Ganske så plutselig begynte denne boka å bli anbefalt fra flere kanter, noe som er litt rart med tanke på at den er 17 år gammel. Eller kanskje var det bare én kompis som anbefalte den, i tillegg til at jeg har hatt den i bakhodet en stund. Den er uansett kort, og norsk, og det hørtes bra ut etter forrige langbok, så jeg kjøpte den.

Det er to historier her, hvor den ene handler om mannen som forteller den andre. Den andre historien, hovedhistorien, er om en rekke hendelser i middelalderens Italia, om tilblivelsen av et siden forsvunnet bilde, om en ganske glemt by, ispedd noen snedige kjærlighetshistorier, litt horeri, og noen sleske forretningsfolk.

Den første historien er om bibliotekaren som finner noen gamle manuskripter i vatikanets bibliotek, og begynner å nøste opp den andre historien om det tidligere forsvunnede bildet, som nå har dukket opp igjen. Og blitt ødelagt. Den andre historien er altså historien som finnes i disse manuskriptene.

Fortsatt med? Det er ikke så farlig, for det var uansett en veldig fornøyelig bok, knakende godt skrevet, spennende så det holder, og med en avslutning som gjør at du har lyst å lese hele boka om igjen, umiddelbart. Jeg har ikke gjort det da, og vet ikke om jeg vil gjøre det heller, men det er 150 sider du ikke vil angre på å ha lest.

Én kommentar:

1. dette er den beste boken jeg noen gang har lest! uten tvil!!!

   
   Sa odaj Saturday 6. October 2007 klokka 16:54 | #

Kom med en kommentar

Trackback? http://vaj.no/2007/03/kvinnen-som-kledte-seg-naken-for-sin-elskede-av-jan-wiese/trackback/

Navn (obligatorisk)

E-post (vises ikke, gis ikke bort) (obligatorisk)

Websted