Denne veldig korte novellesamlingen plukket jeg opp på Værnes nylig. Litt fordi jeg leser en veldig lang bok for tiden, og ville ha litt avveksling, og litt fordi den nylig vant Dagbladets kåring over beste norske bøker siste 25 år.
Det er bare to noveller her, hvor den første, Carl Lange, er mest tradisjonelt oppbygd. Den følger Carl som blir anklaget for en sedelighetsforbrytelse, og beskriver spillet mellom han og politietterforsker Osmundsen. På mange måter en spenningsnovelle, som er spennede, men også Kafkask om undergraving og tap av identitet, følelse av avmakt og hvordan omgivelsene virker inn på en.
Den andre er tittelnovellen, som er bygd opp av en rekke mindre fortellinger og episoder fortalt av Thomas F, en gammel misantrop som venter på å dø. Thomas er beskrevet som en mann avkuttet fra resten av verden, og med kun tilfeldig og distansert kontakt med sine barn. Og som, ja, helst vil dø. Ikke veldig lystig med andre ord, men samtidig så er det helt umulig å ikke ha sympati og forståelse for Thomas.
Jeg kjente ikke Askildsen med annet enn navn før, men hans tette språk, gode dialoger, sorte humor og bleke syn på ting blir ofte trekt frem. Det eneste jeg synes var dumt med samlingen var at den var utlest før mellomlanding i Bodø, 70 sider du bør få med deg!
Oi oi oi…denne skal jeg ha. Du må lese “et stort øde landskap” hvis du ikke har lest den.
det skal jeg definitivt gjøre! flere som har anbefalt den i det siste..
Trackback? http://vaj.no/2007/01/thomas-fs-siste-nedtegnelser-til-almenheten-av-kjell-askildsen/trackback/