Har lenge fått med meg mange skriverier om Tiller, men ikke noen skriverier av Tiller, så da samboer hadde slått ihjel flyplasstid med å kjøpe blant annet denne ga jeg meg i gang. Siden jeg hadde fått med meg at mange har skrevet om Innsirkling-prosjektet forventet jeg meg noe litt annet, kanskje litt mindre tilgjengelig, enn det jeg fikk. Men det var bare fint.

Premisset her er at hovedpersonen har mistet hukommelsen, og for å prøve å få den tilbake må venner av han skrive til han, om han, nødvendigvis fra deres eget perspektiv. Det er en ganske fiffig fortellerteknikk, da vi både blir godt kjent med hovedpersonen som aldri har noen direkte rolle i boka, de som forteller hans historie, de innbyrdes forhold mellom fortellerene, og hvordan essensen i en historie er helt avhengig av fortellerens perspektiv.

Når jeg selv nettopp skrev dette, ser jeg forøvrig hvorfor jeg trodde boka var mindre tilgjengelig enn den er. For når man faktisk leser boka er dette premisset helt i bakgrunnen, rett og slett fordi Tiller skriver veldig bra, personene trer godt frem, og historiene er fascinerende. Og så tar ikke hver av de tre fortellerne så mye plass, rent sidemessig, så det er alltid noen nye vendinger å se frem til.

Dette blir en trilogi så vidt jeg har fortsått, og del to har nettopp kommet ut. Jeg har lest flere anmeldelser som mener del to er enda bedre, så jeg regner med at jeg etterhvert blir å få lest alle sammen.

Kom med en kommentar

Trackback? http://vaj.no/2011/06/innsirkling-tiller/trackback/

Navn (obligatorisk)

E-post (vises ikke, gis ikke bort) (obligatorisk)

Websted