Cela vant Nobelprisen i litteratur i 1989, og Bikuben er hans mest kjente bok. Det er også en bok jeg har hatt stående i hylla i flere år etter at jeg ikke klarte / gadd å fullføre den forrige gang jeg prøvde.
Boka er satt i Madrid noen dager i 1942, og handlingen utspilles i stor grad i og rundt caféen til Dona Rosa, altså Bikuben. Boka skildrer samfunnet og menneskene i de første årene etter den spanske borgerkrigen, og de første årene av Franco-regimet i Spania. Den er skrevet i en veldig realistisk stil, og skildrer de stort sett fattige, desperate og motløse menneskene rundt denne caféen inngående.
Boka er satt sammen av en mengde (en stor mengde!) snapshots av personer og hendelser, som til sammen gir et veldig bra bilde av situasjonen i landet i denne tiden, men det er også det som gjør den litt vanskelig, og tidvis nesten uutholdelig å lese. En plass så jeg skrevet at det introduseres mellom 250 og 360 forskjellige personer i boka, fordelt på ca. 230 sider. Om man ikke virkelig går inn for det er det tungt å henge med i utviklingen til disse, og relasjonene mellom dem, i stor grad.
Jeg fant tidlig ut at jeg bare ville lese den nettopp som en samling snapshots fra en spesiell by i en spesiell tid, og ikke en gang prøve å gjøre noe mer ut av det. Dette gjorde sikkert at jeg fikk mye mindre ut av boka enn jeg kunne, og at jeg var veldig glad når jeg endelig ble ferdig i går kveld. Tross dette er det likevel den type bok du er glad for at du har lest når du har gjort det, selv om det var litt tungt å komme dit.
Boka var forøvrig forbudt i Spania i veldig mange år, selv om den ikke kritiserer Franco-regimet på noen direkte måte, og den er heller ikke lengre å få i norsk (eller dansk) versjon. Coverbildet over er derfor fra den engelske versjonen.
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2005/02/bikuben-av-camilo-jose-cela/trackback/
Abonner på innlegg