Første utgave av Copenhagen International Film Festival (CIFF) er over, lenge før jeg fikk tid til å se alt jeg ville.
Men noen få ble det. Første film var den finske Bad Boys av Aleksi Mäkelä. En film om fire brødre oppvokst med en tyranniserende far, som blir suksessrike ransmenn etter at faren blir innlagt på et psykisk psykehus. En humoristisk film, ikke nødvendigvis så veldig bra, men definitivt veldig finsk. Ergo verd å se (jeg plukker alltid ut finske filmer på filmfestivaler). Visstnok den største publikumssuksessen noensinne i Finland.
Andre film ble Barbarenes Invasion av Denys Arcand. En film om en sønn som vender hjem til sin fars dødsleie, som han alltid har hatt et dårlig forhold til, men likevel bestemmer seg for å gjøre farens siste dager minnerike. Sønnen er rik aksjemann og skaffer faren eget værelse på sykehuset, egen heroinpusherinne (da heroin skulle fungere mye bedre enn morfin for å stille farens smerter). Videre tar sønnen kontakt med farens gamle venner, og sørger for at de er rundt han den siste tiden. Høres kanskje traurig ut, men det var en svært morsom og god film. Spekket med humor, satire og mesterlig dialog. Definitivt høydepunktet (for meg) på festivalen, og sikkert en film som også risikerer vanlig kinodistribusjon.
Tredje og siste film ble Bungalow av Ulrich Köhler. I følge programmet et stillferdig og stilsikkert trekantdrama. I følge meg en trasig film om trasige tyske mennesker i en trasig tysk provinsby. Med ingen nevneverdige kvaliteter.
Festivalen har blitt kritisert for ikke å være publikumsvennlig nok, og har ikke vært spesielt godt besøkt. Når det kommer til programmet er jeg ikke enig i dette, da filmfestivalers misjon ikke nødvendigvis er å servere publikumsvennlige filmer. De bør heller konsentrere på å finne de filmene man ikke visste man ville se, gjerne fra land man ikke nødvendigvis visste det kom film fra. Dette virker det som om festivalen har gjort en god jobb med.
Likevel aspirerer festivalen til å bli like stor som Cannes og Berlin med tiden. Det er ikke et umulig mål, da København både har god infrastruktur, gode kinoer og ikke minst en god plassering i Europa. Men noen ting bør de gjøre bedre.
For det første bør de prøve å få festivalen mer synlig i bybildet. Som det er nå ser man bare noen festivalplakater utenfor de aktuelle kinoene, og det er det. Rådhusplassen ligger midt mellom seks av de ni festivalkinoene, samt publikumssentret og foredragssalen. Her burde det definitivt vært noe som ga folk et inntrykk av at det faktisk pågår en festival. For eksempel et lerret som viste gratis kortfilmer, eller barnefilmer. Dette er gjort med stor suksess på Tromsø Internasjonale Filmfestival, med snøkinoen på torget.
For det andre bør det finnes en sentralisert billettbestilling. Som det er nå må man gå på den aktuelle kino for å få billett, eller finne ut om det er ledige billetter. Kinoene samarbeider ikke i det hele tatt, og selv ikke kundesentret kan sjekke om det finnes ledige billetter. Grunnen til dette er, i følge billettdama, at alle kinoene er konkurrenter, og bruker forskjellige datasystemer. Men det holder ikke i lengden.
Og for det tredje bør de få en mer brukbar webside. Kombinasjonen av masse flash og masse frames er ikke bra, det burde i tillegg være mulighet for å bestille billetter, samt søkemuligheter.
Bortsett fra det tror jeg at det kan utvikle seg til å bli en svært bra festival med tiden, og iom at dette var første gang så synes jeg ikke det er grunn til å kritisere den så mye som enkelte av de danske mediene har gjort!
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2003/08/ciff-2003/trackback/
Abonner på innlegg