For tiden leser jeg Anders Fagerjord sin artikkel om retorisk konvergens. Den handler bl.a. om hvor formidlingsmetoder i ett medie grenser opp mot formidlingsmetoder i et annet medie, og er interessant for å få et overblikk over de forskjellige mediers formidlingsmessige styrker og svakheter.

Og her om dagen kom jeg over det nye norske musikkmagasinet på nett, playmusicmagazine.com, hvis formål er å være “et interaktivt magasin på Internett som dekker musikk og livsstilsrelaterte emner. Ved siden av bilder og tekst inneholder det også musikkvideoer, levende intervjuer, bevegelige illustrasjoner, kunstnerisk design og lyd.”

Så langt alt vel, selv om alle tenkelige varselbjeller ringer. Personlig er jeg storforbruker av musikkmagasiner både på print og web, og begge har sine fordeler. Printmagasiner er lett portable, kan bringe lange artikler, kan bringe høykvalitetsbilder etc. Problemet er at de forholder seg til deadlines og kan bli utdaterte allerede innen de treffer forbrukeren.

Webmagasiners styrke er at de kan være up-to-date til enhver tid, de kan peke videre til øvrige nettressurser, og gi brukerne mulighet til å høre på den musikken de skriver om. I tillegg muligheten for å bokmerke artikler, kopiere tekst og søke i arkivet.

Enter playmusicmagazine, som har som konsept å være et musikkmagasin på internett, som ser ut som et printmagasin og kun kommer ut en gang i måneden. Laget i flash, og helt uten noen innholdsfortegnelse. Og helt uten søkemuligheter (og magasinet vil aldri kunne bli indeksert i noen søkemotorer). Og ikke mulighet til å kopiere tekst. Og ikke mulighet til å skrive ut. Og ingen mulighet til lett å aksessere arkivet. Og grunnet båndbreddehensyn kan ikke magasinet komme med høykvalitetsbilder som printmagasiner kan. Og grunnet at det må leses på skjerm er det ikke veldig egnet til dyptgående artikler.

Så kort sagt, her har man et nytt musikkmagasin som på en fortreffelig måte klarer å kombinere alle de største begrensninger i de to forskjellige mediene. Og som om ikke det var nok, vinner de selvsagt en innovasjonspris for verket! (Jepp, en pris for sin innovative måte å utnytte internetts muligheter på). Også akkurat da man trodde folk hadde begynt å lære.

(via Erik)

3 kommentarer:

1. Ah. Mitt første trackback. Tusen takk skal du ha :-D

   
   Sa - - e r i k - - Monday 2. February 2004 klokka 16:52 | #

2. Ingen årsak, du. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på det. Eller “takk”, som jeg kanskje heller bør si :)

   
   Sa Vegard Monday 2. February 2004 klokka 17:16 | #

3. Takk for advarsel, Vegard. De slipper besøk fra meg i alle fall…

   
   Sa Lon Tuesday 3. February 2004 klokka 11:13 | #

Kom med en kommentar

Trackback? http://vaj.no/2004/02/playmusicmagazinecom/trackback/

Navn (obligatorisk)

E-post (vises ikke, gis ikke bort) (obligatorisk)

Websted