“On the Beach” er en av de definitivt beste platene Neil Young noensinne har gitt ut, noe som ikke sier lite, og det er også en av “the missing six”. En av de seks platene Neil Young har nektet å utgi på CD. Konsekvensen av dette er at man som fan må kjøpe LP-ene til ublu priser på diverse platemesser, hvis man i det hele tatt finner de. Eller kjøpe en bootleg. Eller bytte / trade den til seg fra en eller annen rustie.
Rykter sier (igjen) at platen nå er satt på utgivelsesplanen, blant annet i siste Natt & Dag. Disse ryktene har eksistert siden de første Young-platene kom ut på CD, men de har aldri slått til. Derfor ble dette innlegget opprinnelig skrevet for å henvise til denne siden hvor man fant alle låtene som mp3 – klare til download. Nå viser det seg imidlertid at mannen har tatt bort filene, fordi han hevder platen faktisk blir utgitt den 14. juli! Om ti – 10 – dager!
Om det stemmer så er det stort! Og på grunn av at mannen har tatt bort filene blir kanskje dette et litt rart innlegg, men det får så være.
Litt om platen. Den ble utgitt i 1974, som den midterste av det som er kalt “the doom triology” (og andre lignende ting). De første platen er det skramlende mesterverket “Tonight’s the Night”, en plate innspilt på få dager, hvor alle involverte var konstant dritings på Tequila, og det er den mørkeste platen Neil Young noensinne har gitt ut. Bakgrunnen til dette var dødsfallet til Danny Whitten, gitaristen og heroinisten i backingbandet Crazy Horse. Et dødsfall Neil Young tok svært personlig (han sparket Whitten fra en turné, ga han penger til å dra hjem til L.A., men Whitten brukte dem heller til en overdose heroin).
Den andre platen i denne trilogien er altså “On The Beach”, en plate som helt uforståelig ble slaktet i NME den gang den kom, og som ble dømt som den mest depressive platen Young noensinne hadde gitt ut. Hårreisende feil selvsagt, noe også åpningslåta med tittelen “Walk on” burde gitt en pekepinn på. Til NME sitt forsvar skal det sies at de kom til vett, og trykte en ny anmeldelse, på forsiden, noen nummer senere, hvor de ga platen den respekten den fortjener (det ble toppkarakter). Platen bør heller ses på som en helbredelsesplate, hvor Young viser at han igjen er på vei ut av depresjonen sin.
Uansett, platen er min klare favoritt av Neil Young, som jeg anser som den beste nålevende singer-songwiter. Og min favorittartist, om jeg bare kan nevne én (noe jeg forøvrig helst ikke vil). Platen er stort sett svært lavmelt, og stort sett akkustisk, og å skrive noe mer fornuftig om den med mitt utgangspunkt er vanskelig. Men sjekk for all del ut minst den groovy “Revolution Blues”, den vakre “On The Beach”, “Vampire Blues”, “Motion Pictures” og ikke minst fantastiske “Ambulance Blues”. Eller, sjekk alle. Eneste låten her som jeg ikke liker så godt er tidligere nevnte “Walk On”.
(og her skulle det altså være linker til filene, for å gi direkte aksess til disse låtene, som ikke lengre finnes..)
Siste plate i trilogien er “Zuma”, nok en bra plate, i likhet med alle han ga ut på 70-tallet, men langt fra så spektakulær og bra som de to første.
Og for andre Young-disipler kan det nevnes at siste Juli-utgaven av det eksellente musikkbladet Uncut har han på forsiden, og kjører en 30-siders reportasje om perioden fra hans tid i Buffalo Springfield til “After the Goldrush”. Altså fra starten av karrieren til hans tredje soloplate. Ikke så interessant som den etterfølgende perioden, synes jeg, men likevel god lesning. I tillegg til dette får man en CD oppkalt etter Young-låten “Only Love Can Break Your Heart”, som (i følge Uncut) inneholder “17 tracks by the best of today’s singer-songwriters”.
Kommer platen den 14. juli, så kjøp den! Den er obligatorisk, og kommer garantert på nice price. Og er du en lusen gjerrigknark, så finn låtene på en fildelingsserver. De er uansett for bra til å ikke bli hørt.
9 kommentarer:
-
hei,
du fikk meg nysgjerrig – har faktisk ikke hørt denne plata ennu, har nettopp lasta ned, nu skal det hørast.
Sa Eivind Friday 4. July 2003 klokka 14:49 | # -
Neil Young er bra. Enkelt og greit. Men den platen der har jeg dessverre ikke. Regner med det vil gå litt feriepenger til den lokale platesjappen sånn cirka midt i juli takket være ditt pirrende innlegg…
-
Det er godt! Håper ingen av dere blir skuffet (noe dere neppe blir). Husk at platen trenger noen runder før den setter seg ordentlig, og at den aller helst bør spilles om natten! :)
-
Vel talt! Dette gleder vi oss veldig til. Platen henger høyt der oppe som en av NY sine aller beste så det er jo forferdelig synd at den ikke er alment tilgjengelig før nesten 30 år senere. Hawks And Doves og American Stars ‘N Bars kommer forresten (antakeligvis) samme dato.
Sa Tom Henrik Sunday 6. July 2003 klokka 0:28 | # -
Jepp, samt “RE-AC-TOR”. altså tre ganske middelmådige og en helt fantastisk en!
-
On the beach er heilt fantastisk! Eg er veldig glad i “See the sky about to rain”. Ein svært vakker låt. Det er også verdt å merke seg at Nash og Crosby er med, i tillegg til Levon Helm og Rick Danko frå The Band!
Ifølge platekompaniet.no er plata tilgjengelig frå 14. juli.
-
Vi får satse på at de kommer. Men det undrer meg litt at hverken Neils offisielle side eller Reprise Records som skal gi platene ut har noe informasjon om dette. De eneste som opplyser om det er fansider eller nettbutikker..
-
Da var endelig On the Beach cd versjonen på plass i hylla og Lp versjonen kan forsegles og mp3 filene slettes. Denne dagen har jeg ventet i år og dag på. Etter første lytting må jeg si at kvaliteten på produktet er meget bra, kan virkelig anbefales.
Sa Chieftex Monday 14. July 2003 klokka 16:18 | # -
Hoi! Så det *er* faktisk sant :) En gledens dag!
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2003/07/musikk-neil-youngs-on-the-beach/trackback/