Praktikkperioden gir meg forskjellige oppaver, som betyr at jeg putter forskjellige ting i bloggen. Neppe til allmenn fornøyelse. Jeg har allerede skrevet litt om personas, som var én oppgave. En annen liten oppgave har vært heuristisk evaluering av noen nettsteder.
Heuristisk evaluering er også kalt ekspertevalueringer, og er noe mange små webfirmaer har begynt å selge. Nesten som på midten av nittitallet, da alle solgte webdesign (jeg var sikkert inne på tanken selv, men gjorde det ikke. Det var smart).
Den heuristiske metode ble oppfunnet av Jakob Nielsen og Rolf Molich, og går ut på at man setter opp noen heuristikker / indikatorer, og vurderer nettsteder etter disse. Både tilgjengelighet og brukervennlighet blir evaluert på denne måten, avhengig av hvilke indikatorer man velger å bruke. La meg bare eksemplifisere:
- De hovedområder man typisk vil belyse, her som beskrevet av Sitepoint (dette er del to av en tredelt artikkel. Hele artikkelen er ok.)
- Samme hovedtema, men med utfyllende og konkrete spørsmål etter hvert hovedtema. Men bemerk at disse spørsmålene går på systemer som helhet, ikke bare på web.
- Bedst på nettet vurderer offentlige danske sider, og bruker noen gode indikatorer
- W3C sin WAI-sjekkliste (Web Accessibility Guidelines).
- Section 508 sine retningslinjer (tar jeg ikke feil skal alle offentlige amerikanske nettsteder validere etter Section 508).
- Bobby, som automatisk sjekker siden din etter WAI- og 508-retningslinjer. Vær oppmerksom på at dette er en maskinell gjennomgang, og at svarene du får ikke nødvendigvis gir mening.
I det siste har heuristisk evaluering fått en del kritikk, spesielt av nevnte oppfinner Rolf Molich, med sine CUE-tester. (Jacob selger det fortsatt for ublu summer). Grunnen er at problemene og løsningene forskjellige firmaer finner er svært forskjellige. Eksemplevis ble hotmail testet av åtte firmaer (blant annet det jeg har praktikk i). 300 problemer ble identifisert, ett problem ble identifisert av alle firmaer, 76% av problemene ble bare identifisert av ett firma, og alle firmaer kom med forskjellige rapporter i etterkant (tall hentet fra en presentasjon (PDF) jeg fant hos Are Halland.)
Metoden er selvsagt ikke helt ubrukelig, og alle utviklere bør kjenne til denne type indikatorer, da det kan hjelpe til å luke ut noen kjente og typiske problemer. Spesielt angående tilgjengelighet. Men metoden er altså ikke så veldig brukelig heller, og i tillegg er det rimelig kjedelig å utføre disse undersøkelsene.
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2003/11/om-heuristisk-metode/trackback/
Abonner på innlegg