Det slo meg at det i disse dager er ett år siden jeg først ble fryktelig hekta på Facebook. Det er neppe noen overraskelse at jeg ikke bruker det like mye som før, men det i seg selv er jo ingen grunn til å ikke feire jubileumet med et tilbakeblikk.
De dårlige tingene
Facebook har endret seg mye, blant annet da de gikk fra å være en plass der du bestemte helt hvordan andres profiler skulle fremstilles for deg, fra hva som skulle være åpent og i hvilken rekkefølge det skulle presenteres, til en plass der dine kontakter bestemte alt du skulle få se (og det ble mye), og hvordan. En fundamental endring i filosofi, som mange sikkert ikke merket noe til i praksis, men som jeg synes var synd.
Grunnet dette kalte jeg opprinnelig Facebook for antitesen til MySpace, men de endret seg til heller å bli MySpace på en annen måte.
De gikk også fra å være en plass hvor man hadde noen enkle og definerte kommunikasjonskanaler der man måtte bedrive relativt ordentlig kommunikasjon, fint plassert mellom formelle mailer og forstyrrende chater, til en plass med svært forstyrrende automatiske vegger for å sende andres innhold til alle man kjente. Samtidig. Og så fikk man chat.
Og i tillegg, fra å ha en allerede råtten politikk på bl.a. eierskap til data har de bare blitt verre. Dette har alltid vært et problem med Facebook, men tidligere trodde jeg kanskje de ville bli bedre. Det viser de ingen tegn til.
De relativt uforandrede, men likevel unyttige tingene
Jeg likte fotoalbumene veldig godt, og synes enda at det å kunne kategorisere bilder etter hvem som er på de, sammen med hvem, hvem som var sammen med deg etc. er veldig nyttig! Det er sånn man husker ting selv, og da gir organiseringen veldig god mening.
Men da man ikke eier bildene sine selv etter å ha lastet dem opp, har jeg sluttet med dette.
Grupper fungerer fortsatt som ad-hoc-nettverk, som er litt kult. Men det ble aldri noe mer enn det. Jeg hadde idéer om sivilisert kommunikasjon, siden hva du bidrar med er så knyttet til din identitet, men det ble mer en ting der du ble med i en gruppe om du er enig med tittelen av gruppa. Du er i mot mishandling av barn? Bli medlem. Du liker ikke at folk har rettigheten til å vifte med hva faen de vil, bare fordi det er nasjonaldag? Bli medlem. Greit nok, men det er ikke noen ny borgerlig offentlighet, akkurat.
De gode tingene
Jeg skrev at det ikke ville være noen vits å melde seg ut av nettverket når man først var inne, og det står jeg på. Man har en måte å finne mange folk som ellers ikke har noen tilstedeværelse på web, man kan bruke Facebook så mye eller lite man vil, og det er svært nyttig å ha en adresseliste på web. I tillegg husker man bursdager, og kan se bilder av onkelungene sine som leker i snøen (selv om det strengt tatt betyr at søster ikke lengre eier bildene).
Facebook har blitt enormt mye større på dette året, og det har ført til en del innovasjon hos andre aktører. Google har ikke prøvd å kjøpe dem, som jeg trodde, men kom med sine idéer om open social, selv om de foreløpig har mest teoretisk verdi. LinkedIn, MySpace og en rekke andre tjenester har implementert homefeed-aktige ting, som har gjort de bedre og mer brukervennlige.
Kort sagt har de gjort en del ting veldig elegant, og fått meg og mange andre til å tenke nytt. Eller, fått mange andre til å få panikk, for så og kopiere elementer direkte fra Facebook.
Applikasjonenen, eller plattformen som ble introdusert er i ettertid det som for meg gjorde Facebook om til en spam-maskin heller enn noe nyttig, men det har samtidig vist i praksis hvordan et “operativsystem på web” kan se ut, og hva det kan inneholde. Personlig likte jeg å kunne oppdatere både Twitter, Goodreads og Dopplr fra en plass, men det tar også litt av sjarmen fra de forskjellige.
Og det er fortsatt morsomt å observere hvordan Facebook utvikler seg. De har en tendens til å tyne brukerne sine gjennom den ene hårreisende tingen etter den andre, svare på kritikk alt for sent, men til slutt likevel justere og finne et kompromiss mellom hva de vil og hva brukerne kan tolerere. For meg er det vanskelig å fortsatt være engasjert i web og mulighetene her og samtidig ikke følge med på Facebook.
2 kommentarer:
-
Bra artikkel. Dessverre var jeg enig i alt, så jeg har ingen revolusjonerende kommentarer. :p Heldigvis ser det ut til at Facebook har skjønt litt av galskapen i det hele når de innførte et par profil-oppryddings-funksjoner, men det er for lite og for sent…
Jeg brukte å tro Facebook befant seg på venstre side av denne stripa før applikasjonene slo til for fullt: http://www.myextralife.com/archive.php?date=2007-02-19
Sa Håvard Pedersen Thursday 8. May 2008 klokka 16:34 | # -
Fin tegnserie, nytt abonnement for meg :)
“For lite og for sent” har vært en gjennomgående observasjon for meg også. Blant annet skrev jeg for et år siden at jeg ønsket “muligheter til å selv gruppere folk i interne grupper, og vise limiterte profiler basert på gruppetilhøringhet.”
..og dette kom for kanskje en måned siden? Problemet er bare at da har alle de andre tingene irritert meg så lenge at jeg har sluttet å bruke tjenesten aktivt, og dermed ikke har noe behov for, eller setter av tid til, limiterte profiler lengre..
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2008/05/facebook-ett-ar-senere/trackback/