Som resten av Norge har jeg blitt alvorlig hekta på Facebook, etter to-tre ignorerte invitasjonmailer og bekmørke tanker sendt i retning venner som ville ha meg med på enda en hjerneskada tjeneste ga jeg etter, for å se. Tre timer etter satt jeg fortsatt der. En uke etter skriver jeg dette. Dette er for pokker det beste på nettet siden Wikipedia. Og e-post. Tilsammen!
Nuvel. Jeg skal prøve å begrense min entusiasme, men dette pirrer en gammel medieviter skremmende mye, da Facebook skiller seg fra annen sosial programvare på flere måter. For det første fremstår det programvare, en applikasjon man bruker, og ikke en begrenset websidegenerator. For det andre er det dine innstillinger, og måten du vil se profiler på som er gjeldende, ikke hvordan andre vil fremstille profilen sin for deg. For det tredje handler det ikke om å ha et stort og ukjent nettverk, men et mindre og kjent publikum, som du vet hvem er. Ok, det er i alle fall dette jeg synes det burde handle om.
I tillegg et lekkert design, spesielt for oss som sverger til minimalisme. De har fått så mange små detaljer til så riktig at man blir nesten rørt, og det er det kjappeste jeg har brukt på nett på år. På mange måter fremstår Facebook som selve antitesen til helv*¤#s MySpace.
De gode tingene
Så, hva er nytt? I alle slike tjenester kan man vise profilen sin, si hvilken musikk man liker best, og dele YouTube-videoer av søte katter, men noe av det jeg finner mest apellerende med Facebook er:
Folk: Det er åpenbart, men skal slike tjenester ha en verdi må mange bruke det. Hadde bare hver andre person hatt e-post hadde det bare vært brukt en brøkdel av det vi gjør nå. Som de fleste har fått med seg har Facebook eksplodert i Norge siste par uker, og i løpet av én uke har jeg funnet venner og bekjente fra barneskole, ungdomsskole, videregående, universiteter, alle plasser jeg har bodd, familie, kolleger, tidligere kolleger etc. I motsetning til lignende tjenester virker det som om folk samler seg her.
Meldinger og vegger: Korte meldinger blir en kommunikasjonskanal som stiller seg mellom den litt for formelle e-posten man aldri orker å skrive, og den litt forstyrrende og alt for synkrone chaten som kan være litt knotete å avslutte. Meldinger er en lett, passe synkron måte å kommunisere på. Private meldinger er private, ulikt datingnettverk, hvor det gjøres et poeng av å overvåke og vise hvor mange meldinger man har fått og sendt. Halvoffentlige meldinger er en slags felles chat, og sammen med statusoppdateringer gjør Facebook i prinsippet det samme som søte, søte Twitter. Bare mer nyttig. Det fyller for meg det hullet SMS fylte mellom brev / mail og telefonsamtaler.
Felles fotoalbum: Ubegrenset lagringsplass, med mulighet for å tagge venner, og bli tagget av venner. I seg selv en morsom ting å leke med, men med den utbredelsen Facebook har i dag, skjer det plutselig noen morsomme ting. Alle har nå 1-3 digitalkameraer, med tusenvis av bilder på disk, og det er sikkert flere som meg som:
- har alt for mange bilder man aldri får sortert eller sett, og
- i grunn synes det er morsommere å se bilder av seg selv sammen med venner, heller enn hele den serien du (altså ..jeg) tok av Empire State Building i solnedgang i 2005.
I Facebook ser du bilder venner og bekjente har tatt av deg, under egen profil, og finner bilder av deg og en gitt venn i lag, under gitte venns profil. En åpenbar utvidelse er søke etter bilder hvor flere enn to venner befinner seg i samtidig.
Grupper: Grupper er kanskje det som er minst utviklet, og brukes mer som ad-hoc-nettverk. Eksempelvis har jeg gruppa for stamcaféen min, barneskolen min, og planleggingen av sommerferien min. Det mest interessante er likevel å se nivået på diskusjonsforumene, da selv islam diskuteres med relativ høy saklighet. Jeg vil tippe dette er grunnet at folk presenterer seg der med bildet sitt, viser vennene sine, og viser vennene hvor du deltar. Konsekvensene av å oppføre seg som en idiot er større enn i helt anonyme forum.
Nytteverdien: Til slutt dabber nok aktiviteten noe av, men da har man samtidig en adressebok over venner og bekjente, som oppdaterer seg selv (gitt at vennene dine gjør det). Og ved avansert tilgangskontroll kan du bestemme i relativ høy detalj hvem som skal kunne se hva. Noen vil du vise CV, arbeidserfaring og kontaktinformasjon til, noen vil du skal se bilder av deg i gjørma på Roskilde. Og alle som i ny og ne kommer hjem fra konferanser med skitne visittkort fra folk du ikke husker noe om, vil fort se at en URL til en offentlig profilside kan gjøre en mye større nytte. LinkedIn gjør det samme, men Facebook gjør det lekrere.
Potensialet og videreutviklingen: Rykter går om at Facebook sa nei til å bli kjøpt for en milliard dollar av Yahoo. Rykter sier også at Google var villig til å gi 2.3 milliarder dollar for Facebook, men de har så langt ikke solgt. Jeg håper de ikke gjør det, men tippe Google vil gjøre et nytt forsøk da det Facebook tilbyr passer alt for godt inn i det Google prøver på. Adressebok fra nettverkene dine integrert med din Gmail. Events integrert med Google Calendar. Grupper eventuelt integrert med Google Groups. Fotoalbum integrert med Picasa. Verdens 6. mest trafikkerte side, med verdens mest kjøpesterke brukergruppe, integrert med Adsense. De eier alt Orkut, så de har snust på samme før. Men Orkut er ikke kult.
Facebook er oppbygd av nettverk, hvor du kan bli med i nettverk etter region, skole eller arbeidsplass, og styre aksess for alle. Jeg er ikke med i noen, da hverken skolene eller arbeidsplassene mine er der, og da eneste region i Norge er selve Norge. Men grunnet dette gir det tjenesten et teoretisk potensiale til å kunne knytte alle mennesker på nett sammen basert på et utall variabler. Nok litt derfor det finnes en gruppe med et “Six degrees of separation”-eksepriment gående, i skrivende stund har den 487.000 medlemmer. Potensialet her er like teoretisk som Wikipedias potensiale til å samle all mennesklig kunnskap, men det er like fullt der.
Potensielt mindre gode ting
I en perfekt verden ville slike nettverksmuligheter foregått over egen åpne standarder og protokoller, som andre kommunikasjonskanaler på nett gjør, og man trenger ikke være paranoid for å skjønne at det er problematikk forbundet med å gi fra seg så mye personlig data til kommersielle firmaer. De har dog en API og lisensierer noe kode som open source.
Det vil komme mobbesaker her, spesielt gjennom grupper og tagging av bilder. Men man kan ikke drepe budbringeren heller.
Videre er det noen som samler venner, det gjør ikke meg så mye, men jeg skjønner ikke helt hvorfor. Og grunnet dette kan man som i andre sosiale settinger komme i situasjoner der noen har mer lyst til å ha kontakt med deg enn du har til å ha kontakt med dem, eller motsatt. Og å presentere noen med en limitert profil kan sikkert virke frekt. Men det får være.
Jeg kunne også ønske meg muligheter til å selv gruppere folk i interne grupper, og vise limiterte profiler basert på gruppetilhøringhet. Nå kan du kun vise folk enten én fastsatt limitert profil, eller en full profil. Å kunne presentere forskjellige limiterte profiler basert på intene grupper hadde vært veldig nyttig.
Mer, mer mer!
- Historikken til Facebook fra Wikipedia.
- Facebook – The Complete Biography fra Mashable
- Toolbar for Firefox, for de som ikke engang vil skjule sin avhengighet.
13 kommentarer:
-
Kan ikke si annet enn “helt enig” og at jeg er fullstendig fortapt i denne verdenen selv. Her legger jeg bare til “venner” som jeg ville gitt en klem på gata, men som kanskje bor i en helt annen by eller et helt fremmed land idag– som jeg kanskje ikke har sett siden jeg var 5 år gammel men allikevel husker og er glad i. Ila to uker har jeg gått igjennom mange hundre faser, som har utartet seg i rein og skjær kjærlighet for Facebook:-)
Og takk for en fantastisk lesning Hehe! Herlig å se hvor avhengige andre facebookere har blitt. One POKE for you:-)
Sa Marie Tuesday 24. April 2007 klokka 15:02 | # -
Men hva er egentlig nytt i dette, Vegard? Ingen ting nytt, men bedre implementert? Alle slike tjenester forutsetter aktivt bruk, kritisk masse, utholdenhet, osv. Har sett det før, og spør meg om dette er (nok) en døgnflue. Hypen er i alle fall der, som den så ofte har vært før…
-
Åh så vrang en Lon.. :)
Du har rett i at det er lite nytt, men bedre implementert. Det er i utgansgspunktet bare en smart designet relasjonell database, men med en voldsom brukerbase.
Det jeg ikke har sett før er måten man kan merke av mennesker i bilder på, og måten dette blir presentert på i ettertid, men det kan godt være det finnes.
Implementeringen betyr imidlertid mye i dette tilfellet. Jeg liker spesielt hvordan news-feeds og mini-feeds gjør at man slipper å bruke tid for å følge med, om man ikke har den tiden. Aksesskontrollen de har er intelligent, og som sagt: de har fått nesten alle detaljer til veldig rett.
Og ja, hypen er ekstrem, og som viralt fenomen er det interessant å se hvordan dette utviklet seg, veldig fort, i Norge. Nok en døgnflue? Selvsagt mulig, men jeg tror ikke det, spesielt fordi du kan bestemme hvor mye eller lite tid du vil bruke på det i forskjellige faser, og at det har mange potesielle bruksområder utover ren lek og moro! Det er veldig liten grunn å gå ut av nettverket når du først har gått inn.
-
Jeg lar Facebook få noen måneder før jeg bestemmer meg for å eventuelt joine. Om de fortsatt er like aktuelle etter en god del måneder skal jeg være villige til å gi de et forsøk.
-
Den er grei!
Som apropo til evt. døgnflue kan du forresten få litt historikk og statistikk. Facebook startet i 2004, som et lukket nettverk for utvalgte amerikanske colleges. Omtrent 85% av disse studentene har laget konto, 60% av de logger inn daglig, 85% ukentlig og 93% månedlig (fra Wikipedia / Techcrunch). Det er tall som om ikke annet sier noe om en brukerlojalitet veldig få kan matche. I september i fjor åpnet de opp for alle, og har nå ca 19 millioner brukere.
Men nu får jeg vel gå og snakke med John, kjæresten din og alle andre vennene dine så lenge. Og mon om det ikke er noen bilder som skal tagges med “insanely late adopter” også..? :)
-
He he…. Synes det var et godt innlegg Vegard – virkelig godt. Jeg er langt på vei enig, og har hatt den samme aha-opplevelsen som du har hatt: Jeg har blitt hekta – rett og slett. Jeg skulle også ønske meg en større funksjonalitet når det gjelder hva man skal vise til hvem – men jeg regner med det kommer.
Endelig en hype for et produkt som fungerer!
-
Kommer vel an på hva du mener med “insanely late adopter”, Træg med å adoptere _hva_ liksom… Kan godt tagge meg med “hype skeptic” om du vil. ;-) Spent på hvor lenge det er før OpenID, SAML 2.0 basert pålogging og annen teknologi kommer inn i disse løsningene. Da vil jeg revurdere. Så jækla lei av alle disse profilene som jeg gang på gang må opprette.
-
Ser forøvrig at det diskuteres på underskog.no også, Vegard. ;-P
-
Mm, men det ble nok tagget med “insanely late adopter” likevel. *hydr* – så kan du bare sitte alene i underskogen din, hvor ingen flere får være lamme :)
Felles ID er noe jeg ønsker meg for mange løsninger, men ikke noe jeg orker å sitte å vente på heller. Det virker som om den utviklingen går temmelig tregt?
-
Der hadde det gått noen måneder.
Kom forresten til å tenke på at det med merking av bilder, som du nevnte i en tidligere kommentar, vel har eksistert på flickr en stund.
-
ja, velkommen skal du være!
Flickr har også annotasjoner på bilder, sånn at du kan merke av hva ting er i et bilde, med forklaringer.
Forskjellen til Facebook er at annoteringene er knyttet til brukerkontoer, og denne informasjonen brukes i applikasjonen. Eksempelvis til “more pictures of Lon”, “more pictures of Lon, added by others”, “pictures of you and Lon” etc.
-
Facebook ett år senere…
Tingen med Facebook ett år etter man først ble hekta.
…… -
Hehe jeg er så utrolig glad at dette er dokumentert!
Sa Renate Saturday 28. November 2015 klokka 20:31 | #
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2007/04/tingen-med-facebook/trackback/