Dagene går forferdelig sakte for tiden, da jeg ikke har noe annet å gjøre enn å sitte inne i det dårlige været og skrive oppgaven jeg er så lei av at jeg ikke klarer å skrive mer på.
Ergo må man finne på ting å gjøre. Første prosjekt har vært å prøve å bli rødvinsalkoholiker mens man fortsatt kan. Så de siste par ukene har jeg kommet meg gjennom minimum en halv flaske rødvin hver kveld. Det hjelper egentlig ikke stort, men man kjeder seg på en litt bedre måte.
Andre prosjekt har vært å komme seg ut litt mer. I går dro jeg på Klub Argot sammen med noen bekjente, for å se hva det var. Morsomt med mennesker som spiller på leketøy, og en liten theremin-session er jo aldri å forakte. Avslutningen var en mann som sto på scenen og spydde. På seg selv. Naken. I ti minutter. Ikke nødvendigvis behagelig når man på forhånd befinner seg i et trangt og overfylt lokale uten noen som helst utluftning.
Og siste prosjekt har vært å få se noen av de filmene jeg har gått glipp av i det siste. I kronologisk rekkefølge: Eternal Sunshine of the Spotless Mind. Charlie Kaufman liker å skrive historier som foregår inne i hodet til folk, og er i tillegg veldig flink til det. Flott (kjærlighets)historie, flott fortalt, flotte skuespillerprestasjoner, foto og regi. Noe av det beste jeg har sett på veldig, veldig lenge, og slår både Being John Malkovich og Adaption ned i støvlene (og jeg liker begge). Bør definitivt ses.
Kill Bill II. Den første synes jeg var veldig underholdende, da ingenting er som en dose god splatting. Men denne var litt skuffende, mindre splatt, og dermed mindre underholdning for min del. På den andre siden hadde jeg lave forventninger til den første, men høye til denne.
Super Size Me. Morsom dokumentar i Moore-stilen om USAs eskalerende fedmeproblem, og en kjempehit sist Sundance-fesival. Morgan Spurlock bestemmer seg for kun å leve på McDonaldsmat i en måned, og blir syk av det. Litt som Kristopher Schaus Forfall-prosjekt. Underholdende, bør være tankevekkende for ekstreme junkfoodere, og mindre irriterende enn Michael Moore, da filmen ikke er så preget av Spurlocks personlige synspunkt.
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2004/07/kjedsomhet-og-tre-filmer/trackback/
Abonner på innlegg