Det er tydeligvis tiden for småabsurde konsertopplevelser for tiden. Cat Power på fredag begynte svært bra, og jeg bestemte meg for å kjøpe inn noen plater av henne i nærmeste fremtid. (Dog sjekket jeg kontoen dagen etter, og det ble overtydelig at dette er noe jeg ikke vil gjøre likevel).
Etter hvert ble det tydlig at Mrs. Cat ikke var helt edru, en observasjon som ble understøttet av at hun drakk Whisky rett fra flaska, på beste rock & roll-manér. Låtene ble lengre, og pratingen mellom låtene ble i alle fall lengre. På et tidspunkt fikk hun hele salen til å sette seg på gulvet, for det var noen småfolk bak som ikke kunne se. Fortsatt en hyggelig og bra konsert. Så skal hun spille et solonummer, og bandet går av scenen. Nå har hun begynt å bli så seriøst dritings at det er vanskelig å spille. Låta varer i rundt 10 minutter, med mumling i mikrofonen, og forsiktig, småforvirra klimpring på piano. Denne låten blir etterfulgt av en kvarterslang mumlet monolog, som jeg er sikker på at ingen hørte. Jeg snappet opp noe om selvmord og leting etter sprit.
Etter dette ser bandet det nødvendig å entre scenen igjen, for å redde æren. Cat Power er ikke helt med på dette, og går av scenen. To minutter etter, mens bandet står og jammer og sannsynligvis ikke helt vet hva som skal skje, kommer hun tilbake igjen. På samme tid kommer det en fyr opp på scenen. Øyensynlig bare en tilfeldig publikummer, men i ettertid tror jeg han kanskje måtte ha en eller annen forbindelse til bandet. Men jeg vet ikke. Han og damen begynner å kysse litt (!), før han setter seg ved pianoet og blir med på jammingen. Som en gjengjeld går nå Cat Power ut i salen, og setter seg midt på gulvet og synger sangen sin. Dette blir en veldig kul låt, og hele konserten tar seg opp igjen. Cat Power går tilbake på scenen. låta avsluttes og bandet går av scenen igjen. Det tror jeg damen også hadde tenkt, før hun ser det ensomme trommesettet stå der helt alene, og hun setter seg bak og begynner å bevise at hun ikke er mye til trommis, i alle fall ikke i gørrfylla. På samme tid går teppet igjen foran scenen, det blir stille bak trommene igjen, og musikk begynner å bli spilt i lokalet. Noen i publikum er irriterte, andre syntes det var en veldig bra konsert. Det synes egentlig jeg også, men svært, svært absurd.
Søndagen var det de skjeggete menn i Grandaddy på samme sted. Dette ble, som alltid, en svært god konsert med et svært takknemlig publikum, noe også bandet satt stor pris på. Det er ikke mye å si om konserten annet enn at de spilte en god blanding av gammelt og nytt, og at jeg fikk oppfylt ca alle mine låtønsker. Et høydepunkt var avslutningen med “He’s simple, he’s dumb, he’s the pilot”. Min favorittlåt og favorittlåttittel av bandet.
Etter det en stille øl, og jeg har avsluttet semestrets konsertsesong.
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2003/06/konserter-cat-power-og-grandaddy/trackback/
Abonner på innlegg