“Forbrytelse og Straff”, en av de bøkerne man må lese, er nå lest. Boka ble i fjor kåret til verdens nest beste bok av verdensbiblioteket, et initiativ fra de norske bokklubbene (rett etter “Don Quixote” av Cervantes, forøvrig). I boka følger vi den forhenværende studenten Raskolnikov i tiden etter han begår et dobbeltdrap. Et drap han rettferdiggjør intellektuelt for seg selv, men som likevel viste seg å ikke være helt uproblematisk for vår unge student. Boka er satt til en sommermåned i St. Petersburg, 1865. Og vi følger Raskolnikovs situasjon, isolasjon, sykdom, vrede, tanker, gjøren og laden i tiden etter drapene.
Vi vet hele tiden hvem morderen er, men til tross for dette ligger bokas ramme ganske tett opp til kriminalromanen, på den måten at vi følger etterforskningen av drapet, forhørene, spekulasjonenen og ryktene fra start til slutt. Boka er likevel mye mer enn det, da den kan leses på mange forskjellige plan.
For det første er den rett og slett veldig spennede, og man blir lett revet med. I tillegg er det noen mesterlige skildringer i boka. St.Petersburgs mørkere sider, med tilhørende befolkning er en stor del av rammen i boka, og, vel, det er mesterlig skildret. Både byen og portrettene av de forskjellige personene vi blir (grundig) kjent med i boka. I tillegg gir den et bilde av Russland på den tiden, de intellektuelle strømninger, klassesamfunnet og forholdene både i byene og på landet. Det som imidlertid oftest blir trukket fram med boka er hvordan den skildrer drapsmannens psykologi og indre. Og i forlengelsen av dette hvordan boka fungerer som et verk om moralen. Hvor kommer den fra, hva er dens grunnlag, og er det i det hele tatt mulig med en felles moral.
På mange måter har boka store likhetstrekk med Knut Hamsuns “Sult” (vel, motsatt, da “Sult” kom senere), hvor man også følger en forhenværende, desperat students sinn i sin vandring i de mørkere delene av byen. Dette gikk det en liten tråd om på diskusjonsgruppa no.kultur.litteratur.diverse for en tid tilbake siden. Så les den for mer informasjon.
Til tross for at boka er nærmere 800 sider lang, og til tross for at man blir litt gal av de russiske tituleringsmåtene (hver person har gjerne tre-fire forskjellige navn, alt etter hvem som tiltaler han og på hvilken måte), så er boka veldig, veldig god. Og det var sannsynligvis det minst kontroversielle noensinne skrevet i en blogg!
(Etter jeg hadde skrevet dette så jeg at Ellen Dahl har gjort det samme. Så spring over og les der også!)
13 kommentarer:
-
jeg tillater meg å anbefale en annen klassiker du bør lese: “salamanderkrigen” av karel capek – enkelte bøker bare *må* man få med seg =)
-
“Forbrytelse og straff” står mitt hjerte svært nær fordi den var for meg den første store leseropplevelsen. Alle litteraturelskere har en slik, det er ikke den beste boka man har lest, men den som utløste skredet. Det er litt av en jobb å forklare hvorfor enkelte bøker får betegnelsen klassiker. Noen vittige hoder mener en klassiker oppstår i det den ikke lenger blir lest (eksempel: opp med hånden den som har lest “Robinson Crusoe”), men dette gjelder i hvert fall ikke Dostojevskij, og særlig ikke “Forbrytelse of straff”.
Jeg har tenkt endel på hva som gjorde denne romanen til en slik opplevelse. Jeg er fristet til å mene at nøkkelen ligger i hvordan romanens moralske tema utfordrer den humanistiske tenkningene vi er oppflasket i. Artikkelen som Raskolnikov forfatter, og som D. typisk nok inkluderer i romanen, står fra sitt moralske standpunkt i skarp kontrast til det Raskolnikov selv klarer å leve ut. Med andre ord, “forbrytelsen” er IKKE drapet på pantelånersken, men det at Raskolnikov ikke klarte å bære friheten etterpå. Han vil gjerne være en Napoleon, men blir innhentet av det altfor menneskelige, og ikke minst den personifiserte kjærligheten (en ganske skjematisk Maria Magdalena-figur). Det som kunne friste meg til å ta opp boken en gang til er det utydelige forholdet D. inntar overfor sin hovedperson. D. var en dypt kristen forfatter, men det finnes nok ansatspunkter her til å anta visse tvilsomme tanker hos forfatteren. Og da er vi tilbake ved fascinasjonspunktet: Den fristende antihumanismen, en avsmak for det menneskelige som får unge, norske grunnfagsstudenter til å kaste seg over Nietzsche og avsverge demokratiet. Spørsmålet er om disse er særlig mer avanserte enn nynazistiske østfoldinger.
Men hvorfor skrev jeg dette her? Jeg har jo min egen blogg. http://www.henrikwilberg.tk er forresten oppe og går igjen, på morsmålet forøvrig. Resten av jobben får jeg ta senere. Vegard, takk for tilliten i linklisten. -h
Sa Henrik Wilberg Sunday 31. August 2003 klokka 18:12 | # -
Arne: takk for tips, leste litt om boka rundt omkring, og den virker interessant. Skal prøve å få kjøpt den neste gang jeg bestiller bøker!
Henrik: Min første store leseropplevelse tror jeg var da jeg som liten leste “Tom Sawyer” og “Huckleberry Finn” av Mark Twain. To fantastiske bøker jeg er veldig glad i, og som jeg har lest flere ganger i voksenutgaven senere. Som mer voksen var “Prosessen” av Kafka en stor opplevelse.
Og “Robinson Crusoe” står ulest i bokhylla mi her :)
Takker for en interessant kommentar, og fint at du har begynt å blogge igjen! Også fint at det skjer på norsk.
-
hvis du leser salamanderkrigen så ville det vært artig å høre hva du synes om den! =)
-
Det kommer sikkert her det også. Men jeg har syv uleste bøker i hylla her, ikke medregnet faglitteratur, så det blir nok en god stund til :)
-
Lenge siden jeg leste denne boka, men den gjorde meg lysten på å tusle ned “Nevskij Prospect” en regnfull aften i St. Petersburg… Apropos den byen: “Spitfire” er et mycket bra ska-band derifra. Sett noen fete konserter med de i Trondheim.
-
Tredje treff på “Forbrytelse og straff” med Google, Vegard! Jeg prøver å finne ut om det var i denne boka at hovedpersonen drømmer om en “storslagen handling” som skal legitimere livet hans moralsk én gang for alle. Jeg husker ikke hvor jeg leste det. Jeg får fortsette mine undersøkelser… Hei så lenge.
Sa Odd Magnus Thursday 18. March 2004 klokka 12:45 | # -
Hei Odd Magnus! – ja, det er diverse norske bokbutikker som bør skjerpe seg litt! :)
Angående spørsmålet ditt så husker jeg ikke helt, men det kan veldig godt være. Raskolnikov kan i alle fall legitimere handlingen over for seg selv, men om denne ville legitimere livet hans moralsk husker jeg ikke. Men det kan som sagt veldig godt være!
-
Jeg har forbrytelse og straff stående ulest i hyllen min her – det er kanskje en forbrytelse med sin egen straff? Skjønner det er påtide å ta den ned. Men både Robinson og Salamanderkrigen er grundig lest – begge flotte. Robinson fordi jeg fra barnsben av har elsket bøker om nybyggere eller å klare seg i villmarken (Kon Tiki og Pelsjegerliv er lest i filler). Men Salamanderkrigen er uslåelig, ustyrtelig morsom!
Fint med bokanbefalinger! Her er et par favoritter i vilkårlig rekkefølge og utvalg: Slakterhus 5 og Cats Cradle (Vonnegut), Åndenes hus (Allende), Childhoods end (Clarke), Dune (Herbert), The Dice Man (Rhinehart), Røde orm (Bengtsson), Hundre års ensomhet, A chain of voices, Storsvindleren Krull – – – tja, og mye mer :-)
Sa Andreas Thursday 25. March 2004 klokka 10:58 | # -
Hm, Vonnegut hadde jeg nesten glemt. Har lest flere av han, blant annet de to du nevner (som også er mine favoritter). Uansett en fyr jeg blir å ta frem igjen en gang i forhåpentligvis ikke så fjern fremtid!
-
Nå har hele klassen min lest forbrytelse og straff på skolen, vi har både strevet oss gjennom den og frydet oss over den etterhvert som vi ble mer og mer engasjerte. Denne boken burde alle slite seg gjennom. Det er verdt det! Den er spennende og utrolig bra, og det er en bok jeg alltid kommer til å huske og tenke tilbake på. Selv om den er lang! Les den!:)
Takk for at du tvang oss Astrid!:)
Sa Iselin Sunday 12. February 2006 klokka 19:45 | # -
hei hei.
vi har nettopp lest forbrytele og straff på skolen. Jeg må nok dessverre innrømme at jeg ikke fant denne boken alt for spennende. Jeg skjønner selvfølgelig hvorfor den blir sett på som en av de største klassiske bøkene som er blitt skrevet, men jeg klarte ikke å “sette meg inn” i boken. Dette syns jeg er veldig synn, ettersom vi har fått oppgaver til denne boken.
disse oppgavene sliter jeg veldig med. derfor hadde jeg satt stor pris på om det er noen som orker å kanskje ta seg tid til å hjelpe meg litt.håper på mail:chupy88@hotmail.com
Tusen takk =)
Sa kristine Sunday 26. February 2006 klokka 18:09 | # -
synd lydboka koster penger
Sa kristian Friday 30. March 2007 klokka 20:33 | #
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2003/08/forbrytelse-og-straff-av-fjodor-dostojevskij/trackback/