Filmfestivalen 09

Forrige | Neste

Årets filmfestival var en av de bedre jeg har vært med på noensinne. Vanligvis ser man 1-2 gode filmer, flere relativt forglemmelige, og noen få forferdelige. I år så jeg 4-5 veldig gode, noen forglemmelige, og ingen forferdelige. Dette ble årets filmer:

It’s not me I swear
Sort komedie / drama om unggutten Leon som er pøblete på så veldig mange måter: han ramponerer, stjeler, røyker, drikker, tenner på ting og har en hang til selvmordsforsøk.
Citizen Havel
Det er litt typisk filmfestival at man havner på totimers dokumentarer om ting man i utgangspunket kanskje ikke har fremst i pannebarken. Denne handlet om Tsjekkoslovakia og senere Tjekkias tidligere president Václav Havel. En likanes kar, og en interessant dokumentar som fulgte han over mange år.
It’s Hard Being Loved by Jerks
Om Muhammed-karikaturstriden, sett gjennom rettsaken mot et fransk magasin, som de vant. Problemet med denne er at det var et totalt ensidig forsvar av den siden jeg i utgangspunktet er enig i, og den ga meg derfor absolutt ingenting nytt.
Jernanger
Publikumsvinneren som fikk mystisk dårlig og ufortjent kritikk i VG og Blabladet. Hvor dårlig kan en film hvor Bjørn Sundquist spiller misfornøyd nordlending egentlig være? Sitatverdige uttalelser: “helvetes helvete i helvete” og “jævla smultfetta”.
Momma’s Man
Om den relativt unge familefaren som er hjemme på besøk hos foreldrene, og finner ut at han egentlig heller bare vil være der og leke gutt igjen, enn hjemme hos kone og barn. Den var morsom, men er en av de man blir å glemme.
Vals med Bashir
Animert dokumentarfilm som gjenforteller en historie om en grusom massakre i to flykningeleirer i Libanon i 1982, sett gjennom øynene til en israelsk soldat. Sterk film, og en av de beste på festivalen.
Elegy
Noe så uvanlig som et påkostet og vakkert kjærlighetsdrama, med Penelope Cruz (og forøvrig også hennes bryster) i en av hovedrollene. Var nominert til Gullbjørnen i Berlin, og en av mine helt klare favoritter.
Man on Wire
En annen av mine helt klare favoriter er nominert til dokumentar-Oscar nå, og handler om franskmannen Philippe Petit sitt spektakulære stund med å balansere, på en wire, mellom de to World Trade Center-bygningene i 1974. Lagt opp som en spenningsfilm, og er strålende morsom og livsbejaende. Må ses.
Gods
Overklassedrama fra Peru. Ok, men helt klart i kategorien “forglemmelige”.
René
Doumentar om mann, filmet over 20 år, starten på filmingen hadde veldig, veldig dårlig lyd. Det er utrolig hva en konstant dur av ikke-hørbar tsjekkisk tale kan gjøre med en mann med merkbare fyllanerver fra dagen før. Jeg holdt ut i 15 minutter.
De ufrivillige
Svensk film med flere ikke-relaterte historier som spinner rundt temaet “det kollektive og individet”. Grei nok, selv med irriterende kameraføring, men synes ikke den fortjente alt skrytet den fikk.
Encounters at the end of the world
Werner Herzog, mannen bl.a. bak den fantaskiske Grizzly Man, med sin nye film om de rare menneskene som bosetter seg i Antarktis. På mange måter ble dette en av mine absolutte favorittfilmer under festivalen!
Dr. Aleman
Om den tyske legen som bosetter seg i Cali, Columbia, blir forelsket og etterhver roter seg litt for mye bort i byens underverden. Mange ting er veldig bra med denne, men alt i alt ble historien litt for utroverdig av seg.
The Wrestler
Karakterstudie av en sliten wrestler, mange år etter at wrestling var på topp på 80-tallet. Historien er god, og det er også interessant å se det jeg regner med er en realistisk skildring av Wrestling-miljøet i dag, siden man tross alt så en del på det som barn. Men først og fremst veldig bra skuespill av Mickey Rourke!
Thomas
Filmatisering av novellen Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten. Filmen er veldig stille, og jeg hadde mer ut av å lese novellen.

Skrevet Monday 26. January 2009 klokka 17:37 og arkivert under Film og tv. Merkelapper:

Kom med en kommentar

Trackback? http://vaj.no/2009/01/filmfestivalen-09/trackback/

Abonner på innlegg Abonner på kommentarer (Hva er dette?)