Jeg begynte å lese denne en gang før jul tror jeg, og leste ca. halvparten. Etter det har den stort sett blitt liggende, men da jeg nylig var på tur bestemte jeg meg for å ta et krafttak på den igjen.

Saken er nemlig at boken er veldig god, men også veldig lang, veldig springene i sine tema, og ikke akkurat i sjangeren “lett underholdning”. Om man skal sammenfatte er det en historie om engler og deres historie, og om hvordan englenes status hos menneskene har forandret seg gjennom tidene.

Denne historien er fortalt delvis gjennom omdramatiseringer av kjente bibelhistorier, som om Kain og Abel eller Noahs ark. Delvis gjennom en fortelling av Antonius Belloris liv, som er sagt å ha skrevet en bok om englenes oppstandelse (fiktivt). Og delvis gjennom at forfatterpersonen griper inn med egne idé- og bibelhistoriske funderinger.

Jeg plukket opp denne boka nettopp fordi den er annerledes tematisk enn det jeg vanligvis leser, og selv om jeg totalt sett har brukt lang tid på den, er det mektig godt lesestoff. Som idéhistorie er det interessant å følge Knausgårds beretning om vårt syn på englene (som egentlig beskriver forholdet mellom mennesker og det gudommelige), som roman fungerer den utmerket, og i tillegg er den fortalt på en orginal måte.

Knausgård ble kjent for sin debut, Ute av verden, men var et nytt bekjentskap for meg. Jeg tror imidlertid jeg både blir å lese debuten og følge med på hva han skriver fremover.

Kom med en kommentar

Trackback? http://vaj.no/2006/05/en-tid-for-alt-av-karl-ove-knausgard/trackback/

Navn (obligatorisk)

E-post (vises ikke, gis ikke bort) (obligatorisk)

Websted