Det har igjen vært TIFF, for tyvende gang, og for min del en av de aller beste festivalene jeg har vært med på. Vanligvis må man regne med å se et par skikkelig ræva filmer, et knippe man er likegyldig til etter en ukes tid, og et knippe svært bra filmer som henger ved en. I år så jeg 1 jeg ikke ville sett igjen, noen få bra men forglemmelige, og helt utrolig mange veldig, veldig gode filmer!
Listen under var først skrevet kronologisk, men justerte den så heller fra best til ikke-fullt-så-braest. Det unike i år er at den nedeste fjerdedelen ikke er ille i det hele tatt!
- For a Moment Freedom
- Denne hadde jeg ingen spesielle forventninger til, men gikk dypt preget ut av kinosalen etterpå. Det ble publikumsvinner, og det ble også den beste jeg så. Om iranske flykningers nye liv i eksil, først og fremst i Tyrkia. Sterke historier, filmatisk flott, fantastiske skuespillere, og som tittelen antyder, ikke spesielt lystig.
- A Single Man
- Dette var en stor overaskelse. Om livet til en engelskprofessor etter han mistet sin (homofile) samboer. Flott historie, fabelaktig skuespill og nydelig filmatisk sett. Må ses!
- The Road
- Jeg var ubestemt på om jeg i det hele tatt skulle se denne, da boka er en mørk favoritt som har hjemsøkt meg omtrent månedlig i de over to årene siden jeg leste den. Men filmen innfridde, som betyr at den er veldig, veldig god. Men les boka også!
- Mitt liv med en idiot
- Dette var en del av retrospekt-programmet i anledning TIFF sitt 20-årsjubileum, og et gjensyn men en film jeg så først i 1995. Siden da har jeg vagt husket den som en av de mest absurde og morsomme filmopplevelsene jeg har hatt på festivalen, og det er den nok fortsatt. En mann kjøper seg en idiot på en lokalt anstalt for to flasker vodka. Ingen vet hvorfor, men idiotens inntreden i familiens liv får ganske katastrofale, og hysterisk morsomme følger. “Smerten mørkla hele Europa”!
- Alle andre
- Siste film i år ble en passe dyster, og noe ubehagelig film om et ungt kjærestepars manglende og / eller dårlige kommunikasjon og samliv, i det som burde vært en behagelig ferie. En svært tett og beklemt stemning følger gjennom hele filmen, og omså bare av den grunn bør den ses!
- Humpday
- Amerikansk indie-film igjen, om to venner som møtes etter lang tid. Den ene er ganske satt, den andre er veldig fritenkende. Sammen kommer de frem til at de bør spille inn en pornofilm, sammen, som et kunstprosjekt! Den var hysterisk morsom til tider, eneste ankepunkt er at føste halvdel nok inneholdt flere morsomheter enn siste halvdel.
- Crazy Heart
- Som fjorårets “The Wrestler”, bare med en falmet alkoholisert countrystjerne heller enn en falmet pillemisbrukende wrestler. Et stort høydepunkt å se denne rett etter “Tambourine. Drum”.
- Me and Orson Welles
- Satt i New York på 30-tallet og omhandler åpningen og åpningsoppsettingen av “Julius Cæsar” på Welles Mercury Theatre. Forestillingen og teateret er ekte, men historien her er en fiksjon om en ung skuespillers suksesser, forelskelser, fornedrelser og vennskap gjennom noen hektiske uker. Fin film!
- The Most Dangerous Man in America
- En dokumentar om Daniel Ellsberg og Pentagon-papirene, hvor Daniels offentliggjøring av topphemmelige Pentagon-papirer var en grunn til at opinionen snudde mot Vietnam-krigen. Også pressehistorisk interessant da en rekke aviser valgte å trosse amerikansk lov for å publisere det de mente var viktig å få ut.
- 10 to 11
- Stort sett satt inne i en overfylt leilighet i Istanbul, og følger en gammel mann, hans samling av aviser og andre tilsynelatende meningsløse ting, i kamp mot de andre i borettslaget. Underlig fengende til å handle om dette.
- The Door
- Selveste Danmarks stolthet Mats Mikkelsen, i en tysk thriller. Handler om at Mats fikk sjansen til å gå tilbake til livet sitt før en tragisk hendelse endret alt, men at det ikke var så lett likevel. Utviklet seg til å bli en ganske så spennende sak.
- Disco and Atomic War
- Om betydningen av finsk TV i oppløsningen av Sovjetunionen, eller betydningen av “soft power” i form av ekponering av vestlig fritt liv til datidens ufrie østlige liv. Bakgrunnen er at Tallin i Estland klarte å ta inn TV fra Finland, og hvordan dette ble spredt videre inn i Sovjet. Morsom og interessant.
- The Girlfriend Experience
- Steven Soderberghs nyeste film om hverdagen til en luksusprostituert og hennes kjæreste. Når jeg så den som første film tenkte jeg at den var rimelig bra, men nå litt over en uke etter er det ganske klart at den ikke gjorde noe stort inntrykk.
- Un Prophète
- Gangsterfilm som følger en nyinnsatt fange fra lavest til øverst på den interne rangstigen. Filmatisk tøff, men jeg synes den ble litt lang og ufokusert, med litt mange tråder som ikke alltid ble fulgt godt nok opp. Eventuelt så hadde jeg bare sett for mye den dagen.
- Half-life
- Satt i en ikke veldig fjern fremtid, og er noe så lite sjeldent som en amerikans indie-film om dysfunksjonelle familier og forhold. Den var ok, men satt ikke akkurat store spor i meg.
- Kurt Josef Wagle og legenden om fjordheksa
- Før-førpremiære (lyd og farger var bl.a. bare halvferdig) av den nye filmen til gutta bak Død Snø og Kill Buljo. Jeg har bare sett sistnevnte av disse, men synes i alle fall denne var morsommere. En Blair Witch-inspirert mockumentary.
- Tambourine. Drum
- Trist russisk film om et trist russisk lite gruvesamfunn. Så går det litt bra en liiiten periode. Så går det lukt til helvete igjen. Til slutt dør de.
Én kommentar:
-
[…] Imorgen er det en uke siden jeg sist satt i en kinosal med tankene godt planta i noen andres skapte verden. Å få drømme seg bort er viktig, og av og til litt tungt for kropp og sjel, så etter 17 filmer på kort tid (innimellom jobb og annet som må til) så var det nok impulser samlet sammen i hodeet mitt. Denne TIFF-uken var det ikke en eneste film som var langtekkelig, og dermed ble det til at jeg så hver eneste film fra start til slutt. Ja, det har hendt at jeg har sneket meg ut av litt for spesielle filmer i kinomørket, men altså ikke denne gangen. Siden vi var på reise under billettslipp ble det til at jeg, som ikke var i jobbmøter men på kafè, satte meg inn i programmet på forhånd, og samber fikk med seg nøyaktig samme filmer som meg bortsett fra èn. Derfor anbefales hans, som alltid, fascinerende sammendrag av filmene. […]
Sa TIFF 2010 « mariesme.no Saturday 30. January 2010 klokka 14:06 | #
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2010/01/tiff-2010/trackback/