For noen måneder siden leste jeg Persepolis av Marjane Satrapi, den kritikerroste tegneserien som også ble film i høst. Den handler om en jente som vokser opp i Iran, flytter ut og kommer tilbake igjen, og om opplevelsen av å være trukket mellom flere kulturer, og om erfaringene med å bo i Iran som ungdom.
Sikkert på grunn av at jeg likte denne plukket jeg senere opp Å lese Lolita i Teheran, som handler om en kvinne fra Iran, som har bodd ute og flyttet tilbake igjen, og om opplevelsen av å prøve å holde på med kultur, som kvinne, i et av verdens mest kvinne- og kulturfientlige land.
Å lese Lolita… er en non-fiction om hvordan litteraturprofessor Azar Nafisi satt opp hemmelige lesegrupper i Teheran for noen utvalgte kvinnelige studenter, hvor de leste og diskuterte forbudte bøker av Vladimir Nabokov (Lolita), F. Scott Fitzgerald, Henry James, Jane Austen med flere.
På denne måten er boka todelt, den handler mye om de forskjellige bøkerne, som stort sett er veldig innsiktsfullt og bra, men som av og til ble litt kjedelig, rett og slett fordi jeg ikke har lest alle bøkerne hun snakker om, og heller ikke har planer om det. Likevel ble jeg så interessert i Lolita at jeg i ettertid har kjøpt den.
Det mest interessante for meg var skildringene av dagliglivet i Iran, fra revolusjonen i 1979, gjennom krigen med Irak på 80-tallet, forskjellige religiøse ledere og tidsstrømninger. Det hele med et bakteppe av kjærlighet til landet, litteraturen, studentene sine, og basale menneskerettigheter.
Både denne og Persepolis kan sterkt anbefales for de som ønsker større innsikt i dagliglivet i Iran og landets historie, og samtidig få en bra leseopplevelse på kjøpet.
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2007/12/a-lese-lolita-i-teheran-av-azar-nafisi/trackback/
Abonner på innlegg