“Youth” av J.M.Coetzee er en selvbiografisk bok av fjorårets nobelprisvinner. Tidligere har han skrevet “Boyhood – Scenes from a provincial life”, som også er selvbiografisk. Og så vidt jeg har hørt kommer det nok en selvbiografi på et senere tidspunkt.

Begge disse bøkerne er skrevet i tredje person, noe som er litt underlig for selvbiografiske bøker, så jeg var faktisk ikke klar over dette før jeg var ferdig å lese boka.

Boka omhandler livet til en ung mann som forlater Sør-Afrika til fordel for et liv i London som poet. Fast overbevisst om at dette er noe han aldri vil lykkes med i Sør-Afrika. Som en veldig belest ung mann, går han ekstremt opp i alle kunstnermyter som finnes, blant annet at man må lide for å kunne skape god kunst. Han går opp i disse mytene til en så stor grad at han får utrettet lite annet. Til slutt må han ta seg jobb som programmør i IBM (i 60-tallets London), og her lever han noen trøstesløse år mens har trøster seg med kunstnermytene – som at man kanskje må leve noen trøstesløse år for å engang kunne skape god kunst / poesi.

Etter at jeg fant ut at boken var selvbiografisk, og sett i lys av at mannen nå har vunnet en nobelpris og to Bookerpriser, er det litt fristende å si at han kanskje hadde et poeng. Men dette er ting han har oppnådd mange år senere. Boka er nemlig av det heller dystre slaget, og det er få lysglimt i den unge, mislykkede forfatters liv.

Den har fått blandet mottakelse, og mange har kritisert den for å være selvhøytidelig (skriver man en selvbiografi i tredje person kan man vel ikke vente annet). Jeg hadde imidlertid store problemer med å legge den fra meg. Coetzee skriver veldig godt, klart og konsist, noe som passer historien fortreffelig, og han er sannsynligvis en forfatter jeg blir å lese mer av med tiden. Anbefales.

Kom med en kommentar

Trackback? http://vaj.no/2004/02/youth-av-jmcoetzee/trackback/

Navn (obligatorisk)

E-post (vises ikke, gis ikke bort) (obligatorisk)

Websted