Fjorårets Pulitzer-vinner er som de fleste Pulitzer-vinnere både velskrevet og satt i New England. Det mer spesielle med denne er at det ikke er en roman som sådan, men en samling av tretten historier publisert over ganske mange år. Historiene er ofte kun relatert ved at vår helt Olive Kitteridge har en eller annen plass i den, enten som hovedperson selv, som kone, mor, kollega eller perifer karakter.
De er i all hovedsak satt i Crosby, Maine og løper over en periode på kanskje 30-40 år, da vi møter henne i en rekke forskjellige perioder av livet. Først syntes jeg det ble tegnet et ganske sympatisk bilde av Olive, kanskje fordi de tidlige historiene ofte var skrevet i hennes perspektiv, men etterhvert blir det klart at de oppfatningene Olive har av seg selv ofte står i ganske sterk kontrast til de oppfatningene andre har av henne, inkludert både sønn og ektemann.
I begynnelsen gikk det litt tregt å lese, og jeg la den vel også fra meg en lengre periode, men da jeg først satte meg for å lese den ferdig var den veldig givende. Like deler tristhet som sort humor, og en fiffig måte å portrettere et menneske på er det unektelig!
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2010/07/olive-kitteridge-av-elizabeth-strout/trackback/
Abonner på innlegg