Jeg fikk, som ganske mange andre, Kristopher Schaus “På vegne av venner” i julegave i år, og ble ferdig med den utpå formiddagen første juledag. Det er en kort bok, på 90 små sider, og leses derfor i en fei, men den er også engasjerende nok til at man har lyst til å lese den ut når man har begynt på den.
“På vegne av venner” er det dødsannonser er underskrevet med i de tilfeller ingen andre kan eller vil skrive under. Det betyr i korte trekk at det er en begravelse staten Norge arrangerer, for ingen andre gjør det. Eller med andre ord, det er for de som dør uten å ha noen venner eller noe familie som kan stå for det praktiske.
Boka handler om Kristophers personlige prosjekt om å oppsøke disse begravelsene, for at de døde i alle fall skulle ha en venn som fulgte dem i grava. Det varte gjennom en god del begravelser over 3-4 måneder, der flere var “bomturer” i form av at noen andre møtte opp som (man må regne med) kjente vedkommende.
Boka er mest en beskrivelse av begravelsene, og prestens preken eller mangel på sådan. Noen ganger var det ganske fint, mange ganger ikke, og noen ganger veldig ille. Som da presten kom alt for sent, eller da de ikke kunne si noe som helst. Boken er i mindre grad Kristophers egne refleksjoner om seg selv, sine overlevelsesmekanismer og om prosjektet i seg selv.
Jeg synes det hele var et fint innblikk i noe som skjer hver eneste dag, men som man aldri forholder seg til. Det er fint at noen prøver i alle fall!
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2009/12/pa-vegne-av-venner-av-kristopher-schau/trackback/
Abonner på innlegg