Murakami er en slags litterær superstjerne i Japan, og visstnok en begynnende litterær superstjerne i vesten. Dette var nytt for meg, men en kompis anbefalte han som god ankelbruddlesning i samme åndedrag som Vonnegut og Bukowski, så det måtte kjøpes. Nå er ankelen riktignok grodd, men jeg leste den likevel.
Jeg bestemte meg for Norwegian Wood, for jeg liker Beatles-låta godt. I ettertid har jeg lest at dette var hans første suksessbok, og forsatt den boka circa all japansk ungdom har lest eller kjenner til. Den solgte i milloner, og gjorde at Murakami emigrerte til vesten for en liten attenårsperiode med mer anonymitet.
I utgangspunktet er det en ganske vanlig roman, med et ganske vanlig romantema. Boka starter med fortelleren som ser tilbake på to av hans tidlige universitetsår i Tokyo, hvor han havnet etter sin beste venns selvmord. Han ser tilbake på en kjæreste som ting ble problematisk med, vi møter flere av hans noe eksentriske venner i prosessen, og følger hans personlige utvikling gjennom disse årene. Altså ganske standard om vennskap, problematisk kjærlighet og det å bli mer voksen.
Først syntes jeg, kanskje grunnet dette med oppvekstroman og kjærlighetsproblemer, at boka var litt kjedelig. Murakami skriver temmelig hverdagslig, og i utgangspunktet er det mange grunner til å ikke la seg engasjere. Men etterhvert ble jeg dratt inn i det, og ombestemte meg. Stilen hans er nemlig veldig engasjerende på sin måte, boka skaper et eget lite univers på sin måte, og inneholder veldig mange fine episoder. I tillegg har den stupfyll, tilfeldig sex, studentopprør og mentalsykehus i skogen.
Senere bøker er sagt å være mer absurde og tendere mer mot magisk realisme, og mange anbefaler The Wind-up Bird Chronicle som et slags hovedverk. Jeg blir i alle fall å lese den også, men inntil da anbefaler jeg veldig lett Norwegian Wood.
6 kommentarer:
-
Jeg er stor fan av Murakami og har lest de fleste bøkene hans. Paradoksalt nok synes jeg Norwegian Wood er blant hans svakeste, men jeg er en sucker for magisk realisme (ish, han tar den i en lutt ny retning) også da.
Mine favoritter er Hard Boiled Wonderland and the End Of The World, The Wind-up Bird Chronicle, A Wild Sheep Chase/Dance, Dance, Dance og kanskje After The Quake.
-
Godt, er også glad i magisk realisme, så gleder meg til å lese mer.
Kom over “Vest for solen, syd for grensen” (på norsk altså) her om dagen, og det virker som om Pax forlag er i ferd med å gi ut både “dance, dance, dance”, “wind-up..” og “norwegian wood” på norsk i løpet av mars og april. Likte den engelske oversettelsen, men siden de uansett er oversatt fra japansk er det kanskje like greit å lese den norske oversettelsen, eller mener noen noe annet?
-
de engelske oversettelsene er langt bedre enn de norske. jeg har lest a wild sheep chase(min favoritt-murakami) på begge språk, og den engelske utgaven er mye bedre. det samme gjelder after the quake.
Sa johan Sunday 20. March 2005 klokka 19:41 | # -
Oki, ser det er flere som har oversatt Murakami til norsk. Ika Kaminka kjenner jeg ikke til, men Kjell (og Kari) Risvik har i alle fall gjort noen fine oversettelser av bl.a. Gabriel Garcia Marquez og Mario Vargas Llosa. På den andre siden er det også de som har oversatt den du nevner.
Velvel, de engelske har finere cover, så da leser jeg sikkert dem uansett, overfladisk som jeg er.
-
Den nyeste, Kafka on the Shore, har nylig-ish kommet på engelsk. Norsk utgave til høsten. Det er en passelig murstein, men jeg kan ikke huske å ha lest en bok som har holdt meg så interessert i fortellingen på svært, svært lenge. Anbefales på det varmeste.
(Dette til tross for at jeg leste den på en ganske ugunstig måte; 500 sider på 5 timer – fordi jeg måtte skrive en slags omtale av den. Skal lese den om igjen nå straks og ta meg litt bedre tid.)
-
Fin anbefaling.
Læste Norwegian Wood i sommerferien og var temmelig begejstret, til trods for at fortællingen rigtig nok skrider ret ordinært frem. Men der er alligevel ét eller andet, der ligger og ulmer bagved… Jeg ved ikke, om det er den specielle stemning, om det er Murakamis Auster’ske evne til at få vævet en dannelseshistoriet med skæve personer, skæve oplevelser og en underligt uafrundet rammehistorie ind i hinanden. Men det er i hvert fald godt.Så nu går jeg i gang med The Wind-Up Bird Chronicle…
Håber alt er vel.
/Christian
Sa Christian Staalby Tuesday 1. August 2006 klokka 19:13 | #
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2005/03/norwegian-wood-av-haruki-murakami/trackback/