Utenlandsstudier, og hvordan man ikke bør gjøre det

Forrige | Neste

Som de fleste studenter sikkert har fått med seg legges studiene i Norge om fra og med følgende semester, noe vi kjenner som kvalitetsreformen. En del av denne kvalitetsreformen er at det skal oppfordres til, og tilrettelegges for, studier i utlandet. Dette fordi det er en del åpenbare fordeler med å ha studenter i utlandet, som kompetanseutvikling, kjennskap til andre språk og kulturer etc.

For at det skal bli lettere for studenter å gjøre dette kan man få stipend, blant annet fra Sokrates eller Nordplus. Sokrates-stipendet er på ca 12.000 kroner i semestret, og eksisterer for å inspirere studenter til å søke studier i utlandet, samt for å dekke de ekstraomkostninger man kan ha, som å få seg bolig, nytt bankkort, nytt telefonabbonnement, for å dekke valutatap og diverse.

Statens Lånekasse tar ikke hensyn til at man kan ha valutatap ved å studere i utlandet, grunnet eksempelvis en svak krone. Jeg har dette problemet, siste regnestykke viser at mitt studielån på 40.000 norske kroner blir til under 36.000 danske kroner. På samme tid svarer min husleie på 3.000 danske kroner ca 3.300 norske kroner. Videre har samme lånekasse bestemt at man ikke skal studere utenfor hjemplassen sin etter man er fylt 25 år. Da får man nemlig ikke borteboerstipend. At jeg ikke kan (eller vil) studere medievitenskap i Tromsø og derfor er nødt til å bo borte hjelper ikke. Da jeg studerte i Trondheim fikk jeg rundt 5.000 kroner mer i semestret enn jeg gjør nå.

Disse småkjedelige faktorene kunne et Sokrates-stipend hjulpet meg en del med. Men nei. Det er nemlig et krav om at man må avslutte graden sin i Norge. Jeg avslutter min grad i Danmark, noe som er veldig bevisst. Jeg dro til København av mange grunner, men en var at medievitenskap i København er kjent for å være bra. En annen, viktigere, grunn er at jeg liker studieopplegget bedre. Jeg slipper unna hjernedøde eksamensformer som muntlig og skoleeksamener, eksamensformer som måler hvor mye du har klart å pugge før du går inn til eksamen, og om du har en god eller dårlig dag. Min erfaring tilsier at dette fører til en studieform hvor man glemmer nesten alt man har lest det sekundet man går ut fra eksamenslokalet. I tillegg er det i Danmark flere muligheter for å avlegge praktiske eksamener. Det er innlemmet valgfri praksisperiode i studieforløpet, og ikke minst er specialet (selve hovedfagsoppgaven) på et halvt år, og ikke ett og et halvt som i Norge. Sistnevnte faller nå bort også i Norge, grunnet nevnte kvalitetsreform. Men det hjelper ikke meg stort.

På grunn av dette hverken kan eller vil jeg avslutte graden min i Norge. Jeg oppfyller likevel alle store ord kvalitetsreformen snakker om, og jeg har de samme problemene som Sokrates-stipendet skal hjelpe utenlandsstudenter med. Konsekvensen er at jeg i løpet av to år, og av de 160.000 kronene jeg får i støtte fra lånekassen i løpet av disse årene, taper nesten 20.000 på grunn av valuta. Går glipp av over 20.000 på grunn av at jeg er over 25, og ikke bor hjemme (hvor mange har avsluttet hovedfag innen en alder av 25 i dag?), og jeg går glipp av nesten 50.000 kroner i Sokrates-stipend, for jeg har ikke mulighet til å avslutte graden i Norge uten å forringe kvaliteten på studiene mine grådig.

Ganske kult.

Skrevet Tuesday 5. August 2003 klokka 16:17 og arkivert under Medievitenskap.

2 kommentarer:

  1. Vel, som Sokrates selv sa: “The shortest and surest way to live with honour in the world, is to be in reality what we would appear to be; and if we observe, we shall find, that all human virtues increase and strengthen themselves by the practice of them.”

    Syns et lett surrealistisk Sokrates-sitat passer til den totalt surrealistiske praktiseringen av stipendet som er oppkalt etter ham. Selv var jeg blant dem som ikke fikk borteboerstipend fordi jeg bodde hjemmefra, men ikke langt _nok_ hjemmefra. Kjenner mao følelsen og symper! :-)


    Sa Eirik Thursday 7. August 2003 klokka 11:48 | #

  2. Takk for sitat og sympati! Skal tenke på det når jeg kryper rundt på mine blødende knær i vinterkøben, fortvilt prøvende på å selge mine våte tændstikker til de kolde danske menn og kvinner :)


    Sa Vegard Thursday 7. August 2003 klokka 23:23 | #

Kom med en kommentar

Trackback? http://vaj.no/2003/08/utenlandsstudier-og-hvordan-man-ikke-bor-gjore-det/trackback/

Abonner på innlegg Abonner på kommentarer (Hva er dette?)