Så fikk jeg endelig lest denne boken ferdig. Har man en ambisjon om, tja, å skrive en hovedfagsoppgave relatert til brukervennlighet kommer man ikke utenom.
Boka er fra 1988, og er vidt regnet som en av de beste og mest innflytelsesrike som er skrevet om feltet (u)brukervennlig design. Først og fremst er det en bok om kognitiv psykologi, som ikke nødvendigvis går så mye i dybden, men som gir et godt overblikk over feltet og relaterer det til generelt produktdesign og produktutvikling. Hovedparten av boken handler nettopp om hvordan vi forstår ting, og lager oss modeller over hvordan vi kan bruke ting. Den tar videre for seg hvordan vi handler, husker, feiler, lærer og så videre.
På bakgrunn av dette kommer diverse designtips, som har blitt vidt adoptert, og som nesten alltid utgjør grunnlaget for bl.a. heuristiske inspeksjoner av websider. Kort sagt:
- Gjør ting synlige: man skal kunne se hva som er mulig å gjøre med en ting, eksempelvis en webside, med første øyekast.
- Gi tilbakemelding på hva som har skjedd: har du trykket en knapp skal det signaliseres at du har gjort det.
- Gjør ting enkelt og minimalistisk!
- Minimer mulighetene for feil, og gjør det lett å rette opp feil hvis de skjer.
- Om alt annet feiler, standardiser! Bruk konvensjoner.
Boka bruker mange eksempler fra enkle ting, som likevel blir gjort galt. Dette være seg alt fra dører til lysbrytere til vaskeservanter. I tillegg er det eksempler fra kritiske systemer som må være lette å bruke, som flykontroller eller atomkraftverk (naturlig, da hele brukervennligetsfeltet oppsto fra forskning på disse feltene).
Boka har blitt kritisert for å fremme brukervennlighet som det viktigste som er, gjerne på bekostning av estetikk. Det er definitivt et poeng, og de brukervennlige lysbryterne Norman selv designet er noe av det verste jeg har sett. I tillegg er det en lang rekke produkter hvor de kritiske punktene Norman kommer med overhodet ikke kan gjennomføres. Likevel er han unnskyldt da det er prinsippene som gjelder, og fokus tross alt er brukervennlighet, ikke estetikk. I hans siste bok, Emotional Design, tar han for seg viktigheten av estetikk.
Boka er veldig lesverdig, også for de som ikke har planer om å dykke ned i brukervennlighet. Man kjenner seg igjen i de situasjonene han beskriver, han skriver veldig morsomt, og det er interessant å lese om hvordan vi er, hvordan vi feiler, hvordan vi lærer og så videre. Man smiler og nikker gjenkjendende gjennom hele boken!
I tillegg er det morsomt med så gamle bøker om produkter og teknologi, man får eksempelvis gullkorn som “Well, in a while it won’t matter. There won’t be any film, just videotape”.
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2004/02/the-design-of-everyday-things-av-donald-norman/trackback/
Abonner på innlegg