I dag var jeg på en gjesteforelesning av John Paulin Hansen, phd i psykologi og forsker på IT-universitetet i København. Han holdt en forelesning kalt “Når nettet kommer til stedet” som handlet om nye mobile medier, med spesielt fokus på muligetene med sporing og posisjonering av personer, grupper og gjenstander. Forfriskende å høre en forelesning av en uttalt teknologifrik, som derfor utelukkende fokuserer på mulighetene dette gir, og ikke problemene. Big Brother-perspektivet er viktig og interessant, men det har man etterhvert hørt mange ganger.
Noe av bakgrunnen til forelesningen er Crossroads Copenhagen-prosjektet, som Københavns Universitet, sammen med flere andre store aktører er med på. Prosjektet er en del av utbyggingen av “Københavns nye bydel” Ørestad (forøvrig min forrige adresse). Ørestad-prosjektet bør være interessant for alle med en marginal interesse i byutvikling, men viktigst her er at hele bydelen vil få trådløst nett i løpet av ca fem år, noe som omfatter rundt 20.000 mennesker, samt flere store organisasjoner og institusjoner. Et annen interessant poeng er at Danmark kan bli et foregangsland innenfor dette, da danskene har et hårreisende godt forhold til Staten, og at det derfor er lettere å fokusere på mulighetene enn på farene. Her sammenlignet han med Sverige, hvor undersøkelser viser at svenskene er langt mer skeptiske til sin stat. Hvor Norge ligger vet jeg ikke, og det vil jeg heller ikke gjette på.
En konsekvens av trådløsnettet på Ørestad vil være at man kan lokalisere mobile medier ned til en radius av ca. 5 meter, og dette var utangspunktet for resten av forelesningen. Eksempelvis kan man få en form for geografisk messenger, eller en realtime GeoURL på sin mobil / PDA. Noe som forøvrig blir en realitet i Danmark når den nye mobiloperatøren 3 snart kommer på banen. Dette er et bredbåndsabbonnement til mobilen, og med telefonen som følger med samt tjenesten 3Guru kan man (blant annet) spotte lokaliteten til sine venner. Hvis de vil.
Hvordan dette kan gjøres mer nyttig eksemplifiserte han med en konferanse han hadde vært på, hvor alle deltakere fikk utlevert en Spot Me-PDA (som forøvrig kjørte Linux). Ved hjelp av denne PDA-en kunne man få beskjed når noen man ønsket å snakke med bafant seg innenfor ti meters radius. Man kunne få opp bilde og kontaktiformasjon på alle personene, og sende mail til dem. Man kunne utveksle businesskort, se agendaen til konferansen etc.
Videre orienterte han om Drishti-prosjektet, som er helt i startfasen, men er et talestyrt navigasjonssystem for blinde som basert på postisjoneringsdata. En avansert digital førerhund med andre ord.
I forlengelsen av dette ble det snakket om utvilklingen av auditive brukergrenseflater. Om systemer som dette slår gjennom vil auditive styresystemer og brukergrenseflater bli mye viktigere, da visuelle brukergrenseflater tar oppmerksomhet fra andre ting vi bør være visuelt oppmerksomme på (og eksemplifiserte treffende med de som sykler og skriver SMS samtidig, noe man ser ca. daglig på Københavns sykkelstier). Her var han inne på blant annet VoiceXML som styreteknologi.
Om auditive styresystemer blir stort er det også interessant utfra et usability-perspektiv, da folk vil operere systemer med minimal oppmerksomhet på selve operasjonen.
Forelesningen var med vilje ikke krititisk til teknologien, og det var det som gjorde den interessant. Men selvsagt kan og bør man benytte mange andre perspektiver på denne typen teknologi.
Om noen har lest helt hit, og ønsker å lese mer om forskningen som skjer på dette i Danmark kan de besøke IT-universitetes LoCoMoCo (Laboratory for Context-dependent Mobile Communication).
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2003/10/nar-nettet-kommer-til-stedet/trackback/
Abonner på innlegg