Weblogs – historisk kontekst og perspektiver

Eksamen i Computermediehistorie
Vegard A. Johansen, sommereksamen 2003.
Veileder: Mikkel Weider.
Københavns Universitet

Oppsummering

Oppgaven er skrevet som en del av min overbygning i medievitenskap på Københavns Universitet (15 ECTS).

Oppgaven søker fortelle bloggens historie først ved å se på hvordan den relatere seg til den øvrige netthistorien, her med spesiell fokus på betydningen av open-source-bevegelsen og dens verdier.

Videre tar den for seg bloggens historie som jeg har kunnet spore den, og bloggens kjennetegn. Her er fokus mest hypertekst, og hvordan man kommuniserer gjennom hypertekst, og hva som er spesielt med dette i bloggens tilfelle.

Har du kommentarer til oppgaven? Du er mer enn velkommen til å kommentere den her!

Innholdsfortegnelse:

(oppgaven var på 31 sider i innlevert versjon)

1.1
Innledning.

“å blogge i 2003 er som å være nettbruker i 1993. Det er få andre som gjør det, og i den grad folk flest forstår hva du snakker om ser de litt rart på deg når du legger for dagen entusiasme. Men det går tidsnok over. Så nyt ensomheten mens du kan, for snart kommer hordene.”
Eirik Newt, forfatter og blogger.
http://www.newth.net/eirik/archives/000153.html

Weblogs, bloggs eller blogger er, som sitatet over sier, et relativt nytt fenomen som har oppstått på web. Det er et fenomen knyttet mange visjoner og forventninger til. Og kanskje er det et fenomen i ferd med å ta av, i den forstand at det snart vil være en del av vår dagligtale.

Bloggens plass i webhistorien er fokus i denne oppgaven, men da det så langt er skrevet svært lite om blogger har jeg valgt å utforske dem ved først å fremst å se på den historiske kontekst de inngår i. Jeg vil relatere bloggen til sentrale faktorer i både nett- og webhistorien. Sentralt her er de åpne standarder, og spesielt ideologien i open-source-kulturen, som har hatt stor innflytelse på hvordan nettet har utviklet seg. Videre vil jeg se på bloggens form og innhold, og hvordan bloggen kan undersøkes som et unikt fellesskap for web, basert på webs egne prinsipper. Sentralt her er hvordan man kommuniserer via hypertekst, og hvordan bloggen er forskjellig fra andre typer av nettfellesskaper.

Ved å gjøre dette ønsker jeg å innkretse bloggens historie og kjennetegn, samt gi noen perspektiver man kan forstå bloggen gjennom.

Jeg vil videre hevde at bloggen har historisk signifikans, og at den eksisterer på et interessant mellomstadie i webhistorien. På grunn av dette kommer jeg med noen tanker avslutningsvis om hvordan bloggen kanskje kan bidra til en videre utvikling av web, og hvordan man gjennom den kanskje kan gi noen bud på hvordan bruk av web kan forandre seg fremover.

1.2
Kilder og metodiske overveielser.

Da det så langt er skrevet svært lite direkte om bloggens historie har jeg valgt å relatere den til den historiske kontekst den inngår i. For å gjøre dette har jeg støttet meg til sekundærlitteratur som Castells, Negroponte, Bush m.fl.

For å si noe om bloggens kjennetegn og historie har jeg på den andre siden vært nødt til å se på mer primærlitteratur. Først og fremst har jeg surfet rundt på en mengde forskjellige blogger hvor jeg har lest og observert, og søkt etter kjennetegn i både form og innhold. Videre har jeg opprettet min egen blogg, bl.a. for å få litt førstehånds erfaring med formen, og praktisk bruk av blogging [1]. For å kunne definere bloggen og si noe om historien har jeg støttet meg til mye av det man finner i bloggsfæren selv, da det først og fremst har vært bloggerne selv som har vært interessert i å definere hva de driver med, samt spore historien til det.

Videre har jeg foretatt en mengde søk på diverse søkemaskiner med forskjellige søkefraser for å se hva som kommer frem. Flere interessant artikler har dukket opp på denne måten, og flere interessante blogger som skriver om blogging (såkalt metablogging) har jeg også kommet over. Til slutt har jeg oppsøkt forskjellige aviser, magasiner, mailinglister og communities som (bl.a.) skriver om Internett og web, og foretatt artikkelsøk på disse. Sentrale kilder her har vært de største nordiske avisene, New York Times, Wired Magazine, Salon Magazine, The Register, Rhizome, A List Apart og tilsvarende (se litteraturliste for adresser til disse stedene).

Oppgaven er nok preget av en såpass eklektisk bruk av kilder, men jeg har samtidig ansett det som viktig å bruke primærkilder, da det er skrevet så lite om blogger, og da det å undersøke primærkilder i sånne tilfeller gjerne gir et mer håndfast og konkret resultat enn det man får ved å se på sekunærkilder, da sekundærkilder gjerne kan føre til at oppgaven blir skrevet mer på et metanivå.

2.1
Internetts historie – teknisk bakgrunn og betydningen av open-source

Hvordan Internett oppsto som en koalisjon mellom akademiske og militære krefter for å skape et kommunikasjonsnettverk som kunne overleve en atomkrig er i dag både velkjent og veldokumentert. Fokus i denne oppgaven er weblogs, og jeg vil derfor fokusere mest på selve webhistorien. Likevel er en kort oppsummering av Internetts historie, med spesielt henblikk på den bakenforliggende teknologi på sin plass. Utover i oppgaven vil jeg også komme kort innom på andre sentrale nettverker og nettfellesskaper som Usenet, IRC, MUDs og lignende.

I 1957 sendte Sovjetunionen opp Sputnik, som den første satelitten i verdensrommet. Som respons på dette opprettet USA Defense Advanced Research Project Agency (DARPA), et prosjekt underlagt det amerikanske forsvarsdepartementet, med det formål å høyne USAs ekspertise i teknologi og vitenskap knyttet til det militære. En av de viktigste tingene som kom ut av dette, netthistorisk sett, var forskning på pakkeswitching (packet switching) som muliggjorde kommunikasjon mellom flere datamaskiner over et nettverk. Pakkeswitching er basert på en teknologi der man deler opp data i mindre biter og hvor hver pakke er utstyrt med en adresse, som så kan sendes over nettverk. Når en pakke blir mottatt i den andre enden av nettverket blir så pakkene satt sammen igjen i riktig rekkefølge. I 1967 publiserte MIT-forsker Lawrense G. Roberts sin “Plan for the “ARPANET”” basert på pakkeswitching, og i 1969 blir ARPANET, blant annet grunnet denne forskningen, en realitet med det formål å drive forskning innenfor nettverk.

Internett i dag er et nettverk av nettverk, heller enn ett nett. Internetts struktur er åpen og det gjør at nettverker basert på forskjellig teknologi og med forskjellige bruksområder kan kommunisere med hverandre over felles protokoller. Det har vært flere forskjellige pakkeswitchingsteknologier i bruk i netthistorien, men Internett har siden 1978 kjørt på TCP/IP [2], den mest stabile og tilpasningsdyktige av de protokollene som ble utviklet.

Den første noden i nettverket utenfor ARPANET ble UCLAs Network Measurement Center. Etter UCLA ble knyttet til nettverket som første node i 1969 gikk utviklingen rimelig hurtig. Flere og flere nettverk ble knyttet til, først og fremst andre universiteter og læringsanstalter, og senere også private og kommersielle nettverker. I 1997 var det tilknyttet 134.365 nettverk som tilsammen utgjorde det vi kaller for Internett [3].

Dette er kort fortalt infrastrukturen og arkitekturen til Internett – en arkitektur basert på åpne standarder, som gjorde at nettverk basert på forskjellig teknologi likevel kunne sende og motta data fra hverandre.

Over har jeg gitt en kort oppsummering av den teknologi Internett bygger på, hvor åpne kommunikasjonsstandarder svært sentralt. En annen viktig grunn til at Internett har utviklet seg så hurtig finner vi imidlertid i en særlig kultur knyttet til de tidlige brukerne. Her vil jeg fokuserer på open-source-kulturen, en kultur basert på det jeg vil kalle ideologien om åpenhet.

I 1980 ble Usenet News knyttet til ARPANET. Usenet var bygget på protokollen UUCP (Unix to Unix Copy Protocol), opprinnelig et program for å dele filer over operativsystemet Unix. Operativsystemet Unix er samtidig et godt utgangspunkt for å kunne si noe om historien til, og kjennetegnene ved, open-source-bevegelsen.

Hvor man skal best kan spore starten til bevegelsen er omdiskutert, men man kan si den startet med opprettelsen av the Free Software Foundation (FSF) i 1984. FSF ble opprettet som en reaksjon på at ATT (American Telephone and Telegraph Company) krevde proprietære rettigheter til UNIX. FSF lanserte begrepet copyleft som en erstatter for copyright-begrepet. Med copyleft menes at programvare knyttet til en copyleft-lisens er distribuert fritt, med åpen kildekode, noe som gjør at alle (med tilstrekkelige programmeringskunnskaper) kan modifisere koden, og på den måten utvikle programmet videre. Til gjengjeld er det et krav at den som modifiserer koden skal gjøre denne gratis tilgjengelig på nettet igjen, på samme måte som de orginalt fant programvaren gratis på nettet (Castells 2001: 38)

Det mest kjente stykke programvare som har oppstått på bakgrunn av denne bevegelsen er operativsystemet Linux, skapt av Linus Torvalds i 1991. Dette er et operativsystem som har utviklet seg til å bli ett av de mest avanserte vi kjenner i dag, spesielt for kommunikasjon over nettverk. Et eksempel på dets utbredelse er at 60% av alle webservere i 2001 var drevet av Apache – en webserver orginalt skapt for Linux, men som i dag kan kjøre under de fleste operativsystemer, inkludert Windows. (ibid: 38). Dette er interessant da open-source kan ses på som en motkultur hvor en ideologi om åpenhet samt bekjempelsen av proprietære standarder er det sentrale. Dette er svært sentralt både i Internetts arkitektur og i Internetts historie. Til forskjell kjører de fleste hjemmedatamaskiner på lukkede og proprietære standarder og plattformer, hvor det mest opplagte eksemplet er Microsoft Windows.

Apache, likt Linux selv, har blitt skapt og utviklet i et miljø basert på copyleft-tankegangen, altså at kildekode skal være åpen og gratis, og programmene har blitt så avanserte som de er i dag på grunn av den frivillige innsatsen til tusenvis av programmeringskyndige mennesker, som ikke har fått noe tilbake for det annet enn gleden av å skape noe, samt status innenfor open-source-miljøet.

Jeg har over foretatt en pragmatisk gjennomgang av den tekniske bakgrunnen til Internett, samt fremhevet betydningen av åpenhetsideologien man kan spore både i de åpne standarder, men kanskje mest i selve open-source-kulturen. Man kan reagere på at jeg har utelatt mange viktige aspekter i historien, men jeg har gjort dette nettopp da denne oppgaven først og fremst handler om blogger, og webmediet, og diverse innskrenkninger i den øvrige historien har derfor vært nødvendig.

2.2
Webhistorien – konseptuell bakgrunn, historie og bruksområder

“Professionally our methods of transmitting and reviewing the results of research are generations old and by now are totally inadequate for their purpose”
Vannevar Bush (1945: 10)

Dette skrev Vannevar Bush i 1945, og det var bakgrunnen for hans innflytelsesrike artikkel “As we may think”, hvor han introduserte tankegangen om Memexen. I sitatet over henviste han til den hierarkiske, eller indeksive, sorteringsmetoden man brukte for å lagre og sortere dokumenter – ved å plassere den alfabetisk eller numerisk i et arkiv. Denne lagringsmetoden gjør at man for hver gang man skal ha tak i noe må starte fra toppen av, og arbeide seg ned fra subklasse til subklasse for å finne den informasjonen man er ute etter.

Bush hevdet dette stemte dårlig overens med vår tenkemåte. Ved eksponering av en ting, eksempelvis en akademisk tekst, assosierer vi videre til andre nærliggende ting. Bush hevdet vi burde lære av denne tankegangen når vi bygde arkiveringssystemer, og lanserte derfor idéen om Memexen, en maskin for assosiativ arkivering og sortering av data (ibid).

Memexen ble aldri en realitet, men tankene om assosiativ arkivering ble videreført til web, et nettverk bygget opp av hypertekst, og hvor koblingene mellom data kan være langt mer assosiativ enn indeksiv. Ved eksponering av en websidens data, kan vi ved å følge linker bli eksponert for flere typer lignende data. Dette er grunntanken i hypertekst, og hvordan linker fungerer på web.

Men det var ikke bare idéen om assosiativ arkivering i Memexen som presederte web. Memexen var videre basert på et standardformat for data – i Memexen sitt tilfelle mikrofilm. Hvert innlegg i Memexen fikk også sin egen, unike adresse. Videre var Memexen utstyrt med en tilbake-knapp for å bla tilbake i systemet. Og Memexen hadde mulighet for å prosjektere flere stykker data samtidig.

På web er standardformatet HTML [4], et språk som definerer hva som er hva i en webside. Eksempelvis kan det si hva som er en overskrift, hva som er en tekstblokk, hva som er en tabell etc. Nesten alle websider i dag er bygd opp med dette formatet. I tillegg har hver webside en egen, unik adresse, en URL [5] (eller webadresse). Den mest kjente funksjonen i dagens webbrowsere er back-knappen [6], som brukes for å bla tilbake i systemet. Og ved å åpne flere webbrowsere kan man prosjektere flere stykker data samtidig. Vi ser altså svært mange likhetstrekk mellom idéene om Memexen og hvordan web fungerer i dag.

Tim Berners-Lee kjente faktisk ikke til Vannevar Bush sine tanker da han i 1990 brakte Memexens tanker til en realitet. Berners-Lee arbeidet på den tiden ved CERN, det europeiske laboratoriet for partikkelfysikk, og brukte deler av arbeidstiden på å videreutvikle et program han hadde utviklet i 1980, kalt Enquire. Ved hjelp av utstrakt støtte fra open-source-miljøet utviklet, definerte og implementerte han HTTP [7], HTML og URL, som den dag i dag er de tekniske grunnpilarene for web. På grunn av den åpne protokollen TCP/IP ble World Wide Web også en del av Internett i 1991, og har siden da vært det enkeltnettverk de fleste forbinder med Internett, ved siden av e-post. (Castells 2001: 28).

Berner-Lees programvare ble distribuert som open-source på Usenet i 1991, og utviklere rundt omkring begynte straks å videreutvikle programvaren. Flere webbrowsere ble utviklet, men det var først da Mosaic, en webbrowser utviklet av Marc Andreessen, ble postet på Usenet i 1993 man begynte å se konturene av hva web kunne bli for noe. Mosaic hadde til forskjell fra tidligere browsere også mulighet for å distribuere grafikk over nettet. Mosaic, som senere ble til Netscape, ble den første suksesshistorien på world wide web. (ibid: 16)

Web ble først brukt til distribuering av innhold av teknisk art. Naturlig nok da dette fortsatt var før allmennheten fikk noe befatning med nettet. Likevel gikk utviklingen hurtig. I 1995 lanserte Microsoft sin Internet Explorer, og samme år ble nettet åpnet for private aktører / kommersiell aktivitet.

Webmediet førte til en aldri så liten revolusjon i medieverdenen, flere hevdet det var det største som hadde skjedd siden Gutenberg oppfant trykkpressen (se eksempelvis Negroponte), og det har vært et medie knyttet mange visjoner og forhåpninger til. En av grunnene til dette var at terskelen for å publisere alltid har vært rimelig lav. Med en forbindelse til Internett, basis datakunnskap, samt kunnskap til HTML-språket har alle og enhver kunne blitt informasjonsprodusenter, noe som har ført til tanker om nettet som et svært demokratisk medium.

Den lave publiseringsterskelen har ført til en rekke private hjemmesider av større eller mindre allmenn interesse (kanskje helst mindre). Det har også ført til en rekke sider med mer idealistisk formål, kanskje spesielt sett i de private fansider for alt fra pornostjerner til musikkartister til filmskapere. På denne måten har nettet utviklet seg til å bli en voldsomt stor informasjonsbase, hvor man nesten er garantert at en eller annen har skrevet noe om akkurat det du er interessert i. Det har samtidig ført til en enorm informasjonskvantitet, som ikke nødvendigvis har betydd det samme som informasjonskvalitet.

I dag er det, mye grunnet dette, de kommersielle websidene som har mest besøk på nettet. De private hjemmesidene har druknet i mengden av flere grunner. Noen grunner er at de kommersielle sidene kan tilby mer informasjon, og samtidig er regnes for sikrere kilder. En annen grunne er at de private hjemmesidene ofte har lidd under for lite oppdatering, og for dårlig innhold.

Dette har hatt implikasjoner for bruken av webmediet. Flerveis kommunikasjon har alltid vært et kjennetegn for nettet, et eksempel er at e-post har siden den dagen det ble implementert, i juli 1970, og til i dag vært den mest kjente og brukte tjenesten på Internett. En annen relatert ting er populariteten til mailinglister, hvor diskusjon og meningsutveksling er det sentrale. Den første mailinglisten som oppsto på nettet, nemlig SF-lovers, dedikert til diskusjon om science fiction, ble raskt den mest populære mailinglisten på hele ARPANET. (ibid: 18-19).

Videre var de tidlige BBS-er (Bulletin Board Systems) basert på diskusjon likt det vi i dag kjenner fra Usenet, hvor man diskuterer tema organisert i forskjellige tråder [8]. IRC, eller chat, er real-time kommunikasjon mellom brukerne, og det samme kan man si om de tidlige rollespill man fant på nettet, nemlig MUDs (Multi User Dungeons). E-post er som nevnt regnet som “the killer application” for nettet, og representerte i 2001 85% av internettbruk (ibid: 118). Og i det siste har nettverksspill som bl.a Everquest også underbygget det samme kommunikative aspektet.

På web har man riktignok lenge hatt forskjellige webboards og webchat, men formen på disse fellesskapene er hentet direkte fra Usenet og IRC, og selv om webversjonen kan ha tilføyet noe nytt til disse formene, som eksempelvis økt personalisering, er de ikke unike for web på noen måte. Web har til forskjell fra nesten alle andre deler av nettet vært et medie mer basert på tradisjonell transmisjon heller enn kommunikasjon. Her er ikke transmisjon ment i sin opprinnelige forstand, som informasjon transmittert fra et senter til mange brukere på forhåndsbestemte tidspunkt, men mer med tanke på teksten i webmediet. Hvor innholdet i BBS-er, Usenet, chat, og diverse spillformer på nettet har blitt skapt som et samarbeid mellom de kommuniserende har innhold på web vært mer preget av statiske tekster som har utviklet seg lite etter publisering.

Dette har imildertid forandret seg noe ved inntoget av blogger, som man kan argumentere for er det første fellesskap på web, basert på webs egne prinsipper, og ikke på andre tidligere kjente fellesskapsformer. Jeg kommer tilbake til dette senere i oppgaven, men først en titt på bloggens kjennetegn og dens historie.

3.1
Bloggens kjennetegn

Bloggens historie er svært kort, og det finnes få kilder til den. Derfor har jeg over valgt å se på utvalgte aspekter av netthistorien og relatert bloggen videre til det. Før jeg tar for meg blogghistorien direkte er det imidlertid nødvendig med en definisjon og en begrepsavklaring.

I utgangspunktet er en blogg bare en personlig hjemmeside som blir oppdatert med korte og jevne mellomrom, og hvor oppdateringene blir presentert i omvendt kronologisk rekkefølge, altså med seneste oppdateringer / innlegg øverst, mye likt det vi kjenner som nettaviser i dag. En viktig forskjell er imidlertid at mens nettavisene nesten alltid er kommersielle foretak er bloggene nesten alltid personlige hjemmesider.

Videre er det visse kjennetegn som bør være på plass for at man skal kunne kalle det for en blogg i dag, noen er mer tekniske, men de fleste er av mer sosial karakter. For det første har de fleste blogger i dag muligheter for kommentarer. Dette fungerer på den måten at det til hvert innlegg som blir skrevet er knyttet til en kommentarfunksjon, på den måten kan lesere si sin mening om innlegget, komme med tilleggsinformasjon eller starte en diskusjon basert på innlegget. En relatert mulighet som også blir mer og mer vanlig er muligheten for trackbacks. Trackback-funksjonen er lettere å bruke enn å forklare, men det er en måte en eller flere blogger kan informere en annen blogg om at de skriver om det samme. Teknisk foregår dette på den måten at hvert innlegg har knyttet en unik adresse til seg, en trackback-URL. En annen blogger kan så velge å “pinge” (notifisere) denne adressen når han eller hun skriver om noe relatert, og det vil komme opp informasjon på den opprinnelige bloggen om at andre skriver om det samme [9].

På denne måten blir det skapt et nettverk av bloggere. De fleste som kommenterer blogger vedlikeholder nemlig bloggen selv, og å kommentere blir en måte å knytte bloggene sammen. Samtidig blir det dannet et nettverk av blogger som skriver om det samme ved hjelp av trackbacks. Her kan vi altså spore noen utgangspunkter til å undersøke bloggen som et fellesskap.

Et siste viktig trekk ved bloggen er det man gjerne kaller en blogroll. En blogroll er en liste over andre blogger som blir lest av en person som vedlikeholder en blogg. Denne listen er gjerne plassert sentralt på en bloggs førsteside, og også det skaper et nettverk mellom blogger. å gi plass til noen i sin bloggroll er en måte å vise sin respekt og anerkjennelse til den bloggen det er linket til.

Dette er ting mer relatert til form enn til innhold, men også innholdsmessig kan vi se noe av det samme. I tillegg til kommentarer, trackbacks og blogrollen henviser ofte blogger til hverandre i selve innleggene, og krediterer andre blogger som kilder til egne innlegg. Dette er noe jeg vil komme mer inn på senere, men først en liten gjennomgang av bloggens historie så langt.

3.2
Bloggens historie og dens innhold

å spore bloggens historie er en vanskelig oppgave da definisjoner om hva som er en blogg og hva den skal inneholde for å bli kalt en blogg divergerer. Likevel finnes det noen utgangspunkter man kan ta.

De første weblogene man kjente er de man refererer til som filterblogger. Dette var blogger skrevet av datakyndige personer som brukte mye tid på å surfe på weben og postet så linker til sider de fant interessante på sine egne websider. Den første av disse websidene man kjente til var faktisk vedlikeholdt av Tim Berners-Lee, og var en side hvor han kontiuerlig oppførte linker til nye sider som ble opprettet på web [10]. En annen side som kanskje er mer direkte relatert til filterbloggen er Justin’s Home Page, som senere ble til “Links from the underground” [11]. Denne kom på nett i 1994 og er en viktig side i hjemmesidehistorien, og man kan argumentere for at dette var den første weblogen. Interessant nok fungerer Justins hjemmeside i dag som en blogg, lik de beskrevet over. Filterbloggen fikk sitt navn på grunn av at disse sidene fungerte som et filter for brukere, som ved å følge linker fra disse sidene på sett og vis surfet på et ferdigsurfet web – andre hadde allerede plukket ut høydepunktene for dem.

Disse to sidene var kimen til det man i dag kaller for filter-weblogen. Ordet weblog ble imildertid først brukt i 1997 av John Barger, som brukte begrepet til å beskrive personlige og hyppig oppdaterte websteder, med kommentarer og linker til andre websteder [12].

I 1998 var det kun en håndfull bloggs på nettet. Jesse James Garrett, eieren av bloggen Infosift [13] lagde en liste over sider like hans egne. I 1999 ble denne listen hetende “Jesse’s page of only weblogs”, og innehold linker til de 23 kjente bloggene på den tiden. Denne sendte han videre til Cameron Barrett, eier av bloggen Camworld [14], som vedlikeholdt den videre. Barretts liste ble etterhvert så stor at han startet å bare inkludere de bloggene han selv leste, og det samme gjorde andre bloggere. På den måten ble bloggrollen født, og fra da av begynte man også som smått å snakke om bloggen som et fenomen (Blood 2000: 1)

Denne delen av blogghistorien relaterer seg til hvordan mange andre fenomerer i netthistorien har oppstått. ARPANET ble i begynnelsen brukt til diskusjon og distribusjon av innhold av mer teknisk art, og det samme gjelder Usenet. De tidlige brukerne her var datakyndige mennesker som brukte mye tid på å navigere rundt på nettverket, noe som vi ser gjenspeilet i brukerne / skaperne av de tidlige weblogene.

Likevel er dette for vagt for å kunne si noe om bloggen i dag, som har langt flere kjennetegn enn at den fungerer som filter for nettbrukere. Tradisjonelt snakker man om filterbloggen og journalbloggen, hvor journalbloggens historie er kortere.

I juli 1999, eksploderte blogging. På denne tiden ble Pitas lansert, som var det første gratisverktøyet for å lage sin egen weblog. I kjølvannet av denne ble også Blogger og Groksoup lansert [15]. Kjennetegn for alle disse var at det var gratis verktøy, som gjorde det enkelt selv for de uten teknisk innsikt å lage sin egen blogg. I 1999 kjente man til 23 blogger. I 2003 er det anslått at det finnes mellom en halv og en million blogger på web [16]. Inntoget av disse gratisverktøyene gjorde at alle og enhver kunne lage sin egen weblog, uavhengig av ens tekniske kunnskap og hvor mye tid man brukte på å surfe websider. Dette førte til mye mer personlige blogger, hvor privatpersoner skrev om større og mindre begivenheter i deres liv (Blood 2000: 1).

I dag finnes det en rekke gratis bloggverktøy, og felles for de aller fleste er at de er distribuert som freeware, altså gratis, noe vi kjenner igjen fra open-source-historien. Et av de mest avanserte verktøyene for blogging i dag er Movable Type [17], et open-source-program, som blant annet har blitt så kraftig som det er i dag på grunn av (de avanserte) brukernes stadige forbedringer på kildekoden, samt det stadig voksende arkivet av plug-ins eller add-ons, små tilleggsprogrammer laget for å utføre og rette diverse ting som ikke er med i den orginale programvaren. Ideologien om åpenhet er altså i høy grad gjeldende også for blogghistorien, og kan muligens ta mye av skylden eller æren for at blogging har blitt så utbredt som det er i dag. Det er vanskelig å se at vi kunne snakket om blogging som et fenomen i dag hvis bloggerne hadde vært nødt til å betale for verktøyene.

Filteret og journalen er to viktige former for blogger historisk sett, likevel synes jeg ikke de er tilstrekkelige for å beskrive det spesielle med bloggen da bloggene kommer i veldig mange flere fasetter enn disse, og da de fleste blogger i dag fungerer som en kombinasjon mellom filterblogg og journalblogg.

Noen cases kan være på sin plass for å illustrere dette. Bloggen Scripting News [18] er i tillegg til å være en av de eldste bloggene på nett også en typisk filterblogg. Kjennetegnet med denne er at bloggens eier, Dave Winer, poster svært ofte, i gjennomsnitt 10-15 ganger per dag. Til gjengjeld er postene svært korte, og henviser som regel bare til andre sider. Fire poster den 18. juni 2003 så slik ut:

“DaveNet: What makes a weblog a weblog?

BBC: “Microsoft is taking legal action against alleged e-mail spammers in the US and the UK.”

Zawodny: The Bot from Redmond.

Search Engine Watch: “Google has expanded its contextual ads program to allow many more content sites to carry its paid listings.””

– fra: http://scriptingnews.userland.com/2003/06/18 (understreking brukt for å indikere linker)

Journalblogger kan være svært interessante, men det store antallet har ført til at de interessante journalbloggene gjerne drukner i mengden av de uinteressante. Satt på spissen kan man si at disse bloggene er en videreføring av de personlige hjemmeside hvor folk lenge har skrevet om seg selv, sin katt og sitt bosted. Forskjellen i dag er at du får en kontinuerlig oppdatering av hva som skjer med menneskene, katten, og bostedene, men sidene er ikke umiddelbart mer interessante av den grunn. Dette har imidlertid ført til noen interessante ironiske blogger, som “The Dullest Blog in the World”, skrevet av Dave Walker.

En posting fra The Dullest Blog in the World den 14. juni 2003 så slik ut:

“Leaning against a wall

I was standing next to a wall and began to feel a little tired. I leaned to the side against the wall and continued to adopt this slightly more comfortable posture for several moments.”

– fra: http://www.wibsite.com/wiblog/dull/

Til forskjell fra Scripting News oppdateres denne bloggen i gjennomsnitt hver 3-4 dag, og inneholder bare ett innlegg fra hver dag. Alle innlegg handler om irrelevante ting, og er et klart spark til de svært personlige journalbloggene som finnes, noe også Walker har sagt i et intervju i The New York Times [19].

Man har videre blogger som fungerer som mikronarrativer, hvor det å fortelle historier er det sentrale. En av de mest interessante av disse jeg har kommet over er “How to leard Swedish in 1000 difficult lessons” skrevet av Francis Strand, en amerikaner bosatt i Stockholm. Nesten hver dag tar han utgangspunkt i et svensk ord, og spinner en liten historie eller anektode ut av det. Et innlegg den 14 juli 2003 så slik ut:

“One way of trying to understand the nature of a city is to reduce it to a gender: Paris is a woman, New York a man, for instance.

Stockholm is hard to place, all water and ochre buildings and opened like a heliotrope in the summer sun, but falls on the feminine side of the spectrum by my reckoning.

Now, off to catch the ferry out to the archipelago.

The Swedish word of the day is stadsbo. It means citydweller.”

– fra: http://francisstrand.blogspot.com/

Poenget med å vise disse tre eksemplene er å vise at blogginnholdet divergerer en hel del, både i postingshyppighet, lengde og innhold. Og i tillegg til disse finnes det også flere andre sjangre av blogger, fra de svært sarkastiske, til de svært usaklige, til strengt faglige. Flere har også begynt å ta i bruk blogging som verktøy i undervisning. Et eksempel på dette finner man ved Universitetet i Bergen i Norge hvor alle studentene på et kurs i webdesign og webestetikk har sin egen blogg, og hvor en del av karakteren blir fastlagt på bakgrunn av hvordan de har utformet bloggen sin, og det innholdet de har produsert i den [20].

På grunn av at bloggsjangrene varierer så mye føler jeg at det ikke er tilstrekkelig å operere med sjangerinndelinger for å kunne beskrive det spesielle med bloggen. Jeg har også inntrykk av at de fleste blogger i dag fungerer som en kombinasjon mellom filterblogg og journalblogg, og gjerne med noen flere sjangre også ispedd. Heller enn å forsøke på en sjangerinndeling lik denne, vil jeg se på hvordan bloggene fungerer som et nettfellesskap unikt for web, og hvordan bloggformen relaterer seg til tradisjoner i netthistorien for øvrig. For å gjøre dette vil jeg gjennomgå noe av det mest sentrale på web, nemlig hvordan man kommuniserer via hypertekst.

3.3
Bloggen og hypertekst – form

Det finnes mange måter man kan angripe bloggen på, både ut fra dens innhold, dens form og fra metanivåer. Man kan knytte den til emner som modernitet og fellesskap, eksempelvis med henvisning til Castells. Som selvrepresentasjon, eksempelvis med henvisning til Goffman, og utfra tanker som offentlighet, eksempelvis med henvisning til Habermas. Og man kan undersøke forholdet mellom produsent og leser, for eksempel ved å se på Barthes og hans ideelle tekst. Det er heller ingen tvil om at man også kan dedikere hele oppgaver til innholdsanalyser, eksempelvis er det man henviser til som mikronarrativer et veldig interessant område.

Heller enn å begi meg ut på disse metanivåene vil jeg se på bloggens form, en form som er tett koblet opp mit hvordan man kommuniserer på web, nemlig gjennom hypertekst:

“[…] computer hypertext – text composed of blocs of words (or images) linked electronically by multiple paths, chains or trails in an open-ended, perpetually unfinished textuality described by the terms links, node, network, web and path”
George Landow (1991: 98)

I denne definisjonen er Landlow inne på flere elementer som kjennetegner hypertekst. For det første er det tekst organisert i et nettverk, og som består av linker (referanser til) og noder (referanseplass / adresse). Videre er teksten åpen, på den måte at den ikke har noen begynnelse eller slutt, og ved at man kan entre og forlate teksten fra vidt forskjellige posisjoner. I forhold til en trykt bok er derfor hypertekst ikke-lineær, eller multilineær.

Kommunikasjon og formidling gjennom hypertekst er kanskje det fremste kjennetegnet for webmediet, og det å følge linker er den mest kjente funksjonen blant webbrukere i dag [21]. På denne er det ikke noe nytt under solen når det kommer til bloggen. Likevel er det interessant å se på bloggen som et fellesskap ved å ta utgangspunkt i nettopp hvordan hyperteksten brukes der for å skape bånd mellom forskjellige blogger.

Jeg har allerede nevnt kommentar- og trackbackfunksjonen som viktige trekk ved blogger. Alle kan kommentere i en blogg, og man behøver slettes ikke å ha en egen webside for å gjøre det. Likevel viser mine uformelle undersøkelser av kommentarer i diverse blogger det at de fleste som kommenterer i blogger alt eier en blogg selv. Når man kommentere i en blogg har man samtidig mulighet til å legge til en link til sine egne sider, og man skaper dermed en relasjon mellom ens kommentar og ens egen blogg.

Hvor kommentarfunksjonen som oftest også fungerer som linking til sin egen side, er trackbackfunksjonen mye mer eksplisitt linking. Trackbacks eksisterer bare mellom blogger da det kun er blogger (så langt) som har implementert denne funksjonen. Som forklart tidligere er dette en metode man kan bruke for å notifisere en blogg om at man skriver om det samme. I tillegg brukes også trackbacks som en måte å kommentere andre blogger, hvis kommentaren er for lang eller for omfattende til å få plass i kommentarfeltet [22].

På denne måten skapes det relasjoner mellom blogger og blogginlegg, noe som gjør at det å blogge kan ses i sammenheng med det å delta i et nettfellesskap. Bloggen baserer seg, til forskjell fra andre fellesskaper på nett, på måten man kommuniserer via hypertekst. Dette er blant annet fordi hvor kommunikasjonen i andre nettfellesskaper i stor grad baserer seg på et felles interface og en felles lokalitet eksisterer blogger i et utall av fasetter og uten delt lokalitet.

Et kjennetegn ved andre former for nettfellesskaper er at de deler interface, eller kommuniserer på en felles plattform. Dette er tilfellet for Usenet hvor man laster ned alle innlegg i en diskusjonsgruppe via sin newsserver, og dermed har tilgang til alle de (aktivt) deltakende parter i diskusjonen, mailinglister fungerer også på nogenlunde tilsvarende måte. IRC eller chat foregår i dedikerte chatrom hvor man på samme måte ser alle de deltakende, og MUDs foregår i virtuelle verdener som på den måten blir den felles basen eller plattformen for kommunikasjon.

Det som skiller bloggene fra dette er at blogger eksisterer på et utall forskjellige servere og et utall forskjellige sider, og man kan ikke lett få overblikk over de deltakende. Man må selv, som blogger, søke å skape relasjoner til andre bloggere ved å enten kommentere i andre blogger, bruke trackbacks til andre blogger eller inkludere andre bloggere på sin bloggroll, for så å se om de ønsker å gjengjelde denne linken ved å inkludere en selv på sin bloggroll. Alle disse måtene å binde blogger sammmen på er basert på bruk av hypertekst, og hyperlenker.

3.4
Bloggen og hypertekst – innhold

“This, at least, is the idea: a publishing revolution more profound than anything since the printing press. Blogger could be to words what Napster was to music – except this time, it’ll really work.”
Wired – “Weblogs are to words what Napster was to music” [23]

I tillegg til kommentarer og trackbacks, som er mer relatert til formen ved en blogg, kan man også se på selve innleggene, og hvordan historier og innlegg utvikler seg i bloggsfæren. Microdot News har gjort en liten undersøkelse på hvordan 45 historier utviklet seg i bloggsfæren over en periode på tre måneder [24]. Deres konklusjoner er lite underbygget, men noen fellestrekk fremhever de. For det første er det vanligste startpunktet for en bloggsfærehistorie en artikkel eller nyhet fra en tradisjonell nyhetsformidler som eksempelvis en (nett)avis. Og gjerne hvis denne artikkelen omhandlet blogging, Google eller andre internettrelaterte emner. Den minste historien de undersøkte inneholdt 180 blogginnlegg, mens den største inneholdt over 7.500 blogginnlegg (!). Videre identifiserte de at en bloggsfærehistorie er satt sammen av fire elementer. Før det første lengre innlegg som refererte til hovedkildern, så meningsposter (votes) hvor en blogg sa seg enig eller uenig med et annet blogginnlegg, så reaksjonsposter (reaction post) som er det samme som en meningspost, bare lengre. Og til slutt oppsummeringsposter, som oppsummerte hva som var skjedd i historien, og hvor de syntes den skulle gå videre.

Undersøkelsen er som sagt dårlig underbygget, og det er et problem at de ikke definerer de forskjellige elementene bedre. Konklusjonen fra Microdot News lyder:

“Perhaps the last conclusions we came to in this study is that blogs cannot be read in isolation from each other. Blog stories are understood and appreciated in aggregate and not in isolation. On the other hand, mainstream media stories tend to be read in isolation rather than read and compared.”

Første del av konklusjonen her er riktig. En blogg kan vanskelig defineres uten å se på relasjonen som finnes til andre blogger. Den andre delen av konklusjonen er mer ullen, da det er svært problematisk å si at tradisjonelle medier blir lest isolert og ikke sammenlignet med andre. Dette punktet ble, symptomatisk nok, også tatt opp videre av andre bloggere og avkreftet [25].

Likevel sier denne undersøkelsen noe om hvordan bloggen blir oppfattet, og hvilke visjoner som knytter seg til dem. I en artikkel med tittelen “Here comes ‘we-media'” fremhever Dan Gillmor hvordan blogger fungerer som korrektiv til nyheter, og hvordan nyhetsartikler i tradisjonelle medier har blitt forandret og omskrevet som et resultat av kritiske kommentarer fra bloggsfæren. Gillmor er positiv til hvordan dette kan endre journalistikken, og hvordan det kan få journalister til å arbeide mer med sine artikler, utfra den viten at internettbefolkningens kollektive kunnskap langt overskygger journalistens egen kunnskap. Videre fremhever han diverse blogger som utøver fremdragende journalistikk selv, og hvordan enkelte weblogger i dag er av de beste kilder som finnes angående et emne. Et eksempel her er Slashdot hvor forskjellige skribenter siden september 1997 har skrevet sine “news for nerds”, og som har blitt en viktig kilde for teknologiske nyheter, uavhengig av medietype [26].

Som sitatet i started av denne delen av oppgaven antyder blir også blogging sett på som en del av den samme ideologien for åpenhet som i all tid har preget Internett. Tekster i blogger er (uformelt) basert på en slags copyleft-tankegang, at de er en del av noe større, og at hver tekst kan tas og utvikles videre av andre bloggere. Til nå har man ikke sett dette så formelt, men i det siste har det blitt mer og mer vanlig at blogger implementerer en Creative Commons-lisens [27]. Creative Commons er et initiativ på nett for å spre bruken av kreativt åndsverk, som tekst, foto og film. Det er basert på at man reserverer noen rettigheter selv, og samtidig sier fra seg andre. Et eksempel kan være at man velger å lisensiere sitt innhold under en Creative Commons-lisens som sier at materialet kan benyttes fritt av ikke-kommersielle aktører, og samtidig kun hvis de som benytter det deler sitt materiale på samme vis. Dette er en tankegang vi kjenner igjen fra open-source-kulturen og prinsippet om copyleft, samt at det baserer seg på en lik ideologi om åpenhet og tanker om at informasjon skal være fri – selve hackernes mantra. I siste versjon av det populære bloggeverktøyet Movable Type er også støtte for Creative Commons implementert, noe som gjør at informasjon om Creative Commons-lisensen blir synlig både på sidene og i XML-versjonenen av siden. Jeg kommer noe mer inn på bloggene og XML avslutningsvis.

4.1
Oppsummering

Jeg har i denne oppgaven søkt å beskrive bloggen og dens historie, og søkt å finne noen perspektiver hvorigjennom man kan forstå den.

For å gjøre dette har jeg først valgt å ta en pragmatisk titt på Internetthistorien, hvor jeg har fokusert på det jeg har kalt ideologien for åpenhet, nemlig hvordan Internett og Internetts utvikling har vært påvirket av open-source-teknologien, en tankegang basert på copyleft. Dette relaterer seg til blogghistorien på flere måter. For det første kan man hevde at vi neppe hadde sett eksplosjonen av blogger om ikke programvaren for å publisere blogger hadde vært gratis og distribuert som freeware. Videre hadde neppe bloggverktøy som eksempelvis Movable Type noensinne blitt så kraftig og anvendelig hadde det ikke vært for at det er distribuert som open-source, og derfor stadig blir forbedret som et samarbeidsprosjekt mellom (de avanserte) brukerne.

I tillegg til disse mer tekniske aspektene ser vi også en utvikling som går i samme retning når det kommer til tekst. Nemlig at produsert tekst i større og større grad blir underlagt en lik lisens som den vi kjenner fra copyleft, her eksemplifisert med utbredelsen av Creative Commons, og hvordan støtte for Creative Commons også blir implementert i populære bloggeverktøy.

Videre har jeg gått gjennom kjennetegnene til bloggen, og dens historie så langt den finnes. Jeg har sett på de kildene som finnes, og også tatt for meg noen cases, for å vise hvor mange fasetter blogger kommer i. En bakgrunn til at jeg gjorde dette var at jeg ikke føler den tidlige inndelingen i filter og journal har vært tilstrekkelig for å innkretse det spesielle med blogger. I tillegg til å ta utgangspunkt i bloggens form og innhold har jeg derfor valgt å se på hvordan bloggen fungerer som et nettfellesskap unikt for web.

Dette har jeg gjort ved å ta utgangspunkt i hypertekst. Det sier seg selv at nesten alt innhold på web er bygget opp av hypertekst, men jeg vil hevde at ved bloggens inntog har vi for første gang sett et nettfellesskap unikt for web, basert på og avhengig av hvordan man kommuniserer via hypertekst. Videre er det interessant å se hvordan bruk av hypertekst i weblogger differerer fra bruk av hypertekst på eksempelvis kommersielle websteder. Man kan si at Vannervar Bush sitt ønske om mer assosiativ arkivering og organisering av informasjon har blitt mer oppfylt gjennom bloggene enn det har vært gjennom tidligere former for websteder, hvor poenget gjerne har vært å holde brukeren på sin webside heller enn å sende brukeren videre. I forlengelsen av dette er ofte andre websteder oppbygd svært hierearkisk, da de nettopp gjerne refererer til seg selv, og måten å organisere informasjonen er derfor mer indeksiv enn assosiativ.

Dette har gitt noen utgangspunkter for å se på bloggen, men det er klart at mange andre innfallsvinkler kan velges. Eksempelvis kan man med letthet bruke hele oppgaver bare på å diskutere utviklingen av mikronarrativer på web, man kan se på bloggen fra flere metanivåer, som hvordan web fungerer, eller ikke fungerer, som et demokratisk medie. Tankegang om media som den fjerde statsmakt er også interessant å se på, da man nå har et utall privatpersoner som kommenterer og retter på nyhetsartikler fra de tradisjonelle medier. Videre kan man se på bloggen som en måte å presentere seg selv på, i Goffmans forstand. Og ikke minst kan bloggen som et unikt nettfellesskap definitivt diskuteres videre.

Dette har ikke vært min mening, da jeg føler det er viktig å først kunne definere bloggen, samt relatere den til den øvrige netthistorien, før man begir seg ut på å diskutere den fra metanivåer.

En interessant ting jeg likevel kunne tenkt meg å undersøke er hvordan bloggen kanskje kan fungere som en motor for den videre utviklingen av web. I dag snakker man mye om neste generasjons web – det semantiske web, og hvordan det er et ønske å beskrive og strukturere data på web bedre, sånn at det bedre kan forstås bedre av datamaskiner. Ved å gjøre dette kan man derfor gruppere og organisere data mer maskinelt enn det som skjer i dag. Mye skjer på denne fronten, og markeringsspråket XML (eXtenisble Markup Language) er helt sentralt. Flere bloggeverktøy i dag bruker XML og XHTML (som er forløperen til XML), blant annet Movable Type, og man har allerede sett flere interessante tjenester basert på dette allerede. Blant annet finnes det en tjeneste som heter GeoURL [28], som basert på XML-informasjon fra blogger viser grafiske kart over hvor en blogg befinner seg geografisk, og hvilke andre blogger som ligger i nærheten, geografisk sett.

Dette hadde vært et interessant tema for en annen oppgave, men på grunn av fokus her, samt plasshensyn, har jeg valgt å ikke gå videre inn på det. Heller har jeg forsøkt å finne noen perspektiver og innfallsvinkler man kan bruke for å forstå blogger, og ikke minst for å ha en basis for å undersøke fenomenet videre.

Fotnoter

Litteraturliste

Nettkilder og artikler på nett

Nevnte nettsteder og blogger

Abonner på innlegg Abonner på kommentarer (Hva er dette?)