Mellomfagsoppgave i sosiologi, NTNU Høst 2000
Av Vegard A. Johansen – vegardjo@stud.ku.dk

Innholdsfortegnelse:

I
1.1 – Felt- og oppgaveavklaring.
1.2 – Internetts historie.
1.3 – Usenets historie og kjennetegn.

II
2.1 – Teori – Goffman.
2.2 – Teori – Sosiale grupper og systemer.
2.3 – Empiri og metode.
2.4 – Analyse.
2.4.1 – no.alt.pludring i tall.
2.4.2 – no.alt.pludring på mikronivå.
2.4.3 – no.alt.pludring som sosialt system

III
3.1 – Konklusjon.
3.2 – Litteraturliste

1.1 : Felt- og oppgaveavklaring.

I denne oppgaven skal jeg ta for meg den norske delen av usenet. Jeg vil presentere usenet som et medium der folk møtes og hvor sosial interaksjon foregår. Jeg vil undersøke hvordan kommunikasjon er organisert og hvordan usenet, som er et tilsynelatende kaos, likevel opprettholder en orden innad. Jeg vil se på usenets kjennetegn og særtrekk, og vektegge de sosiale prosesser som utspilles der.

Jeg vil også se på hvordan usenet, som mediert kommunikasjon, kan ses i lys av mer overordnet teori om mennesklig interaksjon på både mikro- og makronivå. For å gjøre dette vil jeg ta utgangspunkt i teoretikeren Erving Goffman og (deler av) hans teori om mellommennesklig interaksjon, som fremsatt i hans hovedverk “Vårt rollespill til daglig” (1974). Jeg vil bruke noen kjernebegreper hos Goffman og prøve å knytte de opp til mitt empiriske utgangspunkt, den norske diskusjonsgruppen no.alt.pludring. Videre vil jeg bevege meg opp på et mer makroorientert plan ved hjelp av generell gruppesosiologi. Jeg vil prøve å se på usenet som et sosialt system der visse sosiale prosesser kan utskilles. Jeg vil gjøre dette ved å vise til teori, tidligere forskning og egne empiriske funn i no.alt.pludring.

For å gjøre dette meningsfylt for utenforstående ser jeg det nødvendig å gi en historisk og kontekstuell bakgrunn for feltet, her internett generelt og usenet i særdeleshet. Jeg vil først ta for meg internett og vise hvordan det har utviklet seg fra et medium kun tilgjengelig for noen få utvalgte, til et medium de fleste mennesker i den vestlige verden har et eller annet forhold til i dag. Videre vil jeg ta for meg usenet spesielt, globalt og nasjonalt, og se hvordan det er organisert og hvordan utvekslingen av informasjon skjer der i forhold til andre deler av internett.

1.2 : Internetts historie.

Internett brukes i dag som en samlebetegnelse for alle fritt tilgjengelige elektroniske nettverk som har vokst frem siden slutten av 60-tallet. Utgangspunktet for disse nettene knyttes gjerne til det amerikanske forsvarsdepartements ARPAnet (det amerikanske forsvarsdepartementets Advanced Research Projects Agency). Den gjengse teorien om ARPAnet er at det i utgangspunktet ble utformet med den hensikt å bygge et kommunikasjonssystem som kunne overleve en atomkrig. Strategien for å klare dette var å bygge et nettverk der ingen av enkeltkomponentene (her: vertsmaskinene) var viktigere for helheten enn andre. Hver enhet / vertsmaskin ble selvstyrt og følgelig like viktige, eller like lite viktige, for kommunikasjonsflyten (Munch 1997).

Utgangspunktet fra ARPAnet er imidlertid ikke nok for å få et fullgodt bilde av den utviklingen internett har gått gjennom og som har ført frem til det internettet vi kjenner i dag. Gotved setter i sitt arbeid opp to ekstra faktorer som har hatt stor innvirkning for internett i tillegg til overnevnte ARPAnet, som tross alt besto av en svært snever krets av forsvarsfinansierte forskere på amerikanske universitetet. ARPAnets føste faste forbindelse kom i 1969 og hadde i 1972 bare vokst til 30 vertsmaskiner.

Det ble ikke virkelig fart på utviklingen før litt ut på 80-tallet da særlig universiteter og datasentre fikk knytte seg opp mot ARPAnet. I 1989 hadde tallet på antall vertsmaskiner økt til 100.000.

Den så langt tredje viktige bølgen kom i 1990 da det skjedde to ting. For det første overlot ARPAnet utviklingen og administrasjonen av nettverket til amerikanske universiteter. På grunn av dette ble adgangsrestriksjonene fjernet, og den tredje bølgen av brukere strømmet på. Private firmaer, privatpersoner, skoler og andre private eller offentlige institusjoner fikk knytte seg til. Fra 1991, da world wide web (www) ble introdusert, har internett blitt mer og mer allemannseie i vestlige land. Man tok i bruk hypertekst (html) og både det å navigere gjennom andres informasjon / presentasjon samt det å legge ut egen informasjon / presentasjon ble vesentlig lettere (Gotved 1999).

1.3 : Usenets historie og kjennetegn.

Et av de integrerte nettverkene i internett er usenet. Usenet formidler de diskusjonfora som noe misvisende betegnes newsgroups / news, eller nyhetsgrupper. (Gotved 1999). Jeg vil i det følgende bruke “diskusjonsgrupper” som term, da det gir et mer korrekt bilde. Usenet begynte med et program for operativsystemet Unix, laget for utveksling av data mellom Duke University og University of North Carolina i 1979 (Aarseth 1993 i Munch 1997), som så spredde seg videre.

I 1990 ble også no.general opprettet, som ble den første gruppen i no.-hierarkiet, altså de offisielle norske gruppene. Siden da har antall brukere bare økt. En av de sentrale aktørene i opprettelsen av no.general skriver i sin opprinnelsesberetning om usenet i Norge at det de første par-tre årene var en hektisk dag hvis det kom mer enn et dusin innlegg i no.general (Larsen 1996). I 1997, når Espen Munch hadde nettopp gruppen no.general som sitt empiriske felt, skriver han at det på sitt mest hektiske godt kunne komme inn over hundre postinger på en dag (Munch 1997). Da som på Larsens tid var no.general den klart mest aktive gruppen i no-hierarkiet. I dag har denne blitt forbigått i aktivitet av gruppen no.alt.frustrasjoner, som hadde et snitt på 261 postinger per dag i september 2000, som er den mest hektiske måneden, og et snitt på 173 fra desember 1999 til og med september 2000 (regnet som 300 dager). På de mest hektiske dagene er det ikke uvanlig med over 400 postinger i løpet av et døgn. No.alt.pludring hadde som kontrast i gjennomsnitt 91 meldinger i den mest aktive måneden i år (august), og 64 fra desember 1999 til september 2000 (Nettkilde 1, se litteraturliste).

Tallet på grupper er ikke kjent da en opptelling vanskelig lar seg gjøre, men mellom 20.000 og 50.000 på et globalt plan har blitt foreslått (Gotved 1999). I no-hierarkiet (no.*) finnes det totalt 189 grupper (per oktober 2000 på ntnu sin news server, news.ntnu.no). Disse fordeler seg på 164 stk i no-hierarkiet og 25 stk i no.alt-hierarkiet. Disse to hierarkiene har noe forskjellig organisering, samt at no.alt-hierarkiet ikke er sikret distribusjon til andre news-servere. No.alt-hierarkiet er likevel svært populært (no.alt.frustrasjoner er som allerede nevnt Norges mest aktive gruppe). Jeg har ikke gjort noe skille mellom disse hierarkiene, da det uansett vil måtte regnes som et kunstig skille.

Usenet kjennetegnes av at det er et strengt tekstlig medium, der de forskjellige innleggene eller “postingene” sorteres i “tråder”. En tråd blir til ved at en person skriver et innlegg som andre svarer på. Det nye innlegget vil vises under det forrige, og det vil ha samme subject, eller tittellinje, som det opprinnelige innlegget. Svaret vil også inneholde en referanse til det innlegget det svarer på. For å eksemplifisere vil en posting i programmet Netscape se nogenlunde slik ut:

Message-ID:     < [XXX]8F9F8.94B262C@stud.ntnu.no>
Date:           Sat, 22 Jan 2000 01:29:44 +0100
From:           "Vegard A. Johansen" 
X-Mailer:       Mozilla 4.05 [en] (WinNT; I)
Newsgroups:     no.kultur.musikk.diverse
Subject:        Re: norsk verdensener...
References:     < [XXX]8AB48.1ABB8E5D@[domene].no>
Content-Type:   text/plain; charset=iso-8859-1
Content-Transfer-Encoding:     8bit

[N.N] wrote:

> Det var leserne til Guardian som stemte, altså et tverrsnitt av
> alle briter i alle aldre.

Sa du nettopp at leserne av Guardian er representative for
den britiske befolkningen?

--
vegard

Her svarer jeg N.N. i en diskusjon på gruppen no.kultur.musikk.diverse tidligere i år. Den øverste delen av meldingen kan vi kalle meldingshodet. Det inneholder identifikasjon av meg, min melding, dato, programvare etc. og blir automatisk generert i hver melding (forutsatt at man har konfigurert programmet sitt riktig). Neste del av meldingen kan vi kalle meldingskroppen og viser hva som blir sagt av hvem. I eksemplet vises N.Ns tekst med (de automatisk genererte) tegnene ‘>’ foran seg, mens min tekst står under. Teknologien for å sende kjenner de fleste igjen som den samme som brukes for å sende e-mail. Forskjellen er at innleggene på usenet lagres på en sentral vertsmaskin og er tilgjengelige for alle som har tilgang på den eller en annen tilknyttet vertsmaskin. Meldingene spredes som i en kjedereaksjon. En vertsmaskin får den orginale meldingen fra en bruker, og sprer så denne til neste vertsmaskin som igjen sprer den videre til neste i kjeden. Den tekniske termen på dette er “news feed”.

Hadde mitt og N.N sitt innlegg vært de eneste i denne tråden (noe de forsåvidt ikke var) kunne selve tråden sett omtrent slik ut:

- * norsk verdensener... 				N.N
- * Re: norsk verdensener...  			Vegard A. Johansen

Andre innlegg i tråden vil plassere seg på samme måte i forhold til referanse (hvem de svarer) og svartidspunkt. Forskjellige programmer viser dette på noe forskjellig måte, men dette kan fungere som et bilde på hvordan den enkelte bruker møter usenet rent visuelt.

Usenet har blitt sammenlignet med, og har flere likhetstrekk med, leserbrev i aviser. Også i avisene er opprinnelsen enkeltstående innlegg som enten kan bli ignorert og forbli enkeltstående, eller de kan fungere som en basis for debatt.

II
2.1 : Teori – Goffman.

Jeg vil i denne oppgaven beskrive og belyse usenet og den interaksjon som foregår der utifra det vi kan kalle to sosiologiske grunnpilarer, nemlig teori om mellommennesklig interaksjon og teori om sosiale grupper og sosiale systemer.

Jeg vil først her bruke teoretikeren Erving Goffman og hans grunnbegreper om mellommennesklig interaksjon som han mener er grunnleggende trekk i samfunn, og som i følge han er viktig for å forstå hvordan samfunn er organisert og hvordan orden skapes. Videre vil jeg ta for meg teori om sosiale grupper og -system og belyse og problematisere hvordan man kan finne plass til mediert kommunikasjon, her forstått med usenet, i slik teori. Jeg vil her først og fremst bruke sosiologen Willy Martinussen og supplementere med det arbeid Espen Munch gjorde i sin hovedoppgave om den norske usenetgruppen no.general.

Det overordnede utgangspunktet for Goffmans teorier er gjerne den mellommennensklige interaksjonen. I sin bok “Vårt rollespill til daglig” (1974) ser han interaksjon som bestående av prosesser som bl.a. rollespill, selvrepresentasjon og inntrykksmanipulering. Goffman så på interaksjonen og de prosesser han observerte under det som grunnleggende trekk ved samfunn, heller enn bare overflatefenomener. Gjennom disse prosessene, og vår gjensidige påvirkning av hverandre gjennom dem, skaper vi orden i vår samhandling og former de regler vår interaksjon er styrt av. Goffman argumenterer for at en felles forståelse for interaksjonens regler ligger i bunn for all interaksjon. Når vi f.eks møter et nytt menneske prøver vi å etablere en forståelse av situasjonen for så å finne ut hvilken sektor av oss selv vi, og den andre deltakeren, skal spille ut. Denne felles forståelsen, som vi kan kalle moralen, er nødvendig for at det i det hele tatt skal være mulig å snakke om relasjoner og mellommennesklige felleskap. Denne felles moralen blir i følge Goffman skapt av nettopp interaksjonen, som han hevder har både en iboende og skapende moralsk karakter (Goffman 1974). Dette vil jeg komme tilbake til i min analyse av no.alt.pludring.

Kan vi så bruke Goffmans interaksjonsteorier opp mot usenet? For å svare på det trenger vi en mer spesifikk forståelse av begrepet interaksjon:

“i denne bok kan interaksjonen (dvs. interaksjon ansikt til ansikt) stort sett defineres som den gjensidige inflytelse personer har på andres handling når de befinner seg i deres umiddelbare fysiske nærhet” (Goffman 1974: 22)

Denne definisjonen kan med første øyekast virke vanskelig å overføre på nettkommunikasjon da det ikke er synkron, “ansikt-til-ansikt”-interaksjon som foregår på diskusjonsgrupper, og man heller ikke har umiddelbart fysisk nærvær. Munch argumenterer imidlertid for at man kan snakke om en “nettid”, der tiden ikke først og fremst er relatert til begivenheter i andre sektorer av hverdagen, men til de begivenheter som skjer i de forskjellige nettrommene:

“Hvert nettrom (diskusjonsgruppe) kan på en måte sies å ha sin egen nettid; det varierer hvor fort begivenhetene følger etter hverandre og hvor fort de blir historie” (Munch 97, kap.1: 11)

Munch argumenterer her for at vi forholder oss til tid på nettet på samme måte som vi forholder oss til tid når vi ser en tv-serie eller leser en roman. Vi forholder oss til handlingsforløpet i serien eller romanen (når vi f.eks skal forklare hva som har skjedd) heller enn til andre begivenheter i hverdagen. Vi glir altså inn i en separat og forskjøvet tid ved nyttelsen av disse mediene, men forholder oss selvsagt likevel til tid, bare på en annen måte enn i tradisjonell (ansikt-til-ansikt) kommunikasjon.

Munch avviser også videre påstanden om at rommets grenser oppløser seg på nett. Mennesker har god trening i å skape rom og plassere seg selv og andre i dem:

“På samme måte som når vi snakker i telefonen, eller svarer på brev, vil vi tenke oss rom når vi kommuniserer med andre på nettet. Kjenner vi de vi kommuniserer med, dårlig eller ikke i det hele tatt, kan rommene bli tåkete eller bebodd av skygger. Dess bedre vi kjenner de andre, jo mer fylt av bilder og liv kan de forestilte rommene bli” (ibid).

Det som står igjen av Goffmans interaksjonsdefinisjon nå kan vi si med Gotveds parafrasering av definisjonen:

“Den gensidige indflydelse på deltagerne gennem deres udveksling af tegn og symboler i et fælles medieret forum” (Gotved 1999: 124).

2.2 : Teori – Sosiale grupper og systemer.

Jeg vil nå bevege meg litt bort fra den mikrososiologi Goffman representerer og se på mer generell teori om sosiale grupper / systemer. Willy Martinussen definerer et sosialt system som:

“et større eller mindre knippe av sosiale relasjoner med tydelig avgrensning overfor omgivelsene. Det er et handlingssystem basert på sammenkoplede roller, og må ikke forveksles med statistiske kategorier eller mer tilfeldige samlinger av individer.” (Martinussen 1992: 100)

For å klarlegge dette må vi se litt nærmere på hva som mer kjennetegner et sosialt system, eller hvilke funksjoner det har. Det er vanlig å skille ut fire gruppeprosesser som vanligvis foregår i alle sosiale system – rekruttering, sosialisering, solidaritetsutvikling og produksjon:

Enhver gruppes eksistens er avhengig av dens medlemmer, derfor er kanskje rekruttering den mest basale gruppeprosessen. Man skiller ofte grunnleggende mellom to typer for rekruttering, nemlig selvrekruttering til gruppen og rekruttering utenfra. Selvrekruttering er rekruttering gjennom avl, og dette er en form for rekruttering vi ofte snakker om i makroperspektiv, som f.eks storsamfunnet. Rekruttering utenfra er altså det vi finner mest av i dagliglivet, og man har mange forskjellige rekrutteringsmekanismer. Eksempler på slike kan være; ansettelse i jobb, utkommandering i militæret, innmelding i forskjellige organisasjoner med eller uten opptakskrav etc. (Martinussen 1992).

Når man har rekruttert medlemmer er neste steg å få sosialisert medlemmene. Sosialisering kan vi definere som: “overføringen av forventningene og kunnskapene om de grunnleggende rettigheter og plikter til nye medlemmer av et sosialt system” (Martinussen 1992: 311). Sosialisering er noe vi stort sett går gjennom hele livet, fra vi lærer hvordan vi skal spise pent når vi er små, til vi lærer elevrollen på skolen, arbeidstakerrollen og til slutt pensjonistrollen for å ta noen faser de fleste av oss vil gå igjennom. Et sentralt element i sosialiseringsprosessen er bruken av sanksjoner. Sanksjoner defineres som “belønning for å følge en norm eller straff for å bryte den” (Martinussen 1992: 97). Videre kan vi dele sanksjoner inn i positive og negative, eller belønning og straff. Samt formelle og uformelle. Formelle sanksjoner kan være lovbestemte sanksjoner som fengsel, bot, degradering og lignende, mens uformelle sanksjoner kan være kjeftbruk, latterliggjøring, oppmuntringer etc. (Martinussen 1992).

Martinussen har som utgangspunkt for den tredje gruppeprosessen, produksjon, at samhandling er utveksling av goder og onder, og det er noe som produseres gjennom samarbeid mellom mennesker. Hvis vi skal holde oss til goder, som er det mest naturlige, finner vi mange typer av det, fra rent matrielle goder til mindre håndfaste goder som fysisk og/eller mental stimulering. Det som er mest interessant her er selvsagt hvordan grupper ordner samhandlingene mot det felles mål, nemlig produksjon av goder. Grovt kan vi skille mellom den orden vi vanligvis finner på en arbeidsplass og den orden vi finner i mindre spesifikt målrettete grupper, som f.eks en vennegjeng. På en arbeidsplass har man en bedre organisert samhandling, med ledere og en kommunikasjonsstruktur som kanaliserer kommunikasjonen etter visse regler. I en vennegjeng har man det Martinussen kaller en sosiometrisk struktur som er mindre strengt organisert, og der enkelte av gruppemedlemmene blir utpekt eller tar på seg å samordne gruppen mot et felles mål.

Den siste gruppeprosessen Martinussen nevner er solidaritetsutviklingen. Samhandling i en gruppe har gjerne den konsekvens at medlemmene tilpasser seg hverandre, noe som gjør arbeidet lettere. En annen konsekvens er at medlemmene kan få en felles opplevelse av omverdenen. Man identifiserer seg altså med gruppen og gruppeverdier.

2.3 : Empiri og metode.

Jeg har valgt å bruke diskusjonsgruppen no.alt.pludring som empirisk felt i denne oppgaven. Gruppen no.alt.pludring ble opprettet den 10. juni 2000, og er følgelig en ganske ny gruppe. Bakgrunnen for opprettelsen av gruppen var først og fremst at søstergruppene no.alt.frustrasjoner og no.alt gledesutbrudd ble overfylte av “off-topic”-prat, altså prat og diskusjoner som ikke hadde noe med det opprinnelige temaet i guppene å gjøre. Disse to gruppene er ment for at brukerne skal kunne spre henholdsvis sine frustrasjoner eller vreder og gleder over alt og alle, og de har begge et humoristisk tilsnitt. Som nyhetsgruppe bør no.alt.pludring, som altså i hovedsak ble opprettet for å lede småpratet eller “pludderet” bort fra de to overnevnte, forstås som en gruppe i nogenlunde samme humoristiske tradisjon, bare uten et spesifikt grunntema. Gruppen er faktisk den eneste norske gruppen bortsett fra no.general som ikke har et spesifikt tema, og som legitimering av behovet for gruppa ble nettopp dette nevnt. I charteret, som er det skrivet som beskriver og legitimerer grupper, og som må ligge til grunn for opprettelsen av nye grupper (fortrinnsvis i no-hierarkiet) står det:

“Det finnes bare en gruppe i no.* som ikke har krav til tema, no.general. Der har det imidlertid utviklet seg et klima som ikke er særlig fristende for folk som bare er ute etter en hyggelig prat.

På no.alt.frustrasjoner er det svært stor trafikk, og det meste dreier seg om generelt prat. Dette var i utgangspunktet ikke meningen med gruppen. Også i andre grupper er det en tendens at trådene utvikler seg til generelt prat etter noen få temarelaterte postinger.

Behovet for en egen gruppe for småprat skulle derfor være åpenbart.”
(Nettkilde 2, se litteraturliste)

Grunnen til at jeg valgte denne gruppen er bl.a. nettopp det at den ikke har et spesifikt tema. Det er følgelig grunn til å tro at den vil tiltrekke seg en mer variert gruppe mennesker enn strenge tema-spesifikke grupper som f.eks grupper om musikk, dykking eller jakt er. Det andre er at jeg ville ha en gruppe der både erfarne newsbrukere og nybegynnere kan ventes å være. Min erfaring fra søstergruppene no.alt.frustrasjoner og no.alt.gledesutbrudd kan tilsi at dette er tilfellet (også) i no.alt.pludring.

Jeg har fulgt gruppa no.alt.pludring over tre uker ved hjelp av ikke-deltakende observasjon. Jeg opplyste heller ikke deltakerne på gruppa om at jeg brukte dem som basis for oppgaven min. På grunn av mitt metodevalg har jeg valgt å anonymisere alle innlegg jeg har brukt ved å bruke fiktive navn på avsenderne, samt å fjerne all reference-informasjon som gjør at man kan søke på innleggene lettere. Hvis ikke annet er sagt så har deltakerne brukt sitt fulle navn. Jeg har bare brukt fornavn og en bokstav for etternavn, som forøvrig ikke stemmer med initialene til den opprinnelige posteren. Hvis jeg har brukt flere eksempler fra samme poster vil imidlertid mitt pseudonym være det samme. Pseudonymene jeg bruker viser korrekt kjønn på den opprinnelige avsenderen.

Metodemessig har jeg brukt en form for triangulering, med både kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse. Kvantitativt har jeg telt opp de innlegg som kom i observasjonsperioden og kategorisert dem, samt gjort noen utregninger fra trafikkstatistikken for no.*. De kvantitative data jeg fikk av dette har jeg mest brukt for å gi et generelt bilde av aktiviteten på gruppa. Kvalitativt leste jeg alle innleggene som ble sendt til gruppa en periode, og brukte disse dataene som bakgrunn for det som er fokus i oppgaven, nemlig å prøve å se den medierte interaksjonen vi finner i no.alt.pludring i lys av teori om mellommennesklig interaksjon og sosiale system.

Reliabiliteten i de kvantitative opptellingene mine anser jeg for å være bra. Opptellingene ble gjort flere ganger, og de tallene (antall innlegg og kjønnsfordeling) jeg kom frem til stemmer godt overens med den månedlige statistikk som utarbeides over trafikken i no-hierarkiet (og herunder no.alt.pludring). På den andre siden observerte jeg bare gruppen i tre uker, noe som gjør at de tallene jeg kom frem til er noe sårbare for faktorer som f.eks unormalt aktive periodedeltakere o.l. En annen faktor er at aktiviteten på usenet øker ganske mye per år, så om mine data er reliable nå, så vil man nok få et annet bilde om man teller opp innleggene i samme periode om f.eks to år. Validiteten min regner jeg også for å være god i denne sammenhengen (mellomfagsoppgave), men her merket jeg at jeg nok ville kunne fått bedre og kanskje andre data om jeg hadde hatt mer tid og kunne brukt flere faktorer. Likevel føler jeg at mine data er relevante for å kunne se på usenet i forhold til de teorier jeg har valgt å bruke. Et annet aspekt med at jeg bare observerte én gruppe og i bare tre uker er at generaliserbarheten går ned. Jeg føler jeg gir et korrekt bilde av no.alt.pludring, spesielt da mine generelle funn stemmer godt overens med Espen Munch sine funn. Likevel tror jeg man skal være forsiktig med å generalisere alt for mye ut fra det.

2.4 : Analyse.
2.4.1 : – No.alt.pludrings aktivitet i tall:

Jeg fulgte no.alt.pludring og den interaksjon som foregikk der over tre uker, fra mandag 16. oktober til mandag 6. november. I løpet av denne perioden kom det totalt 1304 innlegg til gruppa. Disse innleggene var skrevet av tilsammen 151 personer, som fordelte seg på 41 kvinner og 110 menn, med henholdsvis 482 og 822 innlegg. Videre fordelte de seg under 121 tema eller overskrifter (opptelling gjort fra news.ntnu.no den 6. november). Med dette menes ikke at det bare ble diskutert 121 tema der, da flere tema gjerne blir diskutert under en og samme overskrift. Overskriftene er også ofte temmelig generelle. Eksempel på overskrifter jeg så i gruppa er: “engelsk”, “hus”, “navn”, “oppfinnelser”, “parkering” og “sanne ord”. Tema som ble diskutert omhandlet klesdrakt på byen, ingredienser på pizza og i gryteretter, boligpriser i USA kontra Norge, nye kjøpesentra i Trondheim etc etc. 62 deltakere hadde skrevet fem eller færre innlegg på gruppa, og i de tilfellene gjerne i de tilfeller der en diskusjon hadde blitt “for pludrete” og derfor styrt over i no.alt.pludring. 89 deltakere hadde altså skrevet over fem innlegg hver i løpet av denne perioden. Det er sannsynligvis disse personene man kan kalle kjernepersonene i gruppa, altså de som bruker mye tid der og er mest med på å opprettholde den orden som finnes der. Dette er imidlertid et aspekt jeg har valgt å ikke gå inn på i oppgaven min, da jeg mener det kreves lengre tid for å skille ut de reelle kjernedeltakere. Både Munch (1997) og Gotved (1999) fulgte sine respektive grupper i over et halvt år før de valgte å skille ut noen deltakere som kjernedeltakere og andre som nye deltakere. 6 av deltakerne brukte ikke sitt fulle navn, men “nicknames” eller bare fornavn og en bokstav for etternavn. Bare én av disse skrev over to innlegg, og ingen av dem viste seg i tråder som utelukkende gikk på no.alt.pludring. Det kan altså virke som om hovedregelen på no.alt.pludring er at deltakerne presenterer seg selv med sitt fulle navn, eller i det minste et navn som gir seg ut for å være deres ekte. Jeg fant ingen grunn til å tro at dette ikke var personenes ekte navn heller.

2.4.2 : – No.alt.pludring på mikronivå:

For å bevege meg over på den kvalitative analysen kan det være nyttig å gå tilbake til Gotveds parafrasering av Goffmans interaksjonsteori. Gotved (1999) sier at deltakerne utøver gjensidig innflytelse på hverandre ved utveksling av tegn og symboler i gruppen(e). Hun sier at den gjensidige innflytelsen på deltakerne utspilles gjennom språket, som stilistisk er utviklet til å kunne uttrykke også fysiske reaksjoner og lydbilder. Dette er noe jeg observerte til stadighet da jeg så på no.alt.pludring. Følgende innlegg som kom i en debatt om klesdrakt (på byen) og hva det signaliserte kan få stå som eksempel:

subject: Re: part three
date: 19 oct 2000
from: [Christine H]
newsgroups: no.alt.pludring

[Kikki N] wrote:
> jeg kan evt. annonsere til njuserne at hvis noen slenger en slik
> sleivkommentar (uansett hva jeg kler meg i), lover jeg høyt og
> høytidelig at vedkommende blir hengt ut til nettlig spott og spe.

...og vi venter... *hente popcorn og øl* :o)

[Christine H]

I dette innlegget ser vi to eksempler på de stilmessige virkemidler Gotved referer til. For det første signaliserer her [Christine H.] at hun “går for å hente popcorn og øl” gjennom å skrive denne teksten mellom to stjerner. Dette er en vanlig måte for å imitere handling på no.alt.pludring. Videre viser hun at det var en humoristisk kommentar ved å hekte smileyen (eller “emotikonet”) ‘:o)’ ved på slutten. Smileys bruker bl.a. for å ta brodden av innlegg som kan virke støtende, for å markere ironi, skuffelse, glede eller andre ting det kan være vanskelig å markere i tekstlig kommunikasjon. I tillegg er dette innlegget et godt eksempel på den muntlige omgangstone vi finner på no.alt.pludring, med bruk av “jeg” og slangordene “njuser” (newsbruker) og “nettlig spott og spe”.

På bakgrunn av dette argumenterer Gotved for at det interaksjonelle aspekt hos Goffman er bevart på tross av avstanden i tid og rom. Deltakerne har gjennom sine tekstlige utveksling inflytelse på hverandre. Som jeg var inne på tidligere må det ligge en felles forståelse, eller moral, i bunn for all interaksjon. En moral som blir skapt av interaksjonens iboende og skapende moralske karakter. Her trekker Gotved en fornuftig paralell til de skrevne (og uskrevne) reglene, eller adferdstradisjoner, for usenetkommunikasjon som beskrevet i netiketten, usenets veiledende dokument(er). Munch sier om netiketten:

“bestå[r] av et normgrunnlag for ønskelig og ikke-ønskelig atferd som først og fremst er sprunget frem av praktiske eller instrumentelle hensyn: God atferd er den som ikke fyller opp nettet med unødvendig informasjon og rot, dårlig atferd er kaotiserende atferd.” (Munch 1997, kap.4: 1)

Munch deler den ikke-tekniske delen av netiketten inn i det han kaller fire atferdskvaliteter, nemlig:

1. Ryddighet og oversikt
2. Selvdisiplin og tålmodighet
3. Toleranse og resiprositet
4. Respekt for de som har vært der lenge.

Jeg vil ikke gå nærmere inn på disse punktene da de stort sett forklarer seg selv, jeg kan bare legge til at det siste punktet var omdiskutert på Munchs tid, og finnes ikke lenger i den norske netiketten (Nettkilde 4, se litteraturliste).

2.4.3 :
– No.alt.pludring som sosialt system:

For å prøve å se på no.alt.pludring som sosialt system vil jeg ta utgangspunkt i de fire gruppeprosessene som skissert av Martinussen – rekruttering, sosialisering/sanksjonering, produksjon og solidaritetsutvikling. Som jeg har vært inne på allerede deler vi grovt sett i to kategorier for rekruttering, nemlig selvrekruttering og rekruttering utenifra (Martinussen 1992). Selvrekruttering er rekruttering gjennom avl, og selv om jeg vet eksempler på at newsbruk har ført til nettopp avl, er det ikke denne formen for rekruttering vi fortrinnsvis snakker om i forbindelse med usenet. Rekruttering til diskusjonsgrupper er noe vanskelig å finne empiriske eksemper på, da rekruttering skjer ved at mennesker av forskjellige grunner velger å abonnere på de og de gruppene. Antall newsbrukere har selvsagt likevel økt i takt med antall mennesker som har fått tilgang på nettet i sin helhet, og også ettersom den tekniske terskelen for å delta har blitt lavere. Eksempelvis har antall postinger i no-hierarkiet økt med hele 245% fra Munchs observasjonstid i 1997 til 2000, forutsatt en stabil trafikkutvikling for resten av året (Nettkilde 5, se litteraturliste). I newsterminologi finnes et eget ord for denne økte bruken av mediet, nemlig “september”:

angir det året alle og enhver fikk Internett hjem i stuen sin og akademikerne og forskere ikke lenger var alene om nettet (de fleste tidsfester dette til 1992 eller 1993). Uttrykket skriver seg fra den gangen gruppene ble oversvømt av nye studenter i september. I de siste par årene har det etter manges mening vært september hele tiden.” (Nettkilde 3, se litteraturliste.)

Den tekniske terskelen for å delta har også sunket da man har fått flere programmer å velge mellom for å lese news, der enkelte er enklere å bruke enn andre. Dette er også noe som har skapt problemer og fått konsekvenser jeg vil komme videre inn på senere.

Sanksjoner er som kjent sentrale i all sosialisering. Jeg har tidligere delt sanksjoner inn i formelle og uformelle. Da det ikke finnes noen mulighet for å utøve formell makt ved normbrudd på usenet er det de uformelle sanksjonene vi finner her.

Munch klarte i sitt arbeide med gruppen no.general å skille ut seks typer vanlige sanksjoner. Disse var: ignorering, saklig veiledning, ironi, flamming, killfilter og sist positive sanksjoner i form av allianseforsøk og gruppetilhøringhet (Munch 1997, kap.6: 1). Ignorering betyr rett og slett at man ikke gir respons på et innlegg. Dette trenger ikke å være noen sanksjon, men det kan være det. I no.alt.pludring så jeg imidlertid at trussel om ignorering ble brukt for å gi tyngde til et argument. Jeg gjør oppmerksom på at dette eksemplet ble sendt til gruppa noe før min offisielle observasjonsperiode, jeg føler likevel ikke at det blir mindre relevant som eksempel av den grunn:

subject: Re: hva er vitsen med å poste?
date: 19 sep 2000
from: [Christine H]
newsgroups: no.alt.pludring

[Torgeir P.] wrote:
> Det er ikke bare frustrerende, men rett og slett irriterende!
> jeg blir gal! Argh!

Sånn. Kan du _være_ så snill å fikse oppsettet ditt, slik at
du kan servere normale linjer?

Ellers (uten at jeg tror det gjør deg noe) tror jeg ikke at
jeg orker å lese innleggene dine stort lenger.. :o/

Bakgrunnen er at [Torgeir P.] hadde lengre linjer enn hva som er anbefalt i nettiketten (som er mellom 72 og 76 tegn). Dette innlegget tolker jeg som en trussel om å bruke killfilter på personen, en sanksjon Munch har satt som en egen. Jeg vil velge å behandle det som en form for aktiv ignorering. Et såkalt killfilter (eller score-filter) er en tilleggsfunksjon de fleste gode newslesere har, som gjør at man kan filtrere bort innlegg på f.eks navn eller tittel. Konkret kan du legge inn f.eks navn og/eller mailadresse på den eller de personen(e) du ikke vil lese innlegg fra og innleggene vil ikke vises i din newsleser. Et eksempel der “killfiling” ble brukt rituelt fant jeg i no.alt.pludring:

subject: Jetzet-redaktøren forelsket i Mette-Marit!
date: 19 oct 2000
from: [Audun N.]
newsgroups: no.alt.rykter, no.alt.pludring, no.alt.frustrasjoner

[Terese L.] wrote:
...

Ah, ny adresse, ho òg? *plonketiplonk* Og hald deg der.

Her signaliserte [Audun N.] at [Terese L.] befant seg i hans killfil. For å ha noen mulighet til å forstå dette må man kjenne til ordet, eller lydbildet *plonk*, som i følge newsterminologi forstås som:

“… skal illustrere den lyden som høres når noen legges inn i en killfil. Fvis du får plonk som svar på noe av det du har skrevet betyr det at den som svarer ikke kommer til å lese noe mere fra deg” (nettkilde 3, se litteraturliste)

Tydeligvis hadde [Terese L.] skiftet til ny mailadresse her og på den måten unnsluppet filteret til [Audun N.] Det som i tillegg er interessant med dette innlegget er oppfølgeren det fikk, først av personen som ble plonket:

subject: Re: Jetzet-redaktøren forelsket i Mette-Marit!
date: 19 oct 2000
from: [Terese L.]
newsgroups: no.alt.rykter, no.alt.pludring, no.alt.frustrasjoner

[Audun N.]
> Ah, ny adresse, ho òg? *plonketiplonk* Og hald deg der.

Lær deg folkeskikk. Vi plonker ikke med publikum tilstede

Etter dette fikk [Terese L] støtte av en tredjeperson som også mente at dette viste dårlig folkeskikk. Disse innleggene kan tolkes som at rituell bruk av “plonk” er uønsket på no.alt.pludring. Mange mener (forståelig nok) at bruk av killfiler bør være en personlig sak, og at det å signalisere til hele resten av gruppa ved bruk av “plonk” bare bidrar til å forsure miljøet på gruppa, da det i effekt er det samme som å si f.eks “idiot” til posteren. Mitt inntrykk av no.alt.pludring er at det er den hyggelige og omgjengelige tonen som er normen, og rituell bruk av f.eks “plonking” blir sett på som et brudd på denne hyggelige tonen. Jeg fant støtte til dette synet i en annen diskusjon i gruppa:

subject: Re: Part three
date: 18 oct 2000
from: [Kristoffer H.]
newsgroups: no.alt.pludring

[Geir K.]
> Men det finnes dustete mennesker, ingen tvil om det. Nå f eks,
> synes sikkert KH at jeg er en dust fordi jeg diskuterer dette
> med deg (og [AA]) på nap.

[...] Det jeg reagerte på var det jeg oppfattet som ren kvervulering,
og direkte spydige uttalelser som:
"Jeg lurer _virkelig_ på hvor du vanker..."
"Nå lurer jeg også på hvor du har tatt norskundervisningen din..."
"Enten det eller så er det korttidshukommelsen din som svikter..."
Dette er en tone vi har vært forskånet med på pludregruppa hittil. Det
synes jeg er veldig bra, og jeg vil gjerne at det skal fortsette slik.

Dette kan man sette i sammeheng med intensjonen for gruppa, og hvordan den definerer seg selv opp mot andre grupper, som nevnt i charter sitert tidligere: “Det finnes bare en gruppe i no.* som ikke har krav til tema, no.general. Der har det imidlertid utviklet seg et klima som ikke er særlig fristende for folk som bare er ute etter en hyggelig prat.” (Nettkilde 2 – se litteraturliste)

Overstående innlegg kan ses på som en aktiv form for saklig veiledning til en person. På no.alt.pludring så jeg i tillegg flere eksempler på mer passiv veiledning av (nye) brukere. Dette innlegget, der selve konteksten det sto i er uviktig, kan få stå som eksempel:

subject: Re: no.alt.stretch-treff / innflyttingsfest eller noe.
date: 31 oct 2000
from: [Vegar L. ]
newsgroups: no.alt.motorsykler, no.alt.pludring

[Trygve B.] wrote:
> Ditt valg.

Jeg sa i fra om at jeg ikke kom til å være i Norge den datoen før
du satte den. så det er ingen tvil om hvordan valget ble gjort nei.

vl
--
...
Siteringsproblemer? : http://home.online.no/vidaandr/news/OBSquoting.html
Du poster med "SV:"? : http://home.online.no/~knutsp/oe/

Her er som sagt selve innlegget og konteksten uinteressant, da veiledningen kommer i signaturfilen til avsenderen (man kan lage seg en signaturfil som automatisk blir hektet på slutten av innlegget ditt. Signaturen vises under tegnene “– “). I dette innlegget ser vi at [Vegar L.] henviser til to nettsider som forklarer henholdsvis hvordan man skal sitere tekst i følge god netikette, og hvordan man skal ordne et problem skapt av Microsofts Outlook Express (programmet bruker “sv:” som prefiks på tittellinjer heller enn det standardiserte “re:” som skal brukes). Denne formen for veiledning er noe Munch enten ikke fant eller ikke nevnte i hans arbeid om no.general. Ironi var noe Munch skilte ut som en egen type sanksjon, men jeg har valgt å ikke behandle det spesielt.

Flaming kan best oversettes med (alvorlig) utskjelling. Dette er et fenomen som har eksistert på usenet omtrent like lenge som mediet selv. Det er advart mot å flame meningsmotstandere i nettiketten, men man finner samtidig en aksept for dette fenomenet i det at det er opprettet egne grupper for flaming, eller flame-wars. Et eksempel er norske no.alt.flame og i utenlandske hierarkier finner man masse eksempler på grupper ment for flaming. I disse gruppene går motstanderne løs på hverandres meninger, og person, etter alle kunstens regler (som begynner å bli mange). Jeg så ingenting som kunne karakteriseres som flaming i no.alt.pludring, og jeg vil ikke tro at det er noe man ser ofte der heller. Tross alt ble selv de relativt ufarlige ufinhetene [Geir K.] hadde kommet med i eksemplet på side 19 reagert på, og da er det lite sannsynlig at en ordentlig flaming ville blitt sett på med blide øyne.

Den gruppeprosessen Martinussen skiller ut som solidaritetsutvikling er i stor grad det samme som Munch skiller ut som positive sanksjoner, derfor vil jeg behandle disse to i lag her. Positive sanksjoner i form av hyggelige kommentarer til hverandre o.l. var noe jeg så gjentatte ganger på gruppa. Et eksempel kan være dette innlegget:

subject: Re: Selvpining
date: 18 oct 2000
from: [Kikki N.]
newsgroups: no.alt.pludring

[Øyvind Å.] wrote:
> Jeg vil treffe fler damemennesker som deg!
> :)

Hva skal du med flere som meg når du har meg?
:)

Invitasjoner til sosiale sammenkomster var også noe jeg så flere eksmpler på, men dette eksemplet med de samme deltakerne kan dette få stå som eksempel:

subject: Re: Selvpining
date: 27 oct 2000
from: [Kikki N.]
newsgroups: no.alt.pludring

[Øyvind Å.] wrote:
>
> [Kikki N.] wrote:
> > Eller kanskje egentlig: jeg trenger vennene mine også, og de
> > er litt for langt unna for tiden.
>
> Nåja. Jeg er sikker på at vi er mange her som ikke hadde latt
> oss be to ganger om du hadde slått på tråden

Jah?
Fikk nettopp vite at jeg har helgen for meg selv, noen som
vil spise kake?
Pascal i morgen, anyone?

[...]

Hvorvidt det ble kake ut av dette vet jeg ikke, men det er tydelig at i alle fall enkelte av deltakerne ikke er fremmed for å ta kontakt med andre deltakere utenfor gruppa. Den hyggelige tonen som bl.a. representert i de to overstående eksemplene fant jeg også å være ganske typiske for kommunikasjonen som foregår på no.alt.pludring.

De goder som blir produsert i no.alt.pludring er det vi kan kalle mentale stimuleringer, altså ingenting av håndgripelig verdi. Da får vi gjerne en sosiometrisk struktur som kjennetegnes av at enkeltmedlemmer får eller tar på seg det å samordne gruppens felles mål. Det felles mål no.alt.pludring har er rett og slett å holde orden i kommunikasjonen så gruppen kan fortsette å eksistere. I et medium der man ikke har fullstendig oversikt over medlemmene, og der alle kan uttale seg fritt, sier det seg selv at noen leder ikke blir utpekt. Noen har likevel tatt på seg en rolle som ordnende element. To eksempler på dette så vi under avsnittet mitt om sosialisering og sanksjonering på side 19 der [Kristoffer H.] først uttrykte sin mening om ukvemsord på gruppen, og det andre der [Vegar L.] hektet på referanser til god netikette på alle sine postinger.

Vi ser altså at det er mulig å se på nettkommunikasjon, her no.alt.pludring, med fokus på kjente sosiale prosesser som ble utviklet lenge før det var noe internett å snakke om i det hele tatt.

III
3.1 : Konklusjon:

I denne oppgaven har jeg forsøkt å presentere usenet som et medium der folk møtes og sosiale prosesser utspilles. Jeg begynte oppgaven med å gi en bakgrunn for hvordan dette mediet vokste frem, ved å vise til hvordan internett, og senere usenet, gikk fra å være et felt tillagt en liten gruppe eksperter til det vi ser i dag. Jeg har pekt på viktige historiske utviklinger og har underveis presentert usenet og dets kjennetegn. Hovedprosjektet mitt har vært å prøve å bruke “gamle” teorier om kommunikasjon og sosiale systemer opp mot et nytt medium som på veldig mange måter skiller seg ut fra den kommunikasjon man tradisjonelt er vant til. For å gjøre dette tok jeg først utgangspuntk i teoretikeren Erving Goffman, og argumenterte først for hvordan man kan bruke hans interaksjonsdefinisjon på usenet. Dette gjorde jeg ved hjelp av arbeidene til Espen Munch og Stine Gotved, som også har forsket på usenetkommunikasjon. Videre brukte jeg Goffmans syn på interaksjonens iboende og skapende moralske karakter til å forklare de retningslinjer som har blitt skapt for usenet, som manifestert i nettiketten. Dette ligger i grenselandet mellom mikro- og makrososiologi. I den mer makroorienterte delen av oppgaven så jeg på hvilke prosesser som kjennetegner sosiale systemer, og brukte i analysen empiriske eksempler fra gruppen no.alt.pludring som basis for det, samt den forskningen som tidligere er gjort på feltet. Jeg har lagt mest vekt på sosialisering, og da stort sett i form av sanksjonering. Her hadde jeg spesielt god hjelp av det arbeidet Espen Munch hadde gjort med å skille ut sanksjonsformer på usenet tidligere.

Jeg har funnet at det er mulig, og sannsynligvis fruktbart, å se på nettkommunikasjon i disse mer nøktre perspektivene. Historisk sett har nesten all forskning på nye medier, det være seg aviser, radio eller tv, fokusert på de store omveltninger de vil ha for mennesklig være- og handlemåte. Så også med internettforskningen. De mest pessimistiske har hevdet at man blir løsrevet fra tid og rom, og at den ytterste konsekvens av dette er at vi vil utvikle oss til asosiale vesener. Dette på bakgrunn av en tanke om at menesker kan tilfredstille alle sine behov gjennom nettet. Jeg tror ikke dette, og mitt inntrykk av de menneskene som befant seg, og den kommunikasjonen som foregikk på no.alt.pludring støtter heller ikke dette synet. Mitt hovedsyn er at når man skal forske på internett, eller et hvilket som helst annet nytt medium så bør man selvsagt ta det som noe nytt, og se på de særegenheter som er der, men samtidig ikke fokusere for mye på de store omveltninger og konsekvenser dette vil få for menneskeheten. Vi har til alle tider funnet oss nye arenaer å interagere på, og det har stort sett gått bra hver gang. Eksempelvis er de temaene som ble diskutert på no.alt.pludring velkjente for de aller fleste. Det er den samme småpraten som man f.eks kan oppleve på kantina. Videre ser man at de sosiale prosesser som utspilles der heller ikke skiller seg veldig ut fra de sosiale prosesser som skiller seg ut i andre sosiale systemer. Det er fristende å si det med Gotveds undertittel på sin oppgave – “det samme på en anden måte”.

Når dette er sagt skal man ikke legge skjul på at den interaksjonen og de mulighetene man har for interaksjon på for eksempel no.alt.pludring, er svært forskjellig fra den interaksjonen og de mulighetene man har for det er på kantina på jobben. Det kunne vært interessant å se nærmere på Goffman i denne sammenhengen, og fokusere mer på de større mulighetene man har for å utspille forskjellige sider av seg selv på internett. Tross alt presenterer man seg bare med den man skriver, og har veldig gode muligheter for å skjule mye av seg selv, som man kanskje ville avslørt lettere i en mer direkte form for kommunikasjon. Eksempelvis i ansikt-til-ansikt-kommunikasjon. Forskning på usenet kan videre utvides i det nærmest uendelige. Man har en mulighet til å observere den (medierte) interaksjon som skjer innad i forskjellige kulturer og subkulturer, og lære noe om det, da det finnes diskusjonsgrupper for det aller meste. Som nevnt kan man vente å finne mellom 20.000 og 50.000 diskusjonsgrupper globalt, og de aller fleste av disse er temaspesifikke, og av disse er flere spesifikke ned til de mest snevre tema man kan tenke seg. Å se på interaksjonen på usenet i et globalt perspektiv, for å prøve å finne ut noe om hvordan forskjellige nasjonaliteter kommuniserer i lag eller forskjellig kunne også vært veldig interessant. Dette var et av hovedutgangspunktene for Gotved (1999), og det var derfor hun valgte en ikke-nasjonal gruppe som alt.fan.books.tolkien – en gruppe dedikert til diskusjon av forfatteren J.R.R. Tolkiens forfatterskap, der mennesker fra flere forskjellige land diskuterte. Hun fant imidlertid at temaet ble for stort for hennes oppgave, og endret strategi.

Jeg håper jeg har klart å gi et bra bilde av den kommunikasjonen som foregår på usenet generelt, og no.alt.pludring spesielt. Og at jeg har gitt noen fruktbare perspektiver for hvordan man kan, og etter min mening bør, se på denne formen for kommunikasjon. Ikke som noe sensasjonelt, men heller som spesielt.

Litteraturliste.

Espen Munch : Kaos og orden på Usenet – en antropologisk analyse av elektronisk nettkommunikasjon. Hovedoppgave i sosialantropologi ved UiO vår 1997. Oppgaven finnes på http://home.online.no/~emunch/innhold.html– ved referanse har jeg referert til kapittel og under det sidetall som utskrevet.

Stine Gotved : Cybersosiologi – det samme på en anden måte. Ph.d.-avhandling, sosiologisk institutt, Københavns Universitet. Vår 1999. Oppgaven finnes på http://akira.ruc.dk/~gotved/Stine-phd.htm – ved referanse har jeg referert til sidetallet som skrevet ut i Pdf-format (Acrobat Reader).

Willy Martinussen : Sosiologisk Analyse – en innføring. Universitetsforlaget 1992.

Erving Goffman : Vårt rollespill til daglig. Dreyers Forlag – Oslo 1974.

Bjørn Hell Larsen : “USENETs historie i Norge” 1996. Finnes på http://home.sol.no/~blarsen/usenet_hist.html

Nettkilder:
Nettkilde 1 : Trafikkstatistikk for no.* av Vidar Andreassen : http://home.online.no/~vidaandr/news/trafikk/monthly00groups.html

Nettkilde 2 : Charter for no.alt.pludring fra Arbeidsutvalget for Usenet (AU) :
http://www.usenet.no/charter/no.alt.pludring.txt

Nettkilde 3 : Ordliste for news :
http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSglossary.html

Nettkilde 4 : Generell nettikette :
http://www.stud.ifi.no/~jani/OBS/OBS-netikette.html

Nettkilde 5 : Trafikkutviklingen i no.* :
http://home.online.no/~vidaandr/news/trafikk/monthly-no.html

..og 1304 innlegg i no.alt.pludring.