En gang i blant blir jeg spurt om hvordan jeg finner nye bøker å lese, enda så lett det er. Helt sant, altså. Og det er sjelden jeg kan svare på det.
Men denne gang kan jeg! Da jeg nylig leste Å lese Lolita i Teheran ble jeg ganske facinert av beskrivelsene og sitatene fra nettopp Lolita, og gikk å kjøpte den allerede mens jeg leste om den.
Lolita er klassikeren om Humbert Humbert, den sleske middelaldrende mannen med en forkjærlighet for alt for små jenter, og hans Lolita – denne bokens alt for unge jente. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente av den, selv om jeg hadde forventningene oppe etter å ha lest om den. Men jeg ville nok uansett blitt overrasket.
For det første er det ikke en ekkel bok på noen måte. Humbert Humbert er en slask, og den omhandler jo pedofili, men når man har lest den er det umulig å ikke si at dette er en veldig fin kjærlighetshistorie. Det i seg selv er overraskende.
Vi følger vår slask og vår heltinne fra år til år, motell til motell, gjennom en drøss amerikanske forstader og småbyer, alt fortalt i retrospekt av en Humbert i fengsel, og alltid fra Humberts vridde perspektiv. Det er i tillegg en spennede historie og en god kriminalroman, hvor man til siste side lurer genuint på hva som vil skje.
Alt dette er veldig bra, selvsagt, men det som overrasket meg mest var hvor morsomt den er skrevet. Nabokov har utstyrt Humbert med så mye sarkasme, ironi, sære perspektiver, fiffige metaforer og vendinger at den føles veldig som om den kunne vært skrevet i dag, av noen med et ekstremt godt grep på vår dagligtale. Den havner dermed i sekken med andre strålende klassikere du kanskje ikke trodde skulle være så strålende, og anbefales lett.
(Sånn apropos å ikke dømme en bok for sitt cover..)
2 kommentarer:
-
Jeg er nesten helt enig med deg, med unntak av en ting: Du skriver «For det første er det ikke en ekkel bok på noen måte» og der er jeg litt uenig.
Jeg fikk en ekkel følelse av deler av den, uten at jeg nødvendigvis er helt sikker på hva den følelsen kom av. Den første innskytelsen er jo at denne følelsen trigges av at temaet er ekkelt, og at Humberts beregnende natur er skremmende – men det var jo noe man burde være forberedt på når man begynner å lese boka, temaet tatt i betraktning.
Så muligens er det fordi dette, nettopp som du skriver, på mange måter er «en veldig fin kjærlighetshistorie».
Noe er det i alle fall. Uten at det gjør boka mindre fantastisk og anbefalingsverdig. Livet er tross alt litt ekkelt noen ganger :-)
Sa Lasse G. Dahl Wednesday 13. February 2008 klokka 8:55 | # -
For nye og gamle fans av dette mesterverket burde “The Annotated Lolita” være av interesse. Denne utgaven av romanen inneholder rundt 150 sider velskrevet kommentarstoff, i form av innledning og noter, ført i pennen av en litteraturviter som var student (og bekjent) av Nabokov ved Cornell University. Fortreffelig hvis man virkelig har fått sansen for “Lolita” og/eller Nabokov generelt.
Sa toffa Thursday 14. February 2008 klokka 12:10 | #
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2008/02/lolita-av-vladimir-nabokov/trackback/