Øyvind Greve etterlyser her fem bunnsolide plater. Som gammel musikknerd klarer jeg ikke la være. Jeg klarer heller ikke å bare ta med fem, så det ble ti. Dette er plater som i tillegg til å være bunnsolide, er plater som har betydd mye for
meg og min musikksmak opp gjennom årene. I en slags kronologisk rekkefølge.
“Nevermind” av Nirvana. Inntil denne platen kom besto min orientering innenfor musikkverdenen først og fremst av Metallica. Og i tillegg noen, på en måte, relaterte band. Som Iron Maiden, Skid Row og Manowar. Metallica kan jeg fortsatt stå for, men de fleste vil skjønne for et musikkhelvete jeg befant meg i. Redningen ut ble Nevermind, og jeg ble grungefrik. Og står for det. Men, i motsetning til de fleste andre grungeplater holder denne fortsatt mål. Etterhvert forsto jeg at den ikke var så innovativ som jeg først trodde, men platen inneholder noen av de kuleste indierock-låtene jeg kjenner. Og godeste Kurt hadde en av de tøffeste stemmene i rockehistorien.
“On The Beach” av Neil Young. Denne har jeg nevnt før, to ganger. Den er ikke bare med her fordi det er en av mine absolutte favoritter, men også fordi Neil Young var en av de første artistene jeg begynte å høre på etter Nirvana. Riktignok var det da “Harvest”, en av de få interessante platene jeg fant i min mors platebunke. En artist jeg har hørt ekstremt mye på i mange år, helt uavhengig av alt annet jeg på diverse tidspunkt har gått opp i.
“Blues For The Red Sun” av Kyuss. Etterhvert begynte jeg å høre på hardere musikk enn Nirvana, og Kyuss var og er favoritter (jeg var ung, og måtte bange). Sammen med den tidlige versjonen av Monster Magnet var de pionerer innenfor tung, tung stonerrock. Og i likhet med Nirvana så holder platene absolutt mål også i dag, over ti år senere. I dag lever Kyuss litt videre i form av Queens of the Stone Age, men jeg klarte aldri helt å akseptere at de la opp.
“Sackloth ‘n’ Ashes” av Sixteen Horsepower. Etter en lang periode med stonerrock ble jeg lei. Mest fordi det aldri kom noen band som rakk Kyuss og tidlig (må dessverre understrekes) Monster Magnet opp til anklene. Da begynte jeg, selvsagt, å høre på mer countryinfluert musikk. Sixteen Horsepower var rock som jeg alltid hadde likt det, bare med banjo, fele, trekkspill, og en hel del andre antikke instrumener. Og med den tøffeste vokalen på denne siden av Nirvana.
“I See a Darkness” av Bonnie ‘Prince’ Billy (Will Oldham). Denne kom ut flere år senere enn overnevnte, men nevnes her da den befinner seg nogenlunde i samme sjanger. Kjøpte den etter den ble månedens plate i Uncut, og hørte ikke på annet i månedsvis (hvor sunt det er for mentalhelsen å bare høre på denne i månedsvis er et åpent spørsmål). En av de såreste, tristeste, morsomste og beste platene jeg har. Av en av artistene jeg holder høyest.
“Endtroducing” av Dj Shadow. Platen som fikk øynene mine opp for en hel del andre sjangre enn jeg til da hadde hørt på. Først og fremst hip-hop, jazz, soul og elektronisk musikk. Platen består bare av samples og var musikk som jeg aldri hadde hørt det før. Og jeg tror dette er platen som har ført til flest andre platekjøp hos meg gjennom tidene. Og i likhet med flere over, en plate jeg fortsatt anser som beste i sin sjanger.
“Sketches of Spain” av Miles Davis og Gil Evans. En av platene som ble kjøpt i (det lange) kjølvannet av “Endtroducing”. Opprinnelig et klassisk stykke av den spanske samtidskomponisten Joaquin Rodrigo, omarrangert av Miles Davis og Gil Evans. Utrolig vakkert, og den dag i dag min favorittplate når det gjelder å ligge stille i senga med headphones på!
“Deserter’s Songs” av Mercury Rev. Denne platen gjorde Mercury Rev til et av mine favorittband da den kom. Svært melodiøs, ambisiøs, småsyrete rock. Og den oppsummerte en del ting jeg liker i musikk. Plata, og de andre platene til Mercury Rev, er høyst anbefalelsesverdige!
“F#A#…” av Godspeed You Black Emperor! Neste store ting ble postrock. Altså støyende, monumental instrumentalrock med kryptiske titler, stort sett skapt av anarkistiske, kanadiske kunstkollektiver. Førte til at jeg kjøpte flere andre plater i samme sjanger, fra de mer støyende til de mer ambiente. Det dumme var bare at selv om det kom mye i denne sjangeren, så ble det litt som Kyuss og stonerrock. De opprinnelige var og ble de beste. Og i dag skjer det ikke mye spennede i sjangeren i det hele tatt.
“Out of Season” av Beth Gibbons & Rustin Man. Den nyeste platen her, fra i fjor. Et samarbeidsprosjekt mellom Beth Gibbons (fra Portishead) og Paul Webb fra Talk Talk (som lagde ambient før det fantes noe begrep om det). Denne skiller seg ikke ut på noen sjangermessig måte, den skiller seg bare ut fordi det er en av de såreste og vakreste platene som har dukket opp i senere tid, sunget av det som kanskje er den fineste kvinnestemmen jeg vet. Fullstendig tidløs, best om høsten, og må kjøpes.
5 kommentarer:
-
Har absolutt tenkt å bidra med egen liste her. Men det vil ta sin tid. Lister er så gøy!
Sa doctorgeir pedersen Friday 20. February 2004 klokka 17:51 | # -
Ti plater
Gene Clark – No Other
Dead Can Dance – Into the Labyrinth
Roky Erickson – I Think of Demons
Labradford – Mi Media Naranja
Led Zeppelin – Physical Graffiti
Luna – The Days of Our Nights
Portishead – Dummy
16 Horsepower – Secret South
Scott Walker – Tilt
Neil Young and Crazy Horse – WeldPå tide jeg fikk noe slikt som dette publisert på nettet. Takk o Joffa! :)
Sa doctorgeir pedersen Thursday 4. March 2004 klokka 12:52 | # -
Fikk litt blod på tann nå, så her er..
Ti romanerS Beckett – Trilogy: Molloy, Malone Dies, The Unnamable
W S Burroughs – Naked Lunch
L F Céline – Reisen til nattens ende
J Conrad – Heart of Darkness
D DeLillo – Underworld
B E Ellis – Glamorama
F S Fitzgerald – The Great Gatsby
V Nabokov – LolitaI motsetning til P Coelho gir ikke disse deg noen “svar”. Og godt er det.
Sa doctorgeir pedersen Thursday 4. March 2004 klokka 17:41 | # -
Det var skjønnlitteraturen. Og her er sannelig..
Ti fagbøker!P Ackroyd – London: The Biography
T Barfield (editor) – The Dictionary of Anthropology
A Beevor – Berlin: Nederlaget 1945
N Cohn – Jakten på tusenårsriket: Revolusjonære millenarister og mystiske anarkister i middelalderen
B Fagan – From Black Land to Fifth Sun: The Science of Sacred Sites
R Klein – Cigarettes Are Sublime
D Lewis-Williams – The Mind in the Cave: Consciousness and the Origins of Art
M Mazower – Dark Continent: Europe’s Twentieth Century
B Qviller – Rusens historie
H Willis – Instant Karma: Populærmusikkens kulturhistorieLover at dette blir siste liste. Hva gjør man ikke for å slippe unna hjemmeeksamen en liten stund? :)
Sa doctorgeir pedersen Thursday 4. March 2004 klokka 18:34 | # -
Se så, list-o-mania :)
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2003/08/ti-plater/trackback/