For noen gode uker siden måtte jeg på en jobbtur til Bosnia, noe man jo ikke lar gå fra seg. Jobbturen var til Tuzla i Bosnia, og for å komme seg dit var det best å fly til Beograd. Jeg har ikke vært i Tuzla før, og bare nesten vært i Beograd før (var nemlig i eget hode på toget til Budapest en gang, før kondoktøen fire timer ut i turen kunne fortelle meg at jeg rent faktisk var på toget til Beograd).
Så det ble først tre dager i Tuzla, så la vi inn et par netter i Beograd, og siden jeg reiste med en kollega som er serber la vi til slutt inn tre netter i Kikinda, hans hjemby langt nord i Serbia.
Det ble en veldig bra tur, og et kræsjkurs i dagens Balkan og tidligere Jugoslavia. Min kollega var nemlig jugoslav før han på nittitallet pluttselig var blitt serber. Fra Beograd kjørte vi til Tuzla, over fjellene hvor frontlinjen mellom Republika Srpska (i Bosnia, må vite) og resten av Bosnia gikk. I dag et område preget av ruiner og utilgjengelig mark grunnet tung minelegging.
Anyhoo, fotografier ble tatt og fremkalt, og presenteres på internettlerretet under:
Alle bildene over fra Tuzla, Bosnias tredje største by med ca 250.000 innbyggere.
Noen fun facts om Tuzla er at byen og området rundt er kjent for sitt salt, og byen ligger oppå en saltmine. Denne saltminen har man da utvinnet salt fra i lang tid, som man gjerne gjør med saltminer. Det som ikke var tenkt så nøye gjennom her var som jeg skrev at byen ligger oppå en saltmine, og når man tar saltet ut derifra så vil gjerne byen synke, for den har ikke så mye å stå på lengre.
En konsekvens av dette var at det var veldig mange skjeve hus der, og en rekke hus som ser veldig tradisjonelle ut, men som egentlig er nye hus gjenbygt i gammel stil etter at den opprinnelige bygningen hadde rast sammen – eksempelvis bygningen på nederste bilde. I dag prøver har man sluttet utvinningen og prøver heller å redde grunnen.
Tuzla var sjarmerende, men også den mest forurensede byen jeg har vært i. Plassert i bunnen av en dal hvor det for anledningen var veldig kaldt, og hvor alle fyrer direkte med kull gjorde underverker for lungene mine. Å gå de ti minuttene fra hotellet til sentrum var omtrent som å røyke en tyvepakning i et strekk.
Her busser vi over en av bruene over til Beograd.
Dagen etter ville vi gjerne ha oss litt Puk-Pok, men dessverre var det stengt.
..så vi gikk heller en tur i parken.
Siden jeg som sagt reiste med en tidligere jugoslav var det selvsagt at vi måtte dra å se Titos grav når vi først var i Titos by, så som sagt så gjort! Her vises et lite utvalg av stafettpinnene som jugoslaver sprang rundt hele Jugoslavia med i anledning Titos bursdag, hvert år!
Og her er Hotel Moskva, det fineste hotellet i Beograd! Fordelen ved å bo på Hotell Balkan som vi gjorde er at man har utsikt til dette hotellet!
(Hotel Balkan var i rettferdighetens navn et veldig bra hotell det også, bare mye billigere)
Vi fikk bare en kveld og en hel dag i Beograd, og det var i tillegg bitende kaldt. (Fun fact: det er alltid vind der!), men hu hei for en by, jeg har en svært sterk mistanke om at dette er en av de kuleste hovedstedene i Europa, og blir definitivt å dra tilbake. Kanskje bare ikke i februar.
Siste post på ruten var som sagt Kikinda, hvor de fem bildene over er fra. Kikinda er en by på ca 70.000 innbyggere, og forsåvidt ikke Balkans navle. De er vennskapsby med Narvik, i anledning Beisfjord fangeleir fra andre verdenskrig, hvor en rekke serbere fikk en tragisk død. De har også mammuten Kika.
Her bodde vi også hos min kollegas familie som var både hyggelig og interessant, og det er sjelden læringseffekten av en tur er så stor som den var denne gang: tre byer fra stor til mellomstor til liten, i to land, med lokale guider hele tiden var stas!
2 kommentarer:
-
Fine bilder, men litt knapp tekst synes jeg :) Du kunne også ha tatt med at det norske feltsykehuset i IFOR, Normedcoy, holdt til i Blue Factory like utenfor Tuzla fra 1993 til 1998.
Sa Ole Irgens Tuesday 9. March 2010 klokka 8:01 | # -
Takk for kommentar, er nok helt sikkert mye mer jeg kunne tatt med men fikk ikke helt uttømmende kunnskap om området etter en uke, bare nesten :)
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2010/03/bosnia-og-serbia/trackback/