark Twain: Disse to har betydd enormt for meg. Leste dem konstant som liten (barnebokutgaven) og de to fortellingene som ga meg mine første store leseropplevelser. Har i ettertid kjøpt voksenutgavene som jeg også har lest flere ganger.
• The Catcher in the Rye av J.D. Salinger: leses også ca. annenhvert år. Liker den pga. stemningen og fortellerstemmen i boka.

5) Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg.

Mange som har fått denne nå, men hva med Anders Aas, Anders Lund, Anders Jacobsen, Tom H. Guldbrandsen og Mari?

Boka handler om en hel del ting, og det er mange fortreffelige plot og underplot her, og mange morsomme utviklinger skjer underveis, men først og fremst er boken så bra på grunn av alle karakterene vi blir introdusert til, som Miles ekskone og nye mann, hans alkoholiserte og høyst ufordragelige far, hans sympatiske tenåringsdatter, byens inkompetente politi, Whiting-familien som eier hele byen, og historien bak denne familien. Man blir veldig engasjert i universet i denne byen, og glad i karakterene. Og boka er ikke minst veldig, veldig morsom.

Den er en liten murstein med sine circa 500 tette sider, og følgelig ikke noe du leser på en kveld, men det er en sånn bok som passer til å være lang og langsom, og den anbefales herved!