Lars Saabye Christensen har skrevet en rekke oppvekstromaner fra etterkrigstiden i Oslo, og sånn sett skiller ikke Maskeblomstfamilien seg mye ut fra resten av forfatterskapet. Men der stopper de fleste likhetstrek.

I maskeblomsfamilien møter vi en overklassefamilie i 60-tallets Oslo, preget av fortielser, løgn og et sterkt behov for å opprettholde en fasade. Vi følger bokas forteller fra 12-års alderen og opp gjennom ungdomstiden, og det blir etterhvert klart at alt ikke er som det skal være verken med familien eller fortelleren.

Boka er mørkere enn hans andre bøker, og i motsetning til hans andre bøker blir vi aldri helt klok på fortelleren, selv på slutten er det flere ubesvarte spørsmål. Flere ganger blir vi presentert med alternative historieforløp, så vi vet aldri hva som er sannheten. Noe som også gjenspeiler fortellerens forhold til sin egen familie.

En dyster bok om en dyster oppvekst, og i grunn en facinerende historie. Personlig likte jeg den mye bedre enn jeg hadde trodd jeg skulle, spesielt med bakgrunn i at jeg ikke syntes “Halvbroren” var så bra som alle skulle ha det til.

Den anbefales fra disse kanter, og les gjerne også Ellens omtale av boka.

Én kommentar:

1. Jeg synes det var en merkelig historie om en merkelig gutt. Det var en bok jeg fikk litt gåsehud av.

   “Halvbroren” var treg i begynnelsen, men likte den veldig godt da jeg hadde kommet meg over halvveien.

   
   Sa Ellen Monday 20. December 2004 klokka 22:31 | #

Kom med en kommentar

Trackback? http://vaj.no/2004/12/maskeblomstfamilien-av-lars-saabye-christensen/trackback/

Navn (obligatorisk)

E-post (vises ikke, gis ikke bort) (obligatorisk)

Websted