I går, under heftig tordenvær og pøsregn, lå jeg som seg hør og bør i sånnt vær inne på senga mi, vifta med tærne, leste en bok, og koste meg med å høre regnet hamre mot ruta.

Utenfor, på samme tid, står kjæresten min og hamrer på døra som var låst. Ingen av oss beboere hørte det pga alt regnet og tordenet. Så der sto hun, i en time, før hun ble oppdaget.

Det var rimelig populært, gitt.

Én kommentar:

1. Det er ikke det spor rart at du ikke hørte kvinnen i tordneværet.Ofte blir kvinner forvekslet med nettop uvær.

   
   Sa hanArne Tuesday 10. June 2003 klokka 2:06 | #

Kom med en kommentar

Trackback? http://vaj.no/2003/06/jeg-min-casanova/trackback/

Navn (obligatorisk)

E-post (vises ikke, gis ikke bort) (obligatorisk)

Websted