Som ofte skjer når jeg skal kjøpe gaver til andre, finner jeg først og fremst gaver til meg selv. Så også i år da jeg fant ut at Rolness sin Elvis-bok fra 1998 endelig har kommet i paperback.

Tidligere har jeg lest Vulgær og vidunderlig av Rolness, samt at jeg liker hans skriverier i Dagbladet. Rolness er sosiolog og skriver stort sett om forholdet mellom lavkultur og høykultur, camp eller kitch, eller hva du vil kalle det. Og han er alltid en forsvarer av “den dårlige smak”. I tillegg er han lidenskapelig Elvis-fan, noe som er spesielt tydelig i det 70-siders appendixet med personlige anbefalinger i denne boka.

Boka handler om flere ting. Den er et forsvar for Elvis og hva han sto for, på bakgrunn av hvor utskjelt han er som en ultrakommersiell, mindre intelligent og rasistisk pillenarkoman. Samtidig er det biografisk over hans liv og innflytelse på musikk og populærkultur da han levde, og videre en mer sosiologisk refleksjon og analyse over hans status som symbol og kulturpersonlighet i (den vestlige) verden, ikke minst etter hans død.

Jeg liker boka av alle grunnene, men først og fremst fordi Rolness skriver veldig godt og veldig morsomt, og fordi Elvis-historien i seg selv er veldig morsom. Favoritten er, ikke overraskende, da han troppet opp i det hvite hus for å be Nixon om å få bli FBI-agent, grunnet hans inngående kunnskap om narkotika og kommunistiske hjernevaskmetoder. Med gud vet hvor mange piller i seg. Og nesten ble det. Definitivt god, lett og morsom (jule)lektyre.

Kom med en kommentar

Trackback? http://vaj.no/2005/12/elvis/trackback/

Navn (obligatorisk)

E-post (vises ikke, gis ikke bort) (obligatorisk)

Websted