For en måneds tid siden begynte jeg friskt på Idioten av Dostojevskij, siden Forbrytelse og Straff var så strålende. Det er sikkert Idioten også, men etter litt over hundre sider måtte jeg bare kapitulere. For mange navn, for mange teselskaper hos overklassen.
Som bot bestemte jeg meg for å lese en annen, men mye kortere, klassiker fra et overklassemiljø, nemlig Mrs. Dalloway, som har stått i hylla mi en stund. Boka er mest kjent for – og jeg opplyser herved om at jeg står i fare for å uttale meg om ting jeg ikke vet mye om – sin modernistiske stil, kjennetegnet ved at historien og karakteren Clarissa tegnes på en alt annet en lineær måte. Karakterer skapes via andre karakterers tanker om dem, vi hopper nesten umerkelig mellom forskjellige personer, hendelser og tidsepoker, og boken boken er ofte fortalt som en lang bevissthetsstrøm. I dag er det ingen som tenker to ganger over en sånn stil, men så er vi heller ikke før-moderne.
Historien er fasinerende, men jeg slet likevel med å komme meg gjennom de rundt 120 sidene, og har lest to andre bøker innimellom. Boka har åpenbart mye å gi en oppmerksom leser, og kan garantert leses mange ganger med utbytte. Problemet er at jeg klarte overhodet ikke å være en så oppmerksom leser. Kanskje fordi jeg sjelden liker bøker satt i overklassemiljø (for mye Mark Twain i barndommen tror jeg), eller kanskje fordi jeg fort blir lei utstakt og overdådig metaforbruk. I alle tilfelle, jeg kjedet meg.
Og det slo meg plutselig at jeg neppe kommer meg gjennom “På sporet av den tapte tid” (med sine skarve 12 bind) heller, som også står i bokhylla.
Nuvel, jeg får heller gå ut i sola.
2 kommentarer:
-
Venter i spenning på neste innlegg!
-
Blame it on the sunshine! Men nå har jeg i alle fall lest enda en bok, så det kan jeg kanskje skrive om senere :)
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2006/08/mrs-dalloway-av-virginia-woolf/trackback/