Jeg har ingen forhold til Mötley Crue, annet enn at jeg absolutt ikke kan fordra noe av det de noengang har laget, men hva leser man ikke når man har det for hånden? Dette er selvbiografiet til bandet, skrevet med hjelp av Neil Straus.
Nå er det heller ikke spesielt essensielt at man liker Mötley Clue for å lese denne, da det er god gammer rockmytologi som uansett er underholdende å lese om bandet er Mötley Clue, Led Zeppelin, Rolling Stones eller andre. Her er 400 sider med ekstravagant festing, totalt uansvarlig omgang med det som er av farlige substanser, skandaløs behandling av kjærester, venner, familie, og kilometervis med groupie-hardkjør (høhø).
Boken er lagt opp kronologisk, og fortelles vekselsvis av bandmedlemmene og noen andre kjernepersoner. Jeg koste meg stort sett, men mot slutten ble det litt tregt å lese, sikkert fordi det er vanskelig å holde engasjementet oppe for et band man i utgangspunktet ikke liker, og litt fordi Tommy Lee bruker ordet “dude” en anelse for ofte.
The people you wanna have overdose on drugs never would! Like Motley Crue would never fucking overdose man, never! You could put them in a room with two tons of crack. They come out a half an hour later, “Rock on man!” “Shit, they’re still alive. Fuck! They’re probly gonna make another double-live album now, God dammit!” -Denis Leary
Sa toffen
Friday 29. August 2008 klokka 2:24 | #
Trackback? http://vaj.no/2008/08/the-dirt-av-by-tommy-lee-vince-neil-mick-mars-nikki-sixx-og-neil-strauss/trackback/