Dette er en bok jeg lenge ikke regnet med å lese, selv om jeg synes Hornby skriver fornøyelige bøker. Hovedgrunnen er temaet, hvor Hornby går gjennom 31 låter som har betydd mye for han, og forklarer hvorfor. Jeg er glad i musikk, og liker også å lese om det, men det er likevel begrenset hvor mange ganger man kan lese femtiåringers formaninger om hvor geniale Beatles var (selv om de var geniale). Og jeg regnet ikke med å få noe annet her.

Men jeg tok feil. 31 Songs handler i liten grad om de 31 låtene og deres universelle viktighet, som jeg trodde, men er en samling inspirerte og morsomme essays om den evnen musikk kan ha for selvidentifisering og utvikling, til å bety og artikluere ting andre kulturutrykk ikke klarer, og ikke minst gleden av å ha et langt forhold til musikk. Den handler om musikk på samme måte som The Pollysyllabic Spree handler om bøker, med en rekke observasjoner man som noe-over-middels musikkinteressert ikke klarer la være å kjenne seg igjen i. I tillegg fikk den meg til å ta frem gammel Teenage Fanclub og Richard & Linda Thompson igjen, og mer skal man ikke forlange av en bok.

Min utgave består i tillegg av delen “..and 14 albums” som er mer standard musikkjournalistikk, tidligere publisert i The New Yorker. Den delen er ikke så interessant, og nærmere det jeg fryktet av boka i begynnelsen. Dette kan man droppe å lese, men om man likevel gjør det bidrar det mest til å sette resten av boka i et bedre lys.

Kom med en kommentar

Trackback? http://vaj.no/2005/05/31-songs-av-nick-hornby/trackback/

Navn (obligatorisk)

E-post (vises ikke, gis ikke bort) (obligatorisk)

Websted