Denne boka leste jeg for en stund siden siden, likte den veldig godt, og har etter det ikke hatt noen aning om hva jeg skal si om den ut over akkurat det.
Så la meg prøve.
Den ytre handlingen til denne boka er mangfoldig, snodig, har ingen spesifikk begynnelse eller slutt, og de tildels svært alvorlige hendelsene er egentlig ikke så viktige. Det handler om en aksjemegler i New York hvis familie må flytte fra leiligheten sin etter 9/11. Familien brytes videre opp da konen tar med seg barnet tilbake til London, mens vår mann Hans blir igjen i New York.
Alene i New York tar Hans opp sin gamle cricket-interesse, en sport som stort sett blir spilt av immigranter av et annet klasselag enn han selv, og et velkjent “umulig vennskap” med den noe megalomane wanna-be cricket-mogulen Chuck Ramkissoon utvikler seg og blir en tråd i fortellingen. Et annen urelatert hovedspor i fortellingen er om familieoppbruddet, forholdet til sønn og kone på et annet kontinent, singeltilværelsen og mer interne ting.
Boka åpner forøvrig med å fortelle at familien er tilbake sammen, bor i London, og Hans får en telefon om at Chuck er drept. Ingen spenningsoppbygging der altså.
Mest av alt er bokas handling et tilsynelatende vilkårlig utsnitt av en tidsperiode. Det skjer en god del, men vi får ikke nødvendigvis noen forklaring på hva og hvorfor det skjer, hva som ledet opp til det og hva som skjedde videre. Boka har også fått mye skryt som en av de store post-9/11-romaner, som omhandler både vår frykt, likegyldighet og virkelighetsdistansering, samt både multikulturalisme og internasjonalisme. Slettes ikke verst bare det, og det er mye rett i det.
Det som gjorde den mest minneverdig for meg er imidlertid hvordan den fanger hovedpersonen og hans tanker veldig bra, og holder deg helt fast i hans sinnstilstand og hans univers til boka er ferdig. Den er (nødvendigvis) også svært velskrevet, med et konsist og ofte uventet vittig språk.
..og selv om kanskje de ytre handlingen ikke har så mye å si i det hele, er det hele både interessant og fengende, selv for de av oss som kanskje ser på cricket som noe av det mest uforståelige man kan være interessert i. Herved anbefalt.
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2009/10/netherland-av-joseph-oneill/trackback/
Abonner på innlegg