Dette skulle visst bli året for forskjellige operativsystemer for meg. Forrige juleferie fikk jeg i noen ledige øyeblikk satt opp Ubuntu på en ordentlig PC, og merket litt til min forundring at de tingene jeg tidligere hadde mislikt med Linux i stor grad var blitt borte. Og til enda større forundring fant jeg ut at brukeropplevelsen jeg ble tilbudt var så mye mer tilfredsstillende enn det jeg var vant med fra Windows.
Ikke bare så det bedre ut og var mye kjappere, men det ga meg også noen nye måter å jobbe mer effektivt på. Bare det å kunne jobbe direkte på serverne på jobb via SSH direkte i filutforskeren, heller enn å bruke FTP-programmer eliminerte mange timer totalt sett med kjedelige oppgaver. Resultatet var at jeg etter en måned gikk helt bort fra å bruke Windows i mitt daglige arbeid. Noen ting var verre, men tilstrekkelig mange ting var så mye bedre at det totalt sett ga mest mening.
Så kom en overraskende twist. En tilfeldig dag på jobb for et par måneder siden fikk jeg beskjed fra en kollega om at det var en ledig MacBook Pro på huset. Den hadde blitt levert inn grunnet en feil, orginal eier fikk ny, men så ble feilen rettet like etterpå. Så med bakgrunn i mine eksperimenteringer med andre operativsystemer sa jeg at jeg ville prøve den, og fikk den.
For å ta konklusjonen først så bruker jeg nå denne maskinen i det daglige, ikke Linux-boksen, og heller ikke XP-boksen (som riktignok er samme boks). Så med bakgrunn i at jeg har jobbet med tre operativsystem i år, her er mine grunner til å skifte enda en gang.
Grunnen til at jeg nå bruker Mac
En grunn er jo at man ikke leverer fra seg en MacBook Pro når man får den om man ikke må. Is mine now.
Ellers vil man kanskje tro at dette først og fremst er fordi OS X er så skinnende og vakkert, men det er bare delvis sant. Operativsystemet er skinnende og vakkert, funksjonibelt og intuitivt, men det var i grunnen min Ubuntu-installasjon også. Faktisk så var overgangen fra Linux til OS X temmelig liten, rett og slett fordi alt jeg var blitt vant til i Linux fungerte tilnærmet likens i OS X. Operativsystemene deler flere røtter, men i tillegg er det tydelig at Linux-desktopene i senere tid i stor grad blir modellert etter OSX, ikke etter Windows – se eksempelvis store deler av KDE 4.
Grunnen er rett og slett de små ting, som tildels ble verre da jeg jeg oppgraderte til nyeste versjon av Ubuntu, spesifikt:
- Lyd: Her skjedde det mye rart etter oppgradering. Mikrofonen sluttet å virke, så jeg måtte inn i XP for å bruke Skype. Flash og flashfilmer ville ikke gi meg lyd hvis jeg hadde spilt musikk i samme session. Og musikk ville ikke virke om jeg hadde sett en Youtube-film i samme session.
- Jeg bruker ofte mange skjermoppløsninger og skjermer på en dag. Stort sett ekstern skjerm når jeg jobber på plassen min, og laptop-skjerm eller prosjektør i møter. Dette fikk jeg til, men dette med skjermer kostet meg mange timer med plunder, og når jeg fikk en rutine på det var det ikke veldig lettvint.
- Hibernate / ventemodus. Det bare fungerte ikke. Det fungerte forøvrig også veldig dårlig under XP.
Dette har jeg ingen problemer med på Mac, og i tillegg er det noen småting som har med hardware å gjøre som jeg liker bedre:
- Selv om min PC var en av Lenovos toppmodeller (T60p), er skjermkvaliteten og lysstyrken ikke sammenlignbar i det hele tatt. Det er mye mer behagelig å jobbe med skjermen på MacBook Pro-en.
- Å kunne bruke to fingrer for å scrolle i sider, på en større trackpad, er veldig lett å bli vant til, og veldig vanskelig å venne seg av med.
Det er faktisk ikke mer.
Grunnen til at jeg likevel savner Linux litt
Det er veldig mye programvare til Linux som er fritt og gratis, og som kan gjøre mange magiske ting for deg. Det har du i mindre grad på Windows, og i enda mindre grad på Mac. I tillegg er det rørende lett å installere denne programvaren.
Jeg er også mye mer ideologisk nær Linux – Apple er et minst like råttent selskap som Windows når det kommer til å låse forbrukere inn i én programvare (og i tillegg nå ett sett maskinvare), og jeg kan ikke lengre stå med like hevet hode å argumentere for hvorfor fri programvare er bedre, når jeg ikke bruker det selv.
Relatert til dette: det er mye morsommere å følge med på hva som skjer innen Linux. Jeg leser fortsatt flere Linux-blogger, og jeg heier fortsatt. Jeg leser ingen Apple-blogger.
Grunner til å savne Windows
Tja, det eneste jeg faktisk kommer på er at det er alt for mange utrolig irriterende fanbois i både Linux- og Epleland, som stort sett forpurrer enhver seriøs diskusjon om forskjellige operativsystemers fordeler og ulemper. Windows har ingen av disse, sett bort fra Steve Balmer da, som i seg selv jo er en god grunn til å bruke noe annet enn Windows:
Utfallet av mine eksperimenter er altså en knepen seier til Apple over Linux, og Windows tapte denne runden også. Fortsettelse følger forhåpentligvis.
5 kommentarer:
-
Interessant og morsom betraktning av de forskjellige systemene. Selv skulle jeg selvfølgelig sett deg fra Mac OS X til Ubuntu, men jeg bør vel strengt tatt bare holde kjeft selv.
Grunnleggeren av Ubuntu, Mark Shuttleworth, har uttalt at Ubuntu må bli like sexy som Mac OS X. Det ser jeg fram til.
Sa Martin Bekkelund Monday 27. October 2008 klokka 14:47 | # -
Jeg henger godt med på de tre ankepunktene du har med Ubuntu, men du kan se fram til forbedringer i Ubuntu Intrepid. I alle fall i forhold til hibernate og skjerm. Lyd er fortsatt noe belemret med små problemer nå og da. Tror dette skyldes bruk av pulseaudio og at ikke alle program støtter dette ordentlig ennå. Det har blitt bedre. Ikke bare lyd, men også f.eks. webcam. Min Skype kan nå endelig vise video, og jeg har tro på at alt blir ennå bedre videre framover i tid. Selv om jeg nå har sagt det i over 10 år. ;-)
Jeg regner med at du ikke legger Linux-hatten helt på hylla.
-
Martin: Shuttleworth sine betraktninger er noe av det jeg liker best å lese i Linux-verdenen. Han er stort sett veldig reflektert, ærlig og edruelig når det kommer til de utfordringer Linux på desktop har. Mye på grunn av han jeg tror jeg Ubuntu vil nå mye lengre enn det har nå.
Lon: Ja, min relativt korte erfaring tilsier at ting blir bedre ganske fort i Linux-land. Når det kommer til lyd ble dette imidlertid verre med overgangen fra Ubuntu 7.10 til 8.04, men det skyldtes som du sier nok heller en strategisk overgang til Pulseaudio, for å gjøre ting bedre i fremtiden. Jeg hører også flere på jobb si at mange av disse tingene er bedre løst i Linux Mint, som er basert på Ubuntu 7.04, men med en del egenutviklet software i tillegg. Jeg hadde tenkt på en overgang til Mint før jeg fikk en Mac.
Og jeg regner med at Linux-hatten en gang i fremtiden kommer tilbake på, kanskje i form av en EEE-aktig PC med en spesialsydd distro på, eller kanskje i form av en mobiltelefon. Inntil da satser jeg på at fri programvare tar over applikasjon for applikasjon, som har skjedd med browsere, bloggeplatformer, og mer og mer innenfor publiseringssystemer generelt :)
-
Nja, Eee… Har du prøvd tastaturet på en slik liten tass? Jeg tror ikke det er tingen for min klumpete fingre i alle fall. Liten boks tar jeg gjerne, men jeg er blitt mer og mer skeptisk til små tastatur.
-
Mm, mitt forhold til EEE-ene er egentlig verd en bloggpost i seg selv, men here goes:
Når 700 kom ville jeg ha den umiddelbart, men den var ikke lansert i Norge.
Når den så ble lansert i Norge hadde 900 blitt lansert i andre land, så jeg måtte vente igjen.
Når 900 kom til Norge ble 901, med mye bedre batteritid, lansert i andre land.
Når 901 kom til Norge ble 1000 lansert i andre land, med et bedre tastatur.
Nå er 1000 på vei til Norge, men de har lansert S101 i andre land.
Og i tillegg må vi vente ekstra på at de lanserer Linux-modellene sine også, og S101 har blitt så dyr (6.000+) at det nå faktisk ser ut til at jeg blir å gå helt bort fra å kjøpe meg en EEE, enda jeg har vært i markedet for en sånn en veldig lenge.
Sannsynligvis blir jeg nå å kjøpe en ny, vanlig laptop, sikkert en Macbook, og droppe minimaskin til jeg finner en mobiltelefon (iPhone / G1 / annen Android) som duger.
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2008/10/min-overgang-til-mac-nok-en-biter-i-sjiten/trackback/