Underworld er den mest kritikerroste boka av kanskje den mest kritikerroste forfattere i USA, Don deLillo. Den har vært på leselista mi lenge, og for noen måneder siden ga jeg meg i kast med dens 827 sider. Ikke en bok av påfallende få ord, altså.
Det er en episk bok, detaljert og storslått skrevet, og krever derfor en del av din konsentrasjon for at du skal få fullt utbytte av den. Boka hopper fritt mellom forskjellige tidsepoker fra 50-tallet til 90-tallet, og er innom en rekke forskjellige karakterer og hendelser. Likevel går karakteren Nick Shay igjen. Basesballfan oppvokst i Bronx, blitt til forstadsmann, som arbeider med avfallshåndtering.
Selv om den er basert på karakterer og hendelser, er det hele det amerikanske samfunn og psyke under den kalde krigen den tegner et bilde av. Det er også lett å forstå at den er kritikerrost, da få bøker gir et overblikk på en tidsånd på en slik måte, få bøker inneholder så mange mulige perspektiver, og få bøker er av så episk karakter som den. Pluss at deLillo jo skriver veldig bra.
Likevel sitter jeg igjen med et spørsmål om den virkelig måtte være 827 sider. Eventuelt hva annet som gjorde at jeg mistet konsentrasjonen og fokus flere ganger under lesningen av denne. Jeg likte den, men tror jeg kunne, eller burde, fått mer ut av den også.
Så for å oppsummere: glad for å ha lest den, glad for å være ferdig å lese den, burde sikkert lese den igjen en gang, men blir neppe å gjøre det.
Én kommentar:
-
Jeg er litt misunnelig. Jeg kom meg sånn halveis gjennom boka for et par år siden. Jeg hadde den gode ide å ha med underworld (som blytung paperback selvfølgelig) som reiselektyre på en lengre reise.
Fikk ofte følelsen…dette er jaggu spennende samtidig som jeg tenkte, det kan da ikke være 700 sider igjen? Jeg la fra meg boka med et lett hjerte. Synes den ga meg noe selv om jeg ikke leste den ferdig.
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2007/02/underworld-av-don-delillo/trackback/