Et par uker etter TIFF, her er et eksperiment på hva jeg husker fra filmene jeg så, i nogenlunde kronologisk rekkefølge:
- This Ain’t California
- Festivalen hadde et skateboard-tema i år, noe som en gammel wannabe-skater som meg synes var veldig kult. Denne handlet om skateboard-miljøet i gamle DDR. Fortalt i en litt corny stil, ved at noen gamle venner satt i en bakgård og mimret om en død venn. Menmen, morsomt å se skatingen, og at de laget brett på sløyden, saget i to gamle rulleskøyter til trucks og skatet på det. Morsomt fordi jeg gjorde også det, på Lunheim, ca. da.
- Før snøen faller
- Åpningsfilmen, en norsk-iransk film om æresdrap, og en slags illegal roadmovie gjennom Europa. Filmen var spennende hele tiden, og skuespillet godt, men ikke noe jeg blir å huske i all ettertid.
- Nåde
- Tysk film innspilt i Hammerfest, om en tragisk bilulykke og en families måte å håndtere det på. Flott filmet, og alt i alt en fin film, selv om det var noen ting jeg ikke helt skjønte meningen med. Som den der iphone-filminga
- Oh Boy
- Tysk film om en litt udugelig students dag i Berlin, fra han dumper kjæresten på starten av dagen, gjennom mange hendelser jeg ikke skal avsløre mot slutten av dagen. Jeg ser nesten alt fra Berlin uansett, mye fordi jeg liker å se på Berlin. Her var Berlin fin og sort-hvit, noe som trakk en ellers kanskje litt forglemmelig film opp noen ekstra hakk.
- Bones Brigade – an Autobiography
- Film fra Powell-Peralta-folkene og deres team som litt ut av det blå ble (og tildels fortsatt er verdens beste skatere). Fortalt gjennom intervjuer med 12-13 år gamle Vegards største helter i verden, og veldig kult. Nok et høydepunkt.
- How to make money selling drugs
- “Dokumentar” om hvordan man kan tjene penger på å selge dop. Men egentlig en Michael Moores-aktig film med en klar agenda mot krigen mot narkotika. Jeg er av de som stort sett er enig i hovedbildet og hovedbudskapet i denne filmen, men er litt lei av Michael Moore-aktige dokumentarer som egentlig bare er sterkt redigerte propagandafilmer for å fremstille virkeligheten som helt svart-hvitt og hvor viktige og faktiske motargumenter bare ikke er med.
- Camille Revinds
- Fransk film om alkoholisert og litt mislykket dame som våkner opp som ungdom igjen, og får sjansen til å (ikke) gjøre samme feilene på nytt. Morsom, godt spilt og finurlig laget, da den voksne damen spiller seg selv som tenåring. Og en sånn liten fordekt kjærlighetsfilm som passer fint til TIFF
I tillegg skrev jeg langt og usedvanlig godt om både Margaret og Gatekeepers, to filmer som var av favorittene mine på festivalen, men grunnet en liten syntax-feil i definisjonslista mi valgte WordPress i all sin vennlighet å slette denne teksten (går ikke verden fremover?!). Det var veldig gode filmer, les om de en annen plass.
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2013/02/tiff-2013/trackback/
Abonner på innlegg